Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Anne Inga Hilsen
2006-02-10  endret 2009-12-29

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Kronikk:

Livsfasepolitikk i Trygdeetaten.

Et av de nasjonale forsøks- og utviklingsprosjektene under Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet har vært «Livsfasepolitikk i Trygdeetaten». Prosjektet har vært et samarbeid mellom Senter for seniorpolitikk (SSP), Arbeidsforskningsinstituttet(AFI) og Trygdeetaten, og pågått i perioden 2003–2005.

Prosjektet baserer seg på metoden aksjonsforskning som er en deltakerbasert prosess der forskerne og feltet møtes til en gjensidig utforskning av handlingsmulighetene, for å utvikle ny kunnskap og praksis. Hensikten med prosessen er å styrke deltakernes egen handlingsevne. Aksjonsforskningen er basert på premisser om at mennesker i utgangspunktet er kompetente. Forskningens oppgave er å understøtte utvikling av bedre og mer demokratisk praksis. Deltakernes virkelighetsforståelser er utgangspunktet for endringsprosessen. Uten deltakernes medvirkning vil løsningene heller ikke være basert på den bredeste og beste problemforståelsen (Elden 1983).

Nedenfra og opp.

I livsfaseprosjektet i trygdeetaten har de ansatte på de deltakende kontorene deltatt i prosessen hele veien. Prosjektet var et nettverkssamarbeid mellom fylkestrygdekontoret, arbeidslivssenteret og ett lokalt trygdekontor i tre fylker. Sammen og hver for seg definerte de innsatsområdene for prosjektet, utviklet handlingsplaner og gjennomførte disse. De lokale deltakerne utgjorde kjernen i prosjektet. Forskerne bidro med prosesskompetanse, erfaringer fra utviklingsarbeid i andre virksomheter, fagkunnskap og forskningsmetoder.

Bakgrunnen for utvalg av deltakerenheter var formålet om spredning av kunnskap og ny praksis på livsfaseområdet. I den sammenheng ble prinsippet om bredde viktig for utvalg av deltakerenheter. Trygdeetaten har tidligere erfaringer med at et seniorprosjekt gjennomført i kun ett fylke, ikke førte til erfaringsspredning til andre fylker og etaten for øvrig (Lahn 1999). Et avgrenset prosjekt hadde liten påvirkning på systemet som helhet. Prinsippet om bredde er årsaken til at ni kontorer i ulike fylker ble valgt ut til å delta i prosjektet.

Det ble tidlig opprettet en møteplass mellom Rikstrygdeverket (RTV) som overordnet etat og AFI/SSP for koordinering, rapportering og diskusjon av aktiviteter og fremdrift i prosjektet. En slik møteplass muliggjorde gjensidig rapportering og erfaringsutveksling mellom prosjektet og trygdeetatens overordnede livsfasearbeid. Prinsippet om ulike nivåer var årsaken til at enheter både på nasjonalt, fylkes- og lokalt nivå ble involvert. For å unngå at prosesser blir stoppet på grunn av manglende formell autoritet til å fatte beslutninger ble de ulike nivåene i etatens hierarkiske system representert.

Prosjektet var basert på bred medvirkning og nedenfra-opp prosesser. Lokal god praksis ble utviklet og spredd gjennom felles møteplasser som nettverkssamlinger og rapporteringsmøter med RTV.

Gode eksempler.

Samtidig som prosjektet kan vise til en rekke gode eksempler på lokal praksis som bidro til å synliggjøre de eldres ressurser og utviklingsmuligheter i trygdeetaten, møtte prosjektet også på en del hindringer. Utviklingsarbeid krever både behov og vilje til forandring. Jo mer de lokale enhetene identifiserer lokale problemer og utvikler tiltak og praksis, jo mer blir systemet utfordret. Medvirkningsbasert utviklingsarbeid innebærer en særlig utfordring for en hierarkisk, byråkratisk linjeorganisasjon som trygdeetaten. Sentral styring og kontroll utfordres av lokale initiativer og en nedenfra-opp organisering. For et aksjonsforskningsbasert utviklingsprosjekt er disse utfordringene sentrale å håndtere. Hvis lokale løsninger og sentralisert kontroll kommer på kollisjonskurs, kan dette brukes som eksempler for å konfrontere linjen og utfordre etatens forpliktelse i prosjektet (Thorsrud 1981). Selv om etaten innledningsvis uttrykte stort engasjement og forpliktelse, og prosjektets mål i stor grad understøttet trygdeetatens livsfasepolitiske mål, opplevde vi at praksis var mer vekslende.

Lederforankring.

En av utfordringene for prosjektet var lederforankring. Her opplevde vi at etaten sendte svært blandede signaler. Selv om RTV uttrykte at de prioriterte prosjektet og forventet at lokal ledelse deltok, opplevde vi ved flere anledninger at etaten prioriterte ledelsesressursene annerledes i praksis. Ledermøter ble lagt på kolliderende tidspunkt til avtalte aktiviteter i prosjektet, ledere ble ikke fulgt konsekvent opp på prioritering av delmål tre gjennom styringsdialogen (etatens struktur for ledersamtaler), selv om dette var en forutsetning for prosjektet. Økonomiske prioriteringer blokkerte lokale handlingsplaner. Disse forholdene ble tatt opp i rapporteringsmøtene med RTV uten at det endret situasjonen særlig, og det ble tatt opp i møter med trygdeetatens sentrale medbestemmelsesapparat (EMBA/SAMBA), der AFI deltok jevnlig. Etter de innledende møtene deltok ikke etatens ledelse på den delen av møtene der prosjektet ble lagt frem, og selv om arbeidstakerorganisasjonene uttrykte stor støtte, manglet fortsatt topplederforankringen.

Selv om ikke alle de lokale initiativene nådde frem, har prosjektet likevel bidratt til å støtte opp under bedre lokal praksis og større verdsetting av seniorressursene i trygdeetaten. Gjennom arbeidet med intensjonsavtalens delmål tre; øke den reelle pensjoneringsalderen, har deltakerkontorene blitt støttet i sin rolle som godt eksempel og god hjelper for norsk arbeidsliv. Ved å velge en konstruktiv samarbeidslinje har prosjektet bidratt til å stimulere til et godt arbeidsmiljø og en god personalpolitikk i deltagerenhetene, og slik gjøre det attraktivt for den enkelte arbeidstaker og den enkelte virksomhet å forlenge yrkeskarrierene. Hvor langt man kunne kommet med en tydeligere konfrontasjonslinje er umulig å si. Samarbeid er sentralt for å skape handlingsrom, og det viktige er hvordan dette handlingsrommet brukes til å skape nye og bedre praksis.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud