Arbeidsglede:

- Det er morsomt å jobbe

- Jeg skal først snakke med legen vår og etterpå skal jeg på trening, så jeg har det litt travelt, sier Ellinor Erkenbølling (67), institusjonssjef på Uranienborghjemmet i Oslo. Det blir likevel tid til litt småprat her og en klem der.

- Vi sliter mest med å få tak i sykepleiere med god kompetanse og som er villige til å ta ansvarshavende vakter på en post. Det vil si å være nær pasientene og delta i stell. Jeg er opptatt av kvalitet, sier Ellinor Erkenbølling. Hun snakker med dialekt preget av oppveksten i Leikanger på Vestlandet, 29 år i Kanada og de siste 15 årene i Oslo. 

Utdanning hele livet

  Da hun kom til Kanada som ung sykepleier i 1966 fikk hun ikke godkjent utdanningen fra Norge og jobbet derfor som hjelpepleier i noen år. Hun tok de eksamenene hun manglet og fikk godkjenning som sykepleier, selv om hun måtte lære seg fransk fordi utdanningen var i fransktalende Québec. Senere tok hun fire års utdanning på universitetet ved siden av jobben, ble familieterapeut og fikk en cand mag grad, i tillegg til utdanning i ledelse og administrasjon. - Jeg ledet en institusjon for pasienter med alzheimer og demens i 20 år. Alt jeg har gjort har hjulpet meg videre, og jeg har aldri forlatt en jobb der jeg ikke har lært noe, sier hun.  

Kulturforskjeller

  - I Kanada lærte jeg mye om ulike kulturer, og som jeg har god bruk for nå. Det er godt å kunne fortelle ansatte med annen kulturell bakrunn enn norsk, at jeg har vært i samme bås som dem, sier Erkenbølling.   Etter å ha vært borte fra Norge i 29 år følte hun at hun ikke lenger kunne det norske samfunnet. - Da jeg kom tilbake i 1995 begynte jeg derfor på norskkurs, og jeg tok utdanning i helse- og sosialadministrasjon. Jeg fikk ni av ti stillinger jeg søkte på, sier hun. Først arbeidet hun på Uranienborghjemmet, senere på Majorstunet. Et år var hun i Leikanger og fulgte arbeidet med et nytt sykehjem der fram til åpningen.  

Tunge og lette arbeidsoppgaver

  - De tyngste oppgavene på et sykehjem er med pleietrengende slagpasienter som må mates med sonde, snus i sengene, dusjes og stelles. Dette arbeidet er fysisk tungt og det må alltid være to pleiere som jobber sammen, men det er også psykisk tungt. Vi har ingen sykepleiere i høy alder som arbeider med dette, sier Ellinor Erkenbølling.   - Finnes det noen mulighet for at de eldste pleierne kan ta færre tunge og flere lettere oppgaver, og slik kanskje kunne fortsette lenger i jobben?   - Gravide får tilrettelagt jobben slik at de kan arbeide lengst mulig. Men slike ordninger er vanskelige og krever ekstra ressurser økonomisk. Men det er klart at det kunne vært mulig. De letteste oppgavene er å re senger, ta ansvar for frokosten, legge medisiner, mate pasienter eller sitte sammen med beboerne under måltidene, sier hun.  

Aldersgrenser

  Sykepleiere kan gå av med full alderspensjon når de er 65 år, som ledere når de er 67. - Pensjonsalder bør være individuelt og folk må få lov til å slutte når de selv føler for det. Vi trenger ingen øvre aldersgrenser. Jeg synes det er morsomt å jobbe, og jeg føler ikke aldersforskjellen, de fleste her er i 50-årene. Men det er viktig å jobbe med noe en trives med. Det er derfor jeg sier ja til å fortsette, ellers hadde jeg ikke jobbet. Jeg lærer noe hver dag. Men en senior har også erfaring, kunnskap og stødige holdninger. Dette er ting vi lærer mens vi vokser, sier Ellinor Erkenbølling.
blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud