Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower. (Foto Manpower)

Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower. (Foto Manpower)

Likestilling:

Effektive, trivelige og med god stemning

Stikkordene kjennetegner likestilte arbeidsplasser, i følge Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower. Og Norge er kommet lenger enn Sverige. Men gjelder likestillingen kun mellom kjønn, eller gjelder den både kjønn og alder?

I en pressemelding skriver Manpower følgende om årets Work Life undersøkelse: ”Vår undersøkelse viser at medarbeidere som arbeider på likestilte arbeidsplasser, oftere beskriver arbeidsplassene sine som effektive, trivelige og at det er god stemning der. Det forteller meg at likestilling på arbeidsplassen vil merkes på bunnlinja i bedriften”.

 

- Er ikke aldersspredning en like viktig faktor som kjønn for likestillingen på en arbeidsplass?

- I denne undersøkelsen har vi kun spurt i forhold til likestilling og kjønn. Men jeg snakker ellers ofte om den demografiske utviklingen i samfunnet, om at det er viktig å integrere alle generasjoner. Det blir viktigere nå enn før, sier Maalfrid Brath til seniorpolitikk.no.

 

18 prosent av de kvinnelige studentene i Norge og 35 prosent i Sverige forventer at de kommer til å bli diskriminert i sitt fremtidige arbeidsliv på grunn av sitt kjønn.

 

- Hvordan tror du forventninger påvirker karrierevalg tidlig, men også senere i livet?

- Studenter har allerede valgt en utdanning, og utdanning påvirker yrkesvalg. Vi har spurt om like muligheter for faglig karriere, ikke bare for lederkarriere. Å svare på resten av spørsmålet ville bare blitt en refleksjon, sier hun.

 

Mest og minst likestilt

Kvinner i utdanningssektoren opplever ifølge undersøkelsen, arbeidsplassen sin som likestilt, i motsetning til kvinner i mannsdominerte yrker som industriproduksjon, bygg og anlegg. Der kvinnene mener at de ikke har den samme muligheten til å bli sjef som mennene. Flere menn enn kvinner ”ønsker å bli sjef så fort som mulig”, mens tallet er mer likt når det gjelder spørsmålet om å bli sjef i løpet karrieren.

 

Samtidig trekker kvinner født på 1960 og 1970-tallet ned gjennomsnittet når det gjelder kvinners vilje til å bli sjef. Det er i disse aldersgruppene det er størst forskjell mellom menn og kvinner.
 

- Dette er kvinner i 40-50-års-alderen. Hva tror du er årsaken?

- De som er født på 60-tallet, er kanskje blitt mer realistiske av å være ledere, og ser det kanskje som en krevende oppgave. Kvinner har i større grad enn menn valgt en fagkarriere enn en lederkarriere. Vi ser også at det ofte er mannens jobb som prioriteres når man skal velge om det er mor eller far som skal være hjemme med små barn. Mens det er mennene fra 1960- og 70-tallet som fyller de fleste lederposisjoner i dag, sier Brath.

Menn ikke diskriminert

Ifølge undersøkelsen føler nesten ingen av mennene seg diskriminerte. Kvinnene derimot er mest misfornøyde med følgende:

  • muligheten til å bli sjef
  • muligheten til å få samme lønn for samme arbeid
  • muligheten til karriereopprykk

- Hva betyr likestilling for kvinners og menns lønnsutvikling og til slutt for hva de får utbetalt i pensjon?

- Flere menn enn kvinner velger yrker som fører til yrker, som gir mulighet for lederjobber og tjener dermed mer. Kvinner velger offentlig sektor og fagkarrierer. Jeg tror vi bør legge til rette for at flere kvinner må kunne komme tilbake og bli ledere etter at de er ferdige med småbarnsperioden. Arbeidsgivere bør få øynene opp for den ressursen som ligger i disse medarbeiderne, sier Maalfrid Brath.

Manpowers Work Life-undersøkelse ble gjort i september 2010 i samarbeid med Kairos Future. 4.573 personer svarte på undersøkelsen i Norge, 8.256 personer i Sverige. De fleste som har svart på undersøkelsen er registrert med profil hos Manpower.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud