Ragnild Heggen vil knekke myter. (Foto Rådet for psykisk helse)

Ragnild Heggen vil knekke myter. (Foto Rådet for psykisk helse)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Astri Vannebo
2010-03-25  endret 2010-03-25

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

IA-arbeid:

Et folkeløft mot depresjon!

Om ti år er depresjon vår største folkesykdom. Mener vi alvor i kampen mot sykefraværet, er det bare å stå på. For mange er det best å være i arbeid, selv om livet har gitt en trøkk, mener Ragnhild Heggen i Rådet for psykisk helse.

Ragnhild Heggen, kommunikasjonssjef og konstituert generalsekretær i Rådet for psykisk helse beklager å måtte konstatere at myter og fordommer altfor ofte kommer i veien. Mytene er seiglivede, og rammer de mange med ulike psykiske lidelser. Ikke minst rammer de eldre arbeidstakere, som på toppen utsettes for fordommer som går på alder. Altfor mange er av den oppfatning at en eldre arbeidstaker som kan ha vært borte ei tid pga sykdom, og kanskje til og med pga psykiske plager, er umulig å sette til noe fornuftig igjen.

– En tror at en må lete fram arbeidsoppgaver til dem. Det er bare tull! Tenk heller kompetanseheving, utdanning og kurs. Det er jo også noe folk ønsker seg. Å ta feil av folks evner til å arbeide og til å yte, er en av de største tabbene flere ledere gjør! Sier hun.

 

Mennesker som sliter psykisk oppgir arbeid som noe av det viktigste for å kunne leve et godt liv. Det er viktig for sosial deltakelse, for følelsen av å bety noe, for økonomisk trygghet og for tilgang til nettverk. Mange ønsker å være med, men opplever å ikke slippe til fordi mange arbeidsgivere ikke gir dem sjansen, ganske enkelt fordi mytene henger i.

 

Men, mytene står for fall

I alle fall om det er opp til Ragnhild Heggen, som anser det å knekke myter som en av sine hovedoppgaver. Det kan være myter om alt fra at det er «så forferdelig vanskelig» å ha funksjonshemmede folk på arbeidsplassen og at de er mer «kranglevorne» eller «mer utagerende enn andre», til at de «bidrar til å høyne sykefraværet».

           

Særlig mindre organisasjoner vegrer seg for å påta seg arbeidsgiveransvar for folk de mistenker ikke å kunne gi 100 prosent.

– Helt feil, sier myteknuseren og mener det må bli slutt på at man setter likhetstegn mellom inkludering og høyt sykefravær.

– Slike utspill virker stigmatiserende og utestengende. Tvert imot har vi mange eksempler som viser det motsatte, nemlig en stor grad av arbeidsglede og lojalitet. Et arbeidsliv som stenger folk ute og slenger døra i ansiktet på folk slik at de mister motet, gjør dette ofte på helt feil grunnlag, bunnet i egne fordommer om folks arbeidsevner. Og NAV hjelper til, ved å hjelpe dem over på trygd, snarere enn å hjelpe dem ut i arbeid, mener Ragnhild Heggen. Som kommunikasjonsmenneske mener hun det trengs en massiv innsats for å utfordre myter og fordommer.

– Aller verst er mytene som hersker omkring uføreproblematikken. Dette er ofte folk som aldri har fått prøve seg i arbeidslivet! De kom aldri inn, understreker hun og mener at nær sagt alle med nedsatt funksjonsevne kan utføre ordinært arbeid, noen i reduserte stillinger, dersom forholdene legges til rette, sier hun.

 

Disse diffuse plagene

Depresjoner og «diffuse plager» rammer folk i alle aldre, og andelen av sykefravær som skyldes depresjoner øker. Men sykmelding og passivitet kan gjøre vondt verre, i alle fall for mange med lettere og moderate psykiske lidelser og livsutfordringer, mener Ragnhild Heggen. Hun hevder at samfunnet må komme gryende depresjoner i møte, med tilbud om meningsfylt arbeid og gode mestringsprogrammer, snarere enn med medisiner fra fastlegen.

– Om det virkelig satses på å forebygge depresjon, vil det både bidra til at færre blir deprimerte og til at færre gryende eller lettere depresjoner får utvikle seg og bli vedvarende eller tyngre. Hvorfor ikke legge seg i forkant, her? Spør hun.

 

Tendensen er veldig tydelig, den rammer i økende grad også yngre grupper, som gjerne havner innenfor det noe uklare begrepet «diffuse lidelser». Som talskvinne for «alle» med psykiske lidelser, mener Ragnhild Heggen det er klokt ikke å putte alle psykiske lidelser i en eneste stor sekk, men å se på depresjoner og angst særskilt. For sammenlignet med andre typer lidelser, finner vi ingen tilsvarende økning i omfanget i disse andre gruppene. Den store økningen ligger i angst og depresjoner. Det er her hun mener det gjelder å gjøre noe målrettet.

– Vi vet at det å ha en jobb å gå til vil kunne redusere følelser av ensomhet, som så lett kan gi grobunn for en gryende depresjon, som igjen ofte blir møtt med medisinske tiltak hos fastlegen. I neste omgang er depresjonen kanskje blitt mer framskredet og forverret, tror Ragnhild Heggen.

           

Hun er enig i at det er viktig å ha oppmerksomheten rettet mot alle de tre delmålene i IA-avtalen. Men siden debatten om sykefraværet (delmål 1) drøftes på alle bauger og kanter, og siden delmål 3 – å øke den reelle pensjonsalderen – synes å være det eneste hvor en kan innkassere en viss seier, hadde hun håpet på noe mer støy omkring det siste delmålet (delmål 2) – eller en revitalisering av debatten – når IA-avtalen skulle evalueres med tanke på en ny avtaleperiode.

 

Stor ståhei for ingenting?

Hun stjeler gjerne litt fra Shakespeare når hun forteller at hun akkurat nå sitter igjen med en følelse av «Stor ståhei for ingenting».

– Riktignok har vi endt opp med noe som er bra, ikke minst en sterkere forpliktelse for alle parter. Men jeg hadde håpet på noe mer enn det. Når virkemidlene ikke virker som de skal, så skulle jeg ønske at vi kunne tenke helt nytt, sier Heggen. Hun er nemlig hellig overbevist om at hvis dørene i arbeidslivet ble åpnet for «hennes folk», ville de kunne bidra som bare det!

 

– En tanke utålmodig, kanskje?

– Når vi fortsatt har kommet såpass kort, synes jeg det er på sin plass å være utålmodig. Jeg skjønner ikke at ikke flere er det! sier hun. Den gjennomsnittlige nyhetsmottaker hører mest ord om at sykefravær eller antall trygdede har økt eller ikke økt. Prosenter går opp og ned, og nye prognoser henger med som best de kan. Ragnhild Heggen vedgår at statistikker tidvis kan skape interessante diskusjoner.

– Men for meg er ikke dette det sentrale. Utgangspunktet for alle oss som ønsker inkludering, er at de fleste av dem som skyves over i uførhet kan stå i jobbene både lengre og med større andeler enn hva de forventes å kunne gjøre, sier hun, lite begeistret for tallrytteri. Hun sier det heller sånn: Det er altfor mange som faller utenfor som det er!

           

Gjestebud

På sin myteknusende ferd ynder hun å møte folk ansikt til ansikt. Gjennom Rådet for psykisk helse inviteres det hyppig til såkalte gjestebud.

– I fjor hadde vi ett gjestebud i hvert fylke. Gjennom disse fikk vi kontakt med over 800 ledere, forteller hun. En relativt fersk evaluering vitner om at mange ledere virkelig fikk helt andre tanker om hvordan de aktivt kunne praktisere IA på egen arbeidsplass. Ragnhild er kjempefornøyd, og får nok en gang bekreftet: En må snakke sammen, og en må møte folk!

           

Formålet med Rådet for psykisk helses satsing på et inkluderende arbeidsliv er at flere ansetter eller beholder personer som sliter eller har slitt med psykiske helseproblemer.

– Er et inkluderende arbeidsliv virkelig et gode og ikke bare til pynt?

– Ja, så til de grader, både for enkeltbedrifter og for samfunnet. At dette skulle være veldedighet er bare tull! Et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv, med verdibasert ledelse, gir god produktivitet og god bunnlinje.

 

Råd for medarbeidere i et inkluderende arbeidsmiljø

  • Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt.
  • Gi tillit. Alle har noe å gi hvis de slipper til.
  • Ikke aksepter mobbing og utfrysing. Stopp rykter.
  • Vær romslig. Verdsett mangfold og ulikheter.
  • Lytt til andre. Vis interesse for andres arbeid.
  • Verdsett åpenhet. Snakk sammen.
  • Skap trygghet og takhøyde. Feil er noe vi kan lære av.
  • Ta ansvar. God tilrettelegging er et samarbeidsprosjekt.
  • Ta problemer på alvor. Finn løsninger sammen.
  • Psykisk helse angår oss alle. Snakk om det.

 

Råd for ledere i et inkluderende arbeidsmiljø

  • Arranger samtale-, mestrings- og kollegastøttegrupper etter arbeidstid.
  • Vis fleksibilitet i forhold til arbeidstakere som jobber med sin psykiske helse i arbeidstiden.
  • Avhold kurs med utdannet fagperson i mestring av belastninger og lettere depresjoner.
  • Sørg for tilgjengelig veiledning til ansatte som opplever dramatiske skilsmisser, dødsfall i familien, alvorlige problemer med sine barn osv.
  • Gi informasjon om lavterskeltilbud innen psykisk helse som finnes i nærmiljøet.
  • Jobb inn konkrete forslag til holdningsarbeid både overfor ledere og kollegafelleskap.
  • Arbeid systematisk mot mobbing og utstøtning og hent inn ekstern bistand dersom der er nødvendig.
blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud