Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (Foto TH)

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (Foto TH)

Til stede:

Lang dags ferd om fravær

- Langtidsfravær er i altfor mange tilfeller begynnelsen på en lang karriere i trygdesystemet, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, da hun åpnet departementets faglige seminar om forskning på sykefravær forrige tirsdag.

Bjurstrøm la vekt på at hun ikke er ute etter å få forskningens sannhetsstempel på egne antakelser. Forskningen må være ekte og relevant, være kritisk, og utfordre alle vedtatte sannheter, sa hun blant annet, før hun gikk, og forskerne slapp løs.

 

10.10 Utviklingen i sykefraværet siste år/senere årene

- Kvinner har jevnt over høyere legemeldt sykefravær enn menn, men det har økt mer blant menn det siste året, sa NAVs seksjonssjef for statistikk og utredning, Stein Langeland, som var førstemann ut. Fraværet har økt mest blant de eldste mennene. Han kunne dessuten fortelle at i sykefraværet blant kvinner finner vi de sykmeldte gravide, som er i underkant av 25 prosent av alle gravide.

 

Langeland kunne videre fortelle at kvinnelige leger sykemelder i mindre grad og av kortere varighet enn sine mannlige kolleger. Samtidig har de færre pasienter på listene sine. Kanskje de rett og slett tar seg bedre tid til hver pasient? I hvert fall kunne Langeland fortelle at raske friskmeldinger øker sjansene for at arbeidstakeren blir i arbeidslivet. Men et økende innslag av langtidssykemeldte kan også ha et innslag av utstøting fra virksomhetene, mente han.

 

10.50 Sykefravær og yrkesdeltakelse

- Vi har incentiver til at arbeidstakere sykmelder seg i stedet for at arbeidsgiver permitterer, sa forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB, da det ble hans tur. Han mener at høyt sykefravær viser at Norge har både et mer inkluderende – og et mer ekskluderende arbeidsliv enn mange andre land.

 

OECDs tall viser at Norge ligger som nummer to etter Island i yrkesdeltakelse. 72 prosent av mennene og 66 prosent av kvinnene i Norge er i arbeid.

- Det er særlig det at så mange kvinner og eldre er i arbeid som skiller oss fra andre land. Hadde Norge vært som andre land ville vi hatt 400.000 færre i arbeid. Samtidig er nordmenn de største brukerne av sykelønnsordningen, sa Bjørnstad. Etter å ha sett på andelen kvinnelige – og eldre sysselsatte i perioden 1983 til 2008 mener han å kunne si at eldre har noe høyere sykefravær enn kvinner.

 

Bjørnstad minnet om at kostnadene ved sykelønnsordningen kommer på toppen av den såkalte eldrebølgen.

- Fram til 2020 kan vi finansiere all vekst, deretter har vi et stort finansieringsbehov videre, sa han. Norges forsørgerevne kan ifølge Bjørnstad regnes ut etter hvor mange personer mellom 25 og 59 år det er per person over 60 år. Nå er det mange, men i løpet av noen år vil dette tallet gå kraftig ned.

 

11.10 Sentrale forklaringsfaktorer sett fra partene i arbeidslivet (LO og NHO)

LO-økonom Stein Regård sitter i referansegruppen som skal inspirere ekspertgruppen i utarbeidelsen av en ny IA-avtale, og hadde sammenlignet den norske og den svenske sykelønnsordningen. Han sa ingenting som tydet på at LO har noe stort ønske om at Norge skal få samme sykelønnsordning som i Sverige.

 

Arbeidslivsdirektør i NHO, Svein Oppegaard startet sitt innlegg med å si at han ønsker flere IA-virksomheter, og at han ønsker økt innsats både i virksomhetene og i NAV.

- God ledelse og systematisk arbeid gir gode resultater i alle typer virksomheter, men det må lønne seg å være IA-bedrift, sa han. Oppegaard mener NAV må prioritere sykefraværet høyere, og at arbeidstakere bør fratas sykepenger dersom de ikke følger opp. Han mener dessuten at leger som ikke følger opp de sykmeldte godt nok bør fratas retten til å skrive sykmeldinger, og at vi kan lære av det svenske systemet med normerte sykmeldinger.

 

11.40 Diskusjon

- Det er viktig at mange er i arbeid og fortsetter å stå i arbeid, sa Roger Bjørnstad i den påfølgende diskusjonen. I framtida tror han vi får kutt i ordninger, høyere skattenivå og at det blir enda viktigere å holde folk i arbeid.

- Men det går nok! sa han. Bjørnstad har ikke sett noen trender som ikke kan forklares, og mener at arbeidsmarkedsforhold kan forklare det meste rund sykefraværet.

 

- Det vi egentlig snakker om er lønnskompensert jobbfravær. La oss tenke nytt, sa en stemme i salen, før seminardeltakerne gikk til lunsj. Unntatt journalistene, som flokket seg rundt Bjørnstad.

 

13.00 Sykefravær som sosialt fenomen

- Hva snakker vi egentlig om? Det er mye rufsete statistikk, begynte professor Steinar Westin. Så for sikkerhets skyld dro han historien fra arbeidervernloven kom i 1892 og fram til arbeidsmiljøloven i 1977. Det er blitt bedre og bedre år for år, helt til nå, mente han.

- Nå er barnetrygden redusert. Gravferdshjelpen er redusert. Og det er bare noen mindre justeringer i permisjonsordninger knyttet til svangerskap som er endret i positiv retning, sa han.

 

- Stabilitet! Det er det som er bildet på det norske sykefraværet, ikke katastrofetilstand, slik mediene har framstilt det, sa Westin. Han minner om at ansatte i IA-bedrifter har fått rett til åtte dagers egenmelding, uten at det har ført til noen stor endring i fraværet. I stedet for å være så opptatt av sykefraværet i en ny IA-avtale, mener Steinar Westin at vi må holde delmål 2 og 3 i fokus.

 

 

13.30 Hva kan registerstudier fortelle oss?

- Registerdatastudier er ikke data som er samlet for forskning men til andre formål, sa professor Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen. Med det mente han at data som er samlet inn på bakgrunn av for eksempel trygd, pensjon og ledighet til sammen kan gi kraffull informasjon. Til dette kan det legges opplysninger fra fastlegeregisteret og folke- og boligtellinger. Flere forskningsinstitusjoner baserer mye av forskningen sin på slike opplysninger.

 

Samtidig mener Vaage at det mangler data på flere områder, som egenmeldt sykefravær, om ansatte som går på timelønn og informasjon knyttet til helse. Vi vet ifølge ham heller ikke nok om arbeidstakernes normer, holdninger, motivasjon og vurderinger.

 

14.00 Forklaringer til økt sykefravær. Arbeidsmiljøets betydning

- Sykefravær henger sammen med sykdom, og det henger sammen med arbeid. Sett i et 40-års perspektiv er sykefraværet i Norge påfallende stabilt. Det er en økning i fraværet på grunn av lette psykiske problemer, men det skyldes ikke et forverret psykososialt arbeidsmiljø. Det er ingen klare trender i retning av dårligere arbeidsmiljø, heller en tendens til bedring, sa avdelingsdirektør Helge Kjuus i Stami.

 

Kjuus mener vi kan fjerne årsaker til sykefravær gjennom å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Samtidig mener han det er viktig å tilrettelegge for arbeid for dem som står i fare for å falle ut, før de blir syke. Videre må konsekvenser av langvarig sykdom hindres.

- Fokusér på hele IA-avtalen, også på delmål 2 og 3, sa Kjuus.

 

14.30 Fastlegens portvaktrolle

-Norske leger følger ikke retningslinjer og regler av individuelle grunner, men også på grunn av profesjonell autonomi. De er mer autonome og mindre kontrollert, mer på lag med pasientene og mer negative til å begrense ressursbruk, ifølge Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret. Usikkerhet om regelverket var årsaken til at Sverige fikk strammere regler og normert tid for enkelte sykdommer.

 

I hennes undersøkelse blant fastleger foreslår de følgende tiltak for å begrense sykefraværet:

  1. Begrenset refusjon til syke.
  2. Legg en større byrde på arbeidsgiver.
  3. Gi flere mulighet for velferdspermisjon med lønn.

 

Benedicte Carlsen konkluderer med at lønn mangler som jobbmotiv, fordi sykepengene tilsvarer lønnen. Arbeidsgiver og NAV støtter ikke godt nok opp den sykmeldte og leger mangler motivasjon. Legene er mer opptatt av behandling enn å være ”portvakt” og gi informasjon. De mangler dessuten verktøy som støtte for å ta beslutninger. I dag har pasienter stor innflytelse.

 

15.15 Unge og sykefravær

Norske menn har økt sykefraværet sitt siden 2008, i Danmark går det ned. Unge kvinner øker fraværet sitt mer enn eldre. Fraværsutviklingen i Norge og Danmark er forskjellig. Det samme er registreringen. Danmark har egen føring av svangerskapsrelatert fravær. Fraværet stiger heller ikke med alderen i Danmark, ifølge professor Roar Johnsen ved NTNU.

 

Johnsen er bekymret. Han lurer på hva slags problemer generasjonen som skal brødfø oss som er i den siste delen av arbeidslivet, har, når vi går av med pensjon.

- Det er en foruroligende høy andel av unge, mellom 23 og 29 år, med inntekt over 100.000 kroner i året som har langvarige sykmeldingsperioder. Tettere oppfølging av unge sykmeldte fører til at de kommer raskere tilbake, sier han.

 

15.45 Arbeid og psykisk helse

- Hver femte sykefraværsdag skyldes psykiske lidelser. Hver tredje uføre har en psykisk lidelse og 20 prosent av kvinners fravær skyldes psykiske lidelser. I alt gikk fem millioner dagsverk tapt på grunn av psykiske lidelser i 2008, sa seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef.

- De positive faktorene ved å jobbe er langt større enn de negative. Men i Norge settes det ofte i gang store tiltak for små lidelser, i stedet for å hindre at folk går ut av arbeidslivet, sa hun. Ose mener det er særlig viktig å holde oppmerksomheten rettet mot arbeidsmiljøet i yrker der vi er redde for mangel på arbeidskraft. IA-avtalen må bli mer målrettet og tiltakene må være relevante for de ulike bransjene. Godt arbeidsmiljø kan hindre at problemer fører til sykefravær. Fastlegene bør øve mildt press på arbeidstakere med lettere psykiske plager eller korsryggsplager, for å få disse tilbake i arbeid, sa Solveig Osborg Ose.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud