Goro Ree-Lindstad og Nina Johannesen. (Foto TH)

Goro Ree-Lindstad og Nina Johannesen. (Foto TH)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Tora Herud
2011-03-31  endret 2011-04-04

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Mentorordninger:

Ønsker å bli ressurssenter

- Mentorene nyter godt av å kunne gi. Samfunnet nyter godt av at adeptene kommer videre i livene sine, sier prosjektleder Goro Ree-Lindstad Ved Likestillingssenteret på Hamar. Senteret har nylig kartlagt 10 mentorordninger for voksne i Norge.

”Mentorskap er en eldgammel metode for å overføre kunnskap fra et menneske til et annet. … I dag brukes begrepet verden over i forbindelse med opplæring, erfaringsoverføring, gjensidig læring og personlig utvikling. Gjennom diskusjon og veiledning skal mentor bidra til at en annen person får en personlig og faglig utvikling. En mentor skal veilede, gi råd, motivere, stille spørsmål, lytte, utfordre og gi støtte”, skriver Ree-Lindstad i rapporten sin.

- Men mentorene blir også klar over de barrierene som innvandrerkvinner i Norge møter. Og det er en stor ting å kunne være til nytte for noen. Jeg vil tro at det å være mentor vil være meningsfylt for personer med lang erfaring fra arbeidslivet, sier prosjektmedarbeider Nina Johannesen.

10 mentorordninger

Likestillingssenteret har kartlagt 10 mentorordninger for voksne i arbeidslivet, ordninger som er åpne for alle og som var å finne på internett. Fire av ordningene er rettet mot kvinner, de seks andre mot begge kjønn. Bedriftsinterne mentorordninger og private bedrifter som tilbyr mentortjenester er ikke med i kartleggingen, som er gjort på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). De som er med:

Mentoring og mentorskap

- Mentoring er en metode hvor samtalen mellom to personer er det viktigste verktøyet. I tillegg er det viktig å ha en plan for hva de ønsker å snakke om og oppnå gjennom samtalen, og hvor ofte de skal møtes, sier Goro Ree-Lindstad. I rapporten skriver hun at opprinnelsen til mentorbegrepet stammer fra gresk mytologi: ”Da Odyssevs skulle ut i krig, utpekte han sin kloke og erfarne venn Mentor til å ta seg av sønnen”.

Likestillingssenteret har i tillegg til en rapport, laget en nasjonal veileder for mentorene, og som er oversendt BLD, men Ree-Lindstad mener det også bør lages en veileder for adeptene.

- 8. mars overleverte vi dessuten et forprosjekt for et ressurssenter for mentoring til Henriette Westhrin (SV), statssekretær i BLD. Der foreslår vi oss selv som ressurssenter, sier hun.

Fellestrekk for ordningene

Frivillighet står sentralt i mentorordningene og utgiftene er relatert til prosjektledelse, samlinger, seminar og reiseutgifter. Adeptene tilhører ofte en definert målgruppe. Hvordan mentorene rekrutteres, varierer. Noen ordninger krever at mentor har ledererfaring, andre vektlegger andre erfaringer. Rekrutteringen skjer gjennom egen organisasjon, nettverk, annonser, møter, ifølge Likestillingssenteret rapport. Fellestrekk for de kartlagte ordningene er:

  • Å delta i mentorordningen er frivillig.
  • Å få mentor er, med ett unntak, gratis.
  • Å være mentor er frivillig og ubetalt.
  • Mentor og adept møtes, med to unntak, én gang i måneden.
  • Alle ordningene er avhengig av eksterne midler.

- Mentorskap burde brukes mye mer, ikke minst av Nav, sier Goro Ree-Lindstad.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud