- Først om noen år ser vi hvordan pensjonsreformen slår ut, sier Arild Bryde. (Foto TH)

- Først om noen år ser vi hvordan pensjonsreformen slår ut, sier Arild Bryde. (Foto TH)

Pensjonsreformen:

- Personalpolitikk blir mer skreddersøm

- Seniorpolitikken kan endre karakter fra være tiltak for ”sliterne” til muligheter for ”dealerne”. Tidligere var det mer likt for alle, og med gitte aldersgrenser, slik er det ikke lenger, sier direktør Arild Bryde (62) i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

- Avtalefestet pensjon (AFP) ble opprinnelig etablert for at sliterne i tunge yrker skulle få en verdig avgang fra arbeidslivet før fylte 67 år. Med pensjonsreformen og endret AFP gis det i dag mange valgmuligheter. Spissformulert kan vi si at vi har fått en ordning for dealerne som kan kombinere å ta ut tidlig folketrygd, ta ut AFP, jobbe ved siden av osv. Dette vil slå forskjellig ut for ulike grupper avhengig av hvilke ordninger som gjelder for dem. De som jobber i virksomheter som ikke har tariffavtale har ikke AFP-ordning, men er jo med på finansieringen av deler av dette gjennom skatten de betaler, sier Bryde.

Han mener at vi allerede nå ser en tydelig tendens til at folk vet å benytte seg av mulighetene de nye ordningene gir. Hele 22.000, dobbelt så mange i forhold til hva NAV og Regjeringen antok, vil ta ut tidlig folketrygd.  

Behovet for arbeidskraft

I årene som kommer vil Norge ha et økende behov for arbeidskraft. Folk lever lenger og flere eldre vil etter hvert ha behov for omsorg. Fremskrivningstall fra SSB i 2009 viste at vi blant annet vil mangle 41.500 helsefagarbeidere og 13.000 sykepleiere i 2030, dersom det ikke utdannes flere enn i dag.

Ifølge Bryde jobber vi her i landet totalt sett like mange timer i dag som for 65 år. Dette til tross for at vi har langt flere i jobb, noe som særlig skyldes kvinnenes inntog i arbeidslivet. Men kortere arbeidstid og lengre ferier i forhold til hva som gjaldt i 1946, oppveier økningen i antall sysselsatte.

Arild Bryde viser til en grov livsfaseinndeling som han kaller ”30-30-30”. De første 30 årene i et menneskeliv dreier seg om oppvekst og utdanning. De neste 30 årene preges av arbeid. Deretter følger for stadig flere en fleksibel alderdom i kanskje opp til 30 år. Samtidig jevnes skillene mellom generasjonene ut. Folk kler seg mer likt. Eldre reiser like mye som unge. Både unge og eldre holder seg fysisk aktive. Det er viktig at man i den fleksible alderdommen blir stimulert til å delta i arbeidslivet slik pensjonsreformen legger opp til.

Flere utfordringer

- Redusert arbeidstid og ekstra ferie for seniorer har ikke vist seg å ha de ønskete effekter for at man står lenger i arbeid. Det kan nesten virke motsatt. Å være mye borte fra jobben, kan svekke tilknytningen til arbeidet og deltakelsen i den stadige utviklingen som skjer i de fleste jobber i dag, sier Arild Bryde

- I 2008 fikk vi Arbeidsmiljølovens §. 14-2, fjerde ledd, som gir arbeidstakere rett til redusert arbeidstid etter fylte 62 år. Hittil er den ikke blitt benyttet så mye, men det kan endre seg når muligheten for redusert arbeidstid kan kombineres med valgmulighetene i det nye pensjonssystemet. Utfordringen for arbeidsgiver er at stillingen til den som jobber redusert, må holdes åpen i tilfelle vedkommende ønsker seg tilbake på fulltid igjen. Dette kan igjen føre til flere deltidsstillinger, sier Bryde. Denne individuelle rettigheten kommer i tillegg til mange andre individuelle rettigheter knyttet til tilpasning og tilrettelegging i forhold til arbeidstid, som for eksempel graderte sykmeldinger og svangerskapspermisjoner.

Den enkelte leder, som skal sikre forsvarlig drift og kunde/brukertilfredshet, få tjenesteplaner til å gå opp og samtidig unngå ufrivillig deltid, vil stå overfor større utfordringer når det gjelder styring og ledelse av virksomheten hvis mange ulike ønsker og rettigheter skal innfris samtidig.

68-generasjonen gjør det igjen

I artikkelen ”Fordi vi fortjener det?” i fagtidsskriftet Aspekter nr. 2; 2011 skriver Bryde at 68-generasjonen gjør det igjen. Den har hatt fullt skattefradrag på boliglånsrenter, en formidabel prisutvikling på boliger, stabilt arbeidsmarked og en oljesmurt reallønnsutvikling. Kronen på verket for de fleste i alderen 62+ er en romslig pensjonsreform. Samtidig skjærer de i hovedsak klar av levealdersjusteringen.

- Jeg tror folk vil begynne å tenke på hva som er gode løyper i arbeidslivet mye tidligere enn før. Men det er først om noen år vi virkelig vil se hvordan pensjonsreformen slår ut, sier Arild Bryde.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud