Alexandra Plahte. (Foto Scanpix)

Alexandra Plahte. (Foto Scanpix)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Alexandra Plahte, jurist og partner i Steenberg & Plahte as
2009-06-22  endret 2009-06-23

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Pensjonsreformen:

Din og min pensjon

Pensjon er i fokus som aldri før. Sjelden har vel så mange vært så opptatt av pensjon som nå. Likevel er det et faktum at de fleste gir uttrykk for at de synes det er vanskelig å henge med i debatten. Pensjon er sammensatt og komplisert, men angår oss alle.

Selv vår statsminister synes pensjon er sammensatt og komplisert. Da Jens Stoltenberg var på besøk hos Norsk Pensjonistforbund i Bergen nylig, uttalte han at det nesten er umulig å forstå reglene for pensjon. Det er et skremmende faktum: Pensjon angår oss alle, men er unektlig komplisert. Pensjon er et verdifullt, men lite synlig gode. 

Jeg ikke hvor ofte jeg møter personer som sier at hovedutfordringen er at de ikke en gang vet hva man skal spørre om, eller hvor man skal spørre om hva. De fleste jeg møter sier at så lenge de vet at de får det de faktisk har krav på er det greit, men så lenge man går rundt og er usikker er det definitivt ikke greit.

Jeg vil i denne artikkelen prøve å gi et innblikk i pensjonsverdenen, forhåpentligvis på en måte som gjør at ”noen brikker faller på plass”. For å bedre kunne forstå utfordringene og kompleksiteten i den siste tids pensjonsdebatt, er det viktig å ha en forståelse av hvordan dagens folketrygd er oppbygd, hvilke endringer som følger av pensjonsreformen samt hovedforskjellene mellom ordningene i privat og offentlig sektor. Jeg har her konsentrert meg om alderspensjon fra NAV og tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Skulle jeg også omhandlet AFP ville artikkelen blitt dobbelt så lang. 

Pensjonsreformens to hovedtemaer

Et bredt politisk flertall har samlet seg om en pensjonsreform. I mitt hode er egentlig pensjonsreformen to-delt: 

Det ene handler om hvordan vi skal sikre en bærekraftig folketrygd for fremtiden. Sagt med andre ord: Hvordan begrense fremtidige kostnader som følge av at vi lever lenger og jobber kortere? 

Den andre diskusjonen gjelder selve opptjeningssystemet. Etter mange endringer i folketrygden fra 1967 og frem til i dag sitter vi igjen med en opptjeningsmodell som oppleves å slå både tilfeldig og ulikt ut. Med andre ord: Hvordan sikre et opptjeningssystem som gir større samsvar mellom det man betaler inn og hva man får igjen? 

Dessverre har denne todelingen ”forsvunnet” i mange debatter. Hvor mange har ikke trukket et lettelsens sukk som følge av at de er født i ”riktig” årsklasse og dermed har oppfattet at de fullt ut følger dagens system? Det er kun delvis riktig. De som er født i 1953 eller tidligere følger riktignok fullt ut dagens opptjeningssystem, men det er jo kun den ene delen av pensjonsreformen! Når det gjelder det som skal sikre en fremtidig bærekraftig folketrygd – der hovedbesparelsene ligger - er noe så godt som alle skal ta del i. La oss se på de ulike delene. Hva ligger i bærekraftig folketrygd og hva ligger i ny opptjeningsmodell? 

Fremtid bærekraftig pensjonssystem 

Antall yrkesaktive per pensjonist er med årene blitt vesentlig redusert sammenlignet med tidligere. Rett og slett fordi vi jobber kortere og lever lengre enn før.

Levealderjustering

Særlig to elementer skal begrense økningen av fremtidig pensjonsutgifter. Først og fremst gjelder dette det som heter levealderjustering (delingstall). Pensjonen fra NAV er livsvarig og når levealderen øker skal pensjonen utbetales over en lengre periode. Hovedessensen i levealderjusteringen er at ”regningen” for økt levealder er noe den enkelte selv må ta. Sagt på en annen måte, dersom det viser seg at min generasjon lever ett år lenger enn forrige generasjon, får jeg enten noe lavere årlig pensjon eller så må jeg kompenserer for dette ved å jobbe noe lenger. Maks opptjening i dagens folketrygd er i dag 40 år. De som allerede har 40 års opptjening vil således ikke ha pensjonsmessig effekt av å jobbe lenger. Dette er en viktig årsak til at regjeringen i forbindelse med AFP-oppgjøret i privat sektor foreslo en mildere innfasing av levealderjusteringen enn opprinnelig foreslått.

Levealderjusteringen skal gjelde alle nye alderspensjonister fra 2011. 

Ny regulering (indeksering) av løpende alderspensjon

I tillegg endres regulering av løpende alderspensjon. Mens løpende pensjoner i dag reguleres med lønn, skal alle løpende alderspensjoner reguleres med lønn minus 0.75 prosent.

Ny regulering skal gjelde med virkning fra 1. januar 2011 og skal altså gjelde for alle løpende alderspensjoner. 

Nytt opptjeningssystem 

Da folketrygden kom i 1967, var utgangspunktet at en minstepensjonist skulle ha om lag ¼ av det som var maks pensjon. Sagt med andre ord skulle den med maksimal pensjon ha fire ganger så mye som minstepensjonisten. Slik er det ikke i dag. Man har kuttet i pensjonen fra folketrygden og så godt som samtlige kutt har vært på ”toppen”. Minstepensjon er faktisk økt ganske kraftig sammenlignet med reglene i 1967. Forholdet som opprinnelig var ment å skulle være 1-4, er nå i overkant av 1-2.

Foruten at pensjonsreformen skal sikre en fremtidig bærekraftig folketrygd, har den altså som målsetning å innføre et opptjeningssystem som bedre sikrer samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen i pensjon. Et grunnprinsipp er at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.

Fra ”Besteårsregel” til ”Alleårsregel”

Dagens opptjeningssystem slår tilfeldig ut. Hvor mye man får i pensjon avhenger primært av to ting: Hvor mye har du tjent? Hvor mange år har du i arbeidslivet? Det første refererer seg til det som heter ”besteårsregelen”: De 20 årene med høyest pensjonsopptjening i folketrygden legges til grunn når pensjonen skal beregnes. Maksimal opptjening i dagens folketrygd er 40 år. For å få godskrevet et opptjeningsår trenger man imidlertid kun inntekt over det til enhver tid gjeldende grunnbeløp. Grunnbeløpet utgjør med virkning fra mai 2009, kr. 72.881,-. Dagens regler betyr at den som jobber deltid i 20 år og full tid i 20 år, kan få samme pensjon som den som jobber full tid i alle 40 årene.

Med ny opptjeningsmodell innføres det som heter ”alleårsregel”. Alle år skal telle og det skal ikke lenger være noe tak på 40 år. Intensjonen er at det skal bli større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen. Tak på pensjonsopptjeningen i ny modell er 7.1 G (dvs. pt ca kr. 517.455,-). 

Hvilket opptjeningssystem omfattes jeg av? 

De som er født i 1953 eller tidligere følger dagens opptjeningsmodell. Er man født mellom 1953-1963 får man litt fra hvert system. Den som er født i 1954 får 10 prosent fra nytt opptjeningssystem og 90 prosent fra dagens system. Er man født i 1955 får man 20 prosent fra nytt og 80 prosent fra dagens opptjeningssystem etc. De som er født i 1963 eller senere får 100 prosent fra nytt opptjeningssystem. 

Hvilken betydning har de to opptjeningsmodellene for oss kvinner?

Det har vært mang en diskusjon med tanke på hvorvidt dagens ”Besteårsregel” er til fordel eller ulempe for kvinner som ofte jobber redusert grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet. I utgangspunktet medfører dagens bestemmelse at man kan jobbe deltid i mange år uten at dette påvirker pensjonen så lenge man totalt får 20 ”gode” år med pensjonsopptjening i løpet av yrkeskarrieren. Det er definitivt en fordel, men ulempen er jo at de færreste kjenner til bestemmelsen. 

Statistikk viser at svært mange som jobber redusert, gjør dette hele yrkeslivet. Da slår dagens bestemmelse urimelig ut og man risikerer, til tross for mange år i arbeidslivet, å faktisk ende opp som minstepensjonist. Det at man ikke fikk pensjonsopptjening for omsorg for barn før 1992 medfører at mange kvinner ikke får full opptjening (40 år) i dagens folketrygd. Fra 1992 innførte man pensjonsopptjening for omsorg for barn under skolepliktig alder lik 4 G (pt. kr. 291.524), men utfordringen er at det hjalp fint lite for den generasjonen som faktisk var hjemme. Bestemmelsen fikk nemlig ikke tilbakevirkende kraft. Det skal nå innføres pensjonsopptjening også for tiden før 1992, men svært mye tyder på at få vil nyte godt av dette ettersom bestemmelsen i hovedsak omfatter den andelen man får fra nytt opptjeningssystem. 

I nytt opptjeningssystem får man godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 4.5 G (pt. kr. 327.965) dersom man har omsorg for barn under skolepliktig alder. Men dersom man jobber i 50 prosents stilling uten at dette er relatert til omsorg for små barn eller liknende, risikerer man å måtte jobber tilsvarende lengre i deltidsstilling for å få samme pensjon. Dette som en konsekvens av at alle år teller. Mens man i dag kan jobbe redusert uten at det påvirker pensjonen, vil man ikke lenger få full pensjonsmessig uttelling for deltidsstillingen i nytt opptjeningssystem. 

Fleksibelt uttak fra NAV  

Et viktig nytt prinsipp fra 2011 er fleksibelt uttak av alderspensjonen fra NAV fra fylte 62 år. Uttaket skal være ”nøytralt” ved at den som velger å ta ut pensjonen sin ved 62 år, får lavere årlig pensjon fordi pensjonen da skal fordeles over flere år. Bestemmelsen gjelder både de som omfattes av dagens og av ny opptjeningsmodell. Et vilkår for å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år er imidlertid at pensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået (som om lag tilsvarer det vi i dag kjenner som minstepensjon). Forutsatt dette, kan man ta ut hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år.

Fri kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt skal styrke arbeidslinja.

Tjenestepensjon på toppen av folketrygdens alderspensjon

I offentlig sektor er så godt som alle som jobber minst 14 timers uke, omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning. I og med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon har så godt som alle arbeidstakere i privat sektor rett på pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver. Det er imidlertid stor variasjon på så vel nivå som regler for pensjonsordningene i privat og offentlig sektor. Jeg vil nedenfor kort redegjøre for noen av hovedforskjellene. 

Hovedforskjellene, privat og offentlig tjenestepensjon

Pensjon er en del av det totale lønnsgode. For offentlig sektor begrunnes ofte den gode pensjonen med lavere lønn.

I offentlig sektor har man i dag det som heter ”bruttogaranti”. I dette ligger at man med full opptjening skal ha minst 2/3 pensjon av sitt pensjonsgrunnlag, som hovedregel sluttlønn. Med full opptjening i pensjonsordningen trenger man strengt tatt ikke bekymre seg om man ikke har full opptjening i folketrygden. Garantien medfører at tjenestepensjonsordningen ”fyller på” slik at man får sine 66 prosent. Det ble nylig avklart i tariffoppgjøret i offentlig sektor at bruttoordningene videreføres. 

Hvem har i dag effekt av bruttogarantien? 

Det er ikke slik mange tror, at alle nyter godt av bruttogarantien. I dag er det særlig to grupper som har effekt av garantien: De som ikke har full opptjening (40 år) i folketrygden og de som får en relativt kraftig lønnsøkning på slutten av karrieren, sluttlønnsprinsippet. 

Men hva nå når folketrygden endres? Studenter som jobber ved siden av studiene med en årlig inntekt over grunnbeløpet, får med dagens opptjeningsmodell full uttelling pensjonsmessig så fremt de senere i karrieren får 20 ”gode” år. Slik blir det ikke lenger. Den samme studenten får med ny opptjeningsmodell langt lavere pensjonsmessig effekt av inntekten sin. Med bruttoordningen i offentlig sektor vil en ansatt med full opptjening i tjenestepensjonsordningen likevel ha en garanti om totalytelse på minst 66 prosent. 

I privat sektor har man to hovedordninger. Det som heter ytelsesordninger og det som heter innskuddsordninger. Ytelsesordningene ligner mye på ordningene i offentlig sektor, men med viktige unntak. I privat sektor har man innenfor skattereglene faktisk ikke lov til å ha bruttogaranti. Hvorvidt man får 30 eller 40 års opptjening i folketrygden er således ikke noe som kompenseres gjennom tjenestepensjonsordningen, men er den enkeltes ”ansvar” fullt og helt. Den samme studenten som nevnt ovenfor, vil med lavere folketrygd altså få redusert sin totalpensjon. Dette fordi det ikke ligger noen garanti om totalytelsesnivået slik det gjør i offentlig sektor. 

Diskusjonene i tariffoppgjøret 

Mye av diskusjonene i tariffoppgjøret i offentlig sektor nå nylig gikk på at mye av særtrekkene ved dagens offentlig tjenestepensjoner passer dårlig sammen med hovedprinsippene i pensjonsreformen. 

Ny opptjeningsmodell skal sikre bedre samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen. Det skal alltid lønne seg å arbeide. Dagens tjenestepensjonsordninger er slik at den som begynte i en alder av 20 år, ved fylte 67 år får samme pensjon som kollegaen som begynte i en alder av 37 år, forutsatt samme sluttlønn. Begge har full pensjon ved 67 år. 

I ny folketrygd skal pensjon beregnes ut i fra alle år. En ordning som ved full opptjening garanterer 66 prosent av sluttlønn, uthuler prinsippet om at det er inntekten i alle år som bestemmer pensjonens størrelse. 

Det samme gjelder ytelsesordningene i privat sektor, men med den forskjellen at man ikke har garanti for totalytelsen inklusiv folketrygden (bruttogarantien). 

Regjeringen ønsket en ny pensjonsmodell, Påslagsmodellen. Modellen gjenspeiler hovedprinsippene i ny folketrygd og skulle sikre at også offentlig tjenestepensjon kom i tråd med pensjonsreformen og arbeidslinja. Ingen bruttogaranti eller maks opptjening. Alle år teller. Pensjonsopptjeningen skulle gjenspeile den enkeltes yrkesliv. Den som begynte i en alder av 20 år ville således ved 67 år blitt godskrevet sine 47 år, mens kollegaen kun sine 30 år.

Slik ble det ikke i offentlig sektor, Det er altså, i alle fall enn så lenge, enighet om at bruttoordningene videreføres for offentlig sektor. Partene er imidlertid enige om at også offentlig ansatte i fremtiden skal være med å sikre en fremtidig bærekraftig folketrygd. Det vil si at også disse ordningene skal omfattes av levealderjustering og ny regulering. Avtalen partene imellom inneholder en individuell garantibestemmelse for de som har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, noe som kan synes å uthule noe av effekten for enkelte grupper. 

Det kan nevnes at det 9. juni ble lagt fram forslag om nye pensjonsordninger for blant annet medlemmer av Storting og Regjering. Forslaget til ny alderspensjon for våre politikere, kalt ”Byggekloss”, har samme egenskaper som påslagsmodellen ved at hovedprinsippene i ny folketrygd gjenspeiles. Alle år teller og verken sluttlønn eller bruttogaranti skal være en del av pensjonsordningene til våre fremtidige politikere.

Pensjon er sammensatt og komplisert. Med videreføring av bruttoordningene i offentlig sektor vil ordningene fortsatt omfattes av kompliserte samordningsregler. Nye utfordringer som følge av fleksibilitet både av alderspensjonen fra NAV og ny AFP vil ikke gjøre ordningene mindre kompliserte. Mye gjenstår, men Stoltenbergs uttalelser om at det nesten er umulig å forstå pensjonsreglene, blir nok - dessverre - særdeles dekkene også for reglene i fremtiden.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud