Finn Bjørnar Lund.

Finn Bjørnar Lund.

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Finn Bjørnar Lund, tidligere seniorrådgiver i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
2011-02-28  endret 2011-02-28

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Kronikk:

Jobbe lenger i offentlig sektor?

Eldre arbeidstakere trives stort sett bedre på jobb enn yngre. Det er derfor lite overraskende at stadig flere ønsker å arbeide lenger. Jobbinnhold, viktigheten av å få bidra og det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen sees som viktige for trivselen. Dette er til fordel for samfunn, virksomhet, og for den enkelte.

Pensjonsreformen har gjort at rent økonomiske forhold er kommet mer i fokus når arbeidstakere skal velge mellom pensjonering eller jobb. Den nye pensjonsordningen er viktig for hvor lenge arbeidstakere blir stående i jobb.  Innenfor stat og kommune støtter ikke offentlig tjenestepensjon opp om målet med pensjonsreformen om å stimulere til lenger yrkeskarriere. Mange vil ikke ”tjene på”, men snarere tape pensjon på å jobbe lenger enn til 67 år. Da må en være særdeles glad i jobben for å velge å fortsette.     

Sett fra arbeidstakers side

Etter full opptjening med 30 år i 100 % stilling i stat og / eller kommune har en i utgangspunktet rett til 66 % av sluttlønn ved 67 år. Valgene står da mellom:

  1. Å ta ut sin fulle pensjonsrettighet og slutte å jobbe i offentlig sektor. Pensjonen vil da være forutsigbar resten av livet med 66 prosent av sluttlønn og med årlige reguleringer.
  2. Å fortsette i jobb helt eller delvis uten å ta ut folketrygd og tjenestepensjon. Ved oppnådd aldersgrense (vanligvis 70 år) vil det fortsatt gi 66 % av sluttlønn. Denne vil ikke være høyere ved oppnådd aldersgrense enn i tilfelle A med mindre en har oppnådd en prosentvis lønnsøkning som er større enn økningen av pensjonen. Lønnsinntekten i full stilling mellom 67 og 70 år vil normalt være større enn pensjonen. Dermed kan en få noe mer å rutte med i perioden 67 – 70, men det bidrar neppe til bedre pensjon seinere.
  3.  Å ta ut full folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år og fortsette å jobbe helt eller delvis. Dermed kan en få en relativt god inntekt lønn + pensjon mellom 67 og 70 slik det har vært de siste årene for personer født før 1944. Haken ved dette er at pensjonen da vil reduseres betydelig fra 70 år langt under garantien på 66% av sluttlønn.  

Om en ønsker å arbeide i offentlig sektor etter aldersgrensen med vanlig lønn, vil det føre til en avkorting av pensjonen også ette 70 år. Hvis en godtar å arbeide ”på pensjonistvilkår” (ca. kr. 165 pr. time), kan en slippe en slik avkorting. Men dette innebærer at en arbeidstaker må akseptere at jobben som gjøres verdsettes lavere og oppleves som mindre verd. En så nedvurderende belønningsform samsvarer dårlig med pensjonsreformens mål om å stimulere til lenger yrkeskarriere.

Sett fra samfunnets side

Senter for seniorpolitikk publiserer årlig et ”seniorbarometer”. Det viser bl.a. holdninger til jobb, pensjon og avgangsalder. I økende grad ønsker arbeidstakere å jobbe også etter at de når en alder der de kan velge pensjonering. Det gjelder ikke minst personer med akademisk kompetanse.

Samfunnet investerer stadig større ressurser i utdanning. Dagens virksomheter baseres mer på hjernekraft enn på fysiske, motoriske ferdigheter. I kunnskapsvirksomhetene er det kognitive ferdigheter og muligheter til videreutvikling som betyr mest. Kronologisk alder er et uegnet kriterium for å vurdere kompetanse og arbeidsressurser.

Til tross for at staten har et stort antall arbeidsplasser som krever høg utdanning, er forventet avgangsalder for personer over 50 år i staten i overkant av 63 år (2008), mens den i resten av arbeidslivet, som har en mindre andel akademikere, er i overkant av 64 år. Noe av dette kan sjølsagt forklares av lave særaldersgrenser i enkelte yrker i det offentlige. Både lav generell avgangsalder og særaldersgrenser i staten indikerer likevel en omfattende sløsing av kompetanse som det er grunn til å spørre om samfunnet har råd til.

En pensjonsreform mot sin hensikt 

Oppsummert gir pensjonsreformen i offentlig sektor flere uheldige utslag som kan virke utstøtende fra arbeidslivet heller enn å heve pensjonsalderen slik hensikten var. Gjennom denne reformen får:

  • Arbeidstakerne klare signaler om at de ikke lønner seg å jobbe lenger.
  • Arbeidsgivere et signal som svekker seniorpolitikken i offentlige virksomheter. Arbeidsgiverne får liten grunn til å satse på seniorene i 60–årene med mindre de har seniormedarbeidere med en helt spesiell kompetanse som de vil betale ekstra for å beholde.
  • Samfunnet kostnadene med pensjonering over en større del av livsløpet til den enkelte, samtidig som kompetanse og arbeidskraft går tapt for det offentlige.

Seniorpolitisk innsats i arbeidslivet har vært vellykket hittil. Pensjonsreformen gjør at den har fått nye utfordringer innenfor offentlig sektor hvis målene om å heve avgangsalderen i arbeidslivet skal nås.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

Juli 2014
30 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31 1 2 3
4 5 6 7 8 9 10

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud