Pippi Müller. (Foto TH)

Pippi Müller. (Foto TH)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Tora Herud
2010-12-17  endret 2010-12-23

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Larvik kommune:

Utdanner etter kartlegging

Det er 950 årsverk i Larvik kommunes omsorgstjeneste. 400 av dem er ufaglærte, og mange arbeider ufrivillig deltid. - Etter kartlegging vet vi hvor mange ansatte kommunen har behov for i årene som kommer og satser på utdanning internt, sier prosjektleder Pippi Müller.

- I løpet av de neste 8-10 årene vil 158 av våre ansatte med kompetanse på nivå med helsefagarbeidere gå av med pensjon dersom de står i arbeid til de fyller 67 år, men det gjør de ikke. Statistikk viser at lav utdanning øker sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet. Årsakene er mange, og lav mestring i arbeidet kan føre til uønskede hendelser som for eksempel slag fra demente pasienter og hygieniske- og ernæringsmessige utfordringer. Derfor satser vi på å gi våre gode praktikere utdanning fram til fagbrev. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle. Vi har et stort rekrutteringsbehov i de neste tiårene, sier Pippi Müller.

Hun vet også at selv om fem til sju unge i Larvik hvert år velger utdanning fram til helsefagarbeider på videregående skole, så er det ikke sikkert at de blir i Larvik.

TOPP-prosjektet

Utdanningsprosjektet kalt TOPP står for teori, opplæring, praksis og perspektiv, og er et tilbud for ansatte i omsorgstjenesten i Larvik kommune. seniorpolitikk.no møtte det tredje kullet samtidig som beskjeden kom om at kommunestyret har bestemt å videreføre utdanningsopplegget etter at prosjektperioden avsluttes i 2011.

- Det er stort behov for helsefagarbeidere og vi kommer til å mangle folk i denne yrkesgruppen. Enslige mødre og kvinner uten utdanning skårer dessuten lavest på flere parametre. TOPP-prosjektet er kanskje det viktigste som er gjort for å høyne deres levekår. Flere har redusert uføregraden etter at de har fått utdanning, og prosjektet er også et viktig seniorpolitisk virkemiddel. Sannsynligheten for at de står i jobb lenger øker med utdanning, sier Pippi Müller.

Utdanning til helsefagarbeider

Utdanningen for voksne med relevant praksis tar ett og et halvt år. Ved siden av får elevene erfaring gjennom jobben sin på sykehjem eller i hjemmetjenesten.

- Uttak av elever er forankret hos avdelingsleder, og både underveis, i teoretisk undervisning, og i påfølgende ”læretid”, følges elevene opp av veileder med utdanning tilsvarende den elevene tilstreber å få, sier Müller.

Utdanningen er et samarbeid mellom Sandefjord videregående skole, Kompetansesenteret, Larvik Læringssenter v/ Voksenopplæringa og Norskskolen, Arbeid og Kvalifisering og Omsorgstjenesten i Larvik kommune. Med i prosjektet er også Det nasjonale aldershjem for sjømenn, Vestfold fylkeskommune og Nav Larvik.

- Lese- og skriveproblemer og lave datakunnskaper er noen av årsakene til at mange ikke har fullført utdanning tidligere, sier hun. Alle deltakerne i prosjektet testes ved oppstart, og lese- og studieteknikk inngår i utdanningen.

FARVE- og BKA-midler

TOPP-prosjektet har fått økonomisk støtte fra FARVE-programmet, forsøksmidler til  arbeid og velferd i regi av Nav, og midler fra Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som fordeles av Vox.

- Hadde det ikke vært for FARVE- og BKA-midlene ville vi aldri klart dette. TOPP-prosjektet passer best for voksne som har erfaring fra omsorgssektoren, og som av ulike årsaker ikke fikk utdanning da de var unge. Et komprimert utdanningsløp passer ikke for de helt unge som har sluttet på videregående skole og mangler yrkeserfaringen, sier Pippi Müller.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud