Seniorforsker Robert Salomon. (Foto TH)

Seniorforsker Robert Salomon. (Foto TH)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Tora Herud
2010-06-07  endret 2010-06-09

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Forskerkonferansen 2010:

- Norge er seniorpolitisk interessant

- Forskerkonferansen “Older workers in a sustainable society - great needs and great potentials” i Oslo 9. til 11. juni skal bety noe for dem som skal ta beslutninger og fatte vedtak om seniorpolitikk, sier seniorforsker Robert Salomon i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Hvordan påvirker forskning på seniorpolitikk den nasjonale politikken eller den enkelte virksomhet? Hva betyr dette for beslutningstakere og de som skal utforme virkemidler? Hvor er det behov for videre forskning?

Les mer om konferansen på seniorpolitikk.no

IA-avtale og AFP-ordninger

Norge har prøvd ut mange ulike seniorpolitiske tiltak og partene i arbeidslivet har hatt avtalen om inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen – siden 2001, med delmål 3 om å øke den forventede pensjoneringsalderen med et halvt år. Mange virksomheter har avtalefestet pensjon (AFP).
Dermed har det også vært mulig å studere folks holdninger og tilpasninger til tidligpensjonering. Norge er et interessant land fordi vi på mange måter er i forsetet når det gjelder seniorpolitikk, og forskningen om seniorpolitikk legger vekt på politikken og evaluering av hvordan politikken virker, sier Robert Salomon. Finland er i forsetet når det gjelder forskning om seniorenes arbeidshelse, mener han.
- Finnene er mer opptatt av seniorenes restarbeidsevne, og tar utgangspunkt i svekkelsen og hva som må kompenseres.

- Bryne seg mot andres perspektiver

Robert Salomon mener det er viktig både for Norge og for forskerne at de får brynt seg mot andres perspektiver, bli minnet om hvordan andre land med andre rammebetingelser har det.
- Det er nyttig å diskutere viktige problemstillinger knyttet til aldring i arbeidslivet og virkemidler i forbindelse med seniorenes situasjon. Vi er selvfølgelig glad for at også Arbeidsdepartementet har ønsket en slik konferanse, sier Robert Salomon, som mener at ethvert forskningsfelt har nytte av internasjonale kontakter og innspill og at dette inngår som et ledd i den norske forskningspolitikken.

- På denne konferansen ønsker vi i større grad enn tidligere å få forskerne til å bry seg mer om policyimplikasjoner, altså hva som er utfordringen for utformingen av politikken eller virksomhetenes måte å drive seniorpolitikk på. Ikke bare være opptatt av hva som er interessant for forskerne, sier han.

Seniorpolitikk i et trefaseperspektiv

Robert Salomon er selv bidragsyter i en workshop kalt ”Arbeidsmarked, sysselsetting og demografiske utfordringer” på konferansen.  Der tar han utgangspunkt i et nylig avsluttet arbeid sammen med forskerkollega Anne Inga Hilsen, og beskriver seniorpolitikken i en modell bestående av tre faser, slik:

Fase 1:
Starter den dagen en person får sin første jobb. Da er det viktig med godt arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og HMS-arbeid.

- Vi ønsker å nyansere holdningen om at seniorpolitikk ikke er noe annet enn vanlig god personalpolitikk. Fase 1 er et viktig springbrett for senere seniorpolitikk. På et tidspunkt skjer det noe i et arbeidsliv, det oppstår kanskje et kompetansegap, motivasjonen faller eller helsen kan være svekket.

Fase 2:

Fase 2 gjelder fra 50 år og oppover og retter oppmerksomheten mot spesielle grupper med behov for tilrettelegging ved tekniske løsninger, kompetansetiltak og motivasjonstiltak. Salomon bruker prester og lærere som eksempler.

- Hvis eldre prester ikke lenger ønsker å overnatte i kirken med unge villstyrige konfirmanter, bør de kunne bytte bort denne oppgaven til noen som har lyst. Kanskje presten kan gjøre en bedre jobb sammen med eldre mennesker? Det samme kan gjelde lærere som vegrer seg mot å dra på klasseturer. Dette er enkle ting å forholde seg til, og de fleste arbeidsplasser klarer å håndtere dette, sier han. Samtidig ser han at det kan være et bemanningspuslespill i noen yrker, og at det kan være vanskelig å få kabalen til å gå opp.


Fase 3:

Fra 62-år. Øke den reelle pensjoneringsalderen. Oppmerksomhet rundt økonomiske og sosiale incentiver.

- I denne fasen skjer noe interessant. Folk kan velge om de vil ta ut pensjon helt eller delvis, noe som betyr at de også kan forhandle med arbeidsgiveren sin. Det betyr at arbeidsgiveren må tenke på andre typer tiltak dersom han ønsker at vedkommende skal fortsette i stillingen. Sjenerøse arbeidsgivere vil selvfølgelig komme med et tilbud, som penger, mer fritid, mer attraktive arbeidsoppgaver eller lignende. Problemet er at arbeidstakernes gunstige forhandlingsposisjon slett ikke gjelder for alle. Det er bare de ressurssterke som drar nytte av den tredje fasen.

Mental pensjonsalder

Robert Salomon stiller spørsmål ved om det også kan være et perspektiv til i fase 3, og trekker inn et nytt begrep: mental pensjonsalder.

- Det er noe som skjer når venner, kolleger eller familien kanskje, uttrykker forventning eller mildt press om at nå er det slutt. Mildt press fra omgivelsene påvirker. Det andre vi ser, er at en del blir trøtte av gjentatte omstillinger. Lærere kan for eksempel bli trøtte av stadig nye systemer og mene at det er for mye byråkrati.

En mulig fjerde fase

Ansatte har både økonomiske og sosiale bånd til arbeidsplassen. Med pensjonsreformen øker muligheten å være pensjonist og arbeide samtidig.

- Her øker mulighetene for at lærere kan være vikarer i skolen eller presten vikar i kirken. Sosialt betyr det at vedkommende holder kontakt med arbeidsplassen, kan gå i kantinen og delta på sosiale arrangementer. Å kombinere jobb og pensjon vil bli viktigere enn før fordi pensjonsreformen åpner for dette, sier Robert Salomon.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud