Tarja Tikkanen har sett på livslang læring i Norden.

Tarja Tikkanen har sett på livslang læring i Norden.

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Tora Herud
2011-09-01  endret 2011-09-02

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Ny forskning:

- Norge henger etter

- Stadig flere eldre arbeidstakere har og tar høyere utdanning, og i USA er det for eksempel populært å skifte karriere. Men utdanningsinstitusjonene er ikke forberedt på å ta imot godt voksne studenter, sier førsteamanuensis Tarja Tikkanen ved Høgskolen Stord/Haugesund.

- Hvordan undervises for eksempel studenter med høy kompetanse og enorm livserfaring? Det er behov for nytenkning når det gjelder lærernes pedagogiske og didaktiske kompetanse, fordi en grunnleggende antakelse i gjeldende pedagogiske teorier er at den lærende vet mindre enn læreren, sier Tarja Tikkanen.

Livslang læring i Norden

Rapporten ”Social partners: out with early exit – in with lifelong learning and career development?” legges fram på seminaret som Nordisk Ministerråds Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) har i Oslo i dag. Målet med rapporten var å ta en systematisk gjennomgang av i hvilken grad de nordiske hovedsammenslutningene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden gjennom sin policy og praksis aktivt fremmer livslang læring og støtter muligheter for karriereforlengelse for eldre arbeidstakere/medlemmer.

- Rapporten viser på den ene siden at eksplisitte policyformuleringer for seniorpolitikk stort sett er på plass ved at arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i Norge og eldre arbeidstakeres utviklingsmuligheter skal støttes. Imidlertid finnes policyformuleringer om livslang læring eksplisitt for de eldre bare fra to av de fem hovedsammenslutningene som svarte i undersøkelsen. På den andre siden finner vi i Norge den laveste organiseringsraten i arbeidslivet, lavest deltakelse i livslang læring og i etter- og videreutdanning (EVU) i Norden, sier hun.

Hemmer god økonomi utdanningsbehov og -vilje?

Da de to største hovedsammenslutningene i Finland, Danmark, Sverige, Island og Norge ble kontaktet, svarte alle unntatt LO og NHO i Norge, heller ikke etter purringer, noe Tikkanen synes er beklagelig.

- Vi ser forskjeller mellom landene når det gjelder deltakelse i utdanning og opplæring. Danmark ligger på topp innen livslang læring og Sverige innen etter- og videreutdanning (EVU). Det er vanskelig å være spesifikk med årsaken til at Norge ligger litt bak de andre landene. Men det kan forklares med sammenvevde faktorer som har med arbeidsmarkedet og utdanningssystemet å gjøre, samt med holdninger og kultur. Kan det være at Norges gode økonomi og at det er lett å få jobb nesten uansett hva slags utdanning en har - eller om én har – gjør det mindre aktuelt og mindre lønnsomt å satse kontinuerlig på læring og utdanning? Vi ser noen likhetstrekk mellom unge og eldre som kan tyde på dette. I Finland, som jeg kjenner godt, er mentaliteten annerledes. Når arbeidsmarkedet strammes til, blir det viktigere – faktisk viktigst av alt - å kvalifisere seg, sier Tarja Tikkanen.

Lønner det seg for den enkelte?

Mange stiller spørsmål ved om det lønner seg å gi godt voksne arbeidstakere etter- og videreutdanning (EVU).

-Dersom arbeidstakere betaler for studiene selv, er spørsmålet uaktuelt. Da blir det individuelt verdivalg. Det er viktig å huske at ”belønninger” man henter ut fra utdanningen ikke bare er penger, og at arbeidstakere og arbeidsgivere kan ha ulike synspunkter omkring disse. Det er også flere måter å se på utbytte fra utdanning. Dersom man tar utgangspunkt i at en eldre arbeidstaker har kort tid igjen i arbeidslivet, kan etter- og videreutdanning framstå som ulønnsomt for arbeidsgiveren. Men dersom ledelsen ser at den eldre har lavere kompetanse enn sine yngre kolleger, er gevinsten kompetansemessig større ved å utdanne den eldste. Svaret på spørsmålet om lønnsomhet blir derfor at det selvfølgelig lønner seg. Det er viktig å ta hensyn til og ta i bruk den kompetansen som eldre medarbeidere har, sier hun. Det er også viktig å huske på at det er høy sannsynlighet for at man fortsetter en aktiv og ”lærende livsstil”, også etter aktiv arbeidskarriere, som pensjonist, dersom man har lært seg den i årene man har jobbet. Det å ha en positiv holdning og læringskultur på arbeidsplassen lønner seg alltid! Å skape disse er et felles ansvar for både arbeidsgivere/ledelse og arbeidstakere, sier hun.

Lønnsomt for samfunnet

Brutto nasjonalprodukt (BNP) i olje-Norge er høyere enn i de andre nordiske landene. Denne situasjonen gjør det faktisk mulig å fremme reell livslang læring, et helhetlig system som gir muligheter og utbytte, mener Tikkanen.

- Store satsinger på skole ser ikke ut til å ha ledet til økning i utdanningsdeltakelse i voksen alder. I en slik økonomisk situasjon som i Norge, er det kanskje ennå viktigere for dem som tar utdanning å være overbevist om at utdanning også gir økonomiske fordeler. Men hva gjør man når de fleste allerede har lønn som holder til det meste? Det kan kanskje være vanskelig å tenke lengre fram i tid enn til i morgen, selv om det er akkurat det som trengs. Ser man for eksempel på økonomiske vekstrater fra Eurostat, er disse laveste i Norge, bortsett fra Island. Og sammen med Island er tidlig frafall fra utdanningen langt høyere i Norge enn i de andre landene.

Hvem betaler?

Tarja Tikkanen forteller om en undersøkelse av den finske voksenopplæringen, utført av Statistisk sentralbyrå i Finland, og som repeteres med jevne mellomrom. Den viser at mange flere kvinner enn menn betalte etter- og videreutdanning selv, mens menn så ut til å delta nesten bare når utdanningskostnadene var dekket av arbeidsgiver.

- I Norge er det mange som betaler for etter- og videreutdanning selv, eller det er virksomhetene som betaler. Staten kan dekke utdanningskostnader i forbindelse med inkluderende arbeidsliv eller andre tiltak som støtter arbeidsmarkedsintegrering, sier hun. Vox fordeler dessuten 80 millioner kroner i året til basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). En ordning der virksomhetene betaler én del og BKA-midlene dekker en annen del.

- Som EU-medlemmer har Danmark, Sverige og Finland et Europeisk Sosialfond (ESF) som fremmer sosial og økonomisk uvikling, særlig gjennom tiltak rettet mot kompetanseutvikling og arbeidsmuligheter. Og enkelte av landene har i tillegg egne ordninger, sier Tikkanen

- Kvalitetssikringen må bedres

Hun mener det er viktig at etter- og videreutdanning gis av godkjente tilbydere, både store og små. EVU har blitt en farverik markedsplass der både offentlige og private aktører og HR-konsulenter konkurrerer om deltakere.

- På mange måter dette er en bra utvikling. Mindre tilbydere vil raskere kunne svinge seg rundt etter behov, for eksempel. Men kvalitetssikringen henger etter. Den må bli bedre. En svært viktig vei til dette er å sørge for at utdanningssystemet produserer en profesjonell utdanningsstab også for voksnes læring og utdanning, og at også lærere innen EVU får anledning til å kunne vedlikeholde kunnskapene sine. Dette er et område der Norge har en lang vei å gå, sammenlignet med sine nordiske naboer, sier Tarja Tikkanen.

- Gjør livslang læring mulig

- Rapporten viser at det er nødvendig med en mer aktiv rolle fra partene i arbeidslivet i forhold til karriereutvikling og livslang læring for seniorene i arbeidslivet. Det er det nødvendig å følge opp, for dette stemmer overens med våre erfaringer ved Senter for seniorpolitikk (SSP), sier seniorrådgiver Roger Moen.

Han mener det først og fremst er innen to områder det er nødvendig å forsterke innsatsen:

  1. Styrke arbeidet for at flere virksomheter integrerer seniorperspektivet i personalpolitikk og ledelse.
  2.  Gi seniorene bedre muligheter for etter- og videreutdanning og livslang læring.

Profesjonell karriereveiledning

- Kunnskap og utdanning har ofte betydning for yrkeskarrierens lengde. Det å ha tilgang til en profesjonell karriereveiledningstjeneste, også for seniorene, kan være avgjørende for å finne fram til relevante løsninger som sikrer en god senkarriere. Nå er det etablert en Nasjonal enhet for karriereveiledning, koordinert av Vox, så vi har nå store forventninger til at dette blir bedre i framtiden. Karriereveiledning er ett av fem forslag som SSPs styre sendte til partene i arbeidslivet, bl.a. i forbindelse med reforhandlingen av den nye IA-avtalen i 2010, sier Roger Moen.

De fem forslagene for å styrke seniorenes muligheter for etter og videreutdanning er:

  1. Karriereveiledning
  2. Utdanningspermisjoner
  3. Bedre finansieringsordninger, f.eks. gjennom Lånekassen
  4. Etter- og videreutdanning som forebyggende tiltak i særlig belastende yrker

Informasjonsstrategi i regi av Arbeidsdepartementet og partene i arbeidslivet

Det er behov for nytenkning angående lærernes pedagogisk og didaktisk kompetanse, fordi en grunnleggende antakelse i gjeldende pedagogiske teorier er at den lærende vet mindre enn læreren. 

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud