Bodil Bakken. (Foto TH)

Bodil Bakken. (Foto TH)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Bodil Bakken, journalist
2011-09-22  endret 2011-10-21

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Ord om ord:

Aktiv aldring – eller aktiviteter i moden alder

Her i Norge planlegges det tiltak og arrangementer som skal få godt voksne personer – det vil si folk over 60 – til å jobbe lenger og delta i samfunnslivet. Vel og bra, men... Det er mange men-er.

2012 skal være det Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner (European Year for Active Ageing and Solidarity between Generations) har EU bestemt.

 

Jeg får ikke så mange positive assosiasjoner når jeg ser og hører begrepet aktiv aldring. For det første ser jeg for meg eldgamle mennesker som stavrer seg fram og etter fattig evne prøver å bedrive litt fysisk aktivitet ved gå en liten tur i nabolaget. Eller gamle folk som sitter i en halvsirkel rundt en aktivitør og driver ”armer oppad strekk”. For det andre tenker jeg på at noen er pådriver i aldringsprosessen – ”her gjelder det å skynde seg å bli gammel”.

 

Ordet alder defineres slik Store norske leksikons nettutgave (snl.no): ”Den tid man (eller noe) har vært til i: livsstadium; levetid, særlig av en viss varighet.” Og aldring beskrives som ”økning i alder; gradvis forandring som opptrer i tidens løp og som ikke er forårsaket av tilfeldige ulykkeshendelser”. Kunnskapsforlagets Store norske ordbok går litt lenger og beskriver aldring hos mennesker, dyr og planter som ”(uønskede) egenskapsforandringer”. Og det er jo nettopp disse uønskede forandringene vi ofte henger oss opp i, vi som er over 60: rynkene som kommer her og der, leddene som blir litt stivere, håret som gråner, øynene som trenger briller... Alt dette skjer, selv om vi er aldri så aktive i kropp og sjel, og selv om vi prøver å skjule det så godt vi kan.

 

Alder er bare et tall, sier folk. Tja, kanskje det. Men vi vet jo at for en 5-åring er en 20-åring voksen og en 50-åring en eldre person. For en 20-åring er 50-åringen fortsatt ganske gammel. Og vi som er mellom 60 og 70 lar oss imponere av 90- og 100-åringer som snakker og oppfører seg som om de var på vår egen alder. For øvrig er det vel bare 90- og 100-åringer som kan kalles gamle nå for tiden. En gang i siste halvdel av 1900-tallet ble det nærmest tabu å si at folk er gamle. De ble i stedet eldre. På 2000-tallet er vi ikke lenger eldre når vi har passert 60, vi er seniorer. (Til gjengjeld blir vi visst seniorer allerede i 50-årsalderen, hvis ikke enda tidligere).

 

Men så var det altså dette med aktiv aldring. Aldring er et begrep vi ikke bruker så ofte, og for mange av oss er det negativt ladet – jfr. de ”uønskede forandringene” i Store norske ordboks definisjon. Selv om aldring er en normal og uunngåelig prosess, kan det lett forbindes med forfall. Det blir noe motsetningsfylt i begrepet når aktiv settes inn. Det lyder som om vi må være aktive mens vi forfaller. Man kan si at det er et faktum, men særlig oppløftende er det ikke, og derfor synes jeg ikke aktiv aldring er særlig velegnet som slagord. Dessuten kan aldring lett knyttes til alderdom, som defineres som ”den tid da man er gammel” (Store norske ordbok). Og mange vil jo helst ikke sees på som gamle! Vi liker å narre oss selv og kan til nød gå med på at vi er eldre. Eller bedre: godt voksne. Vi kunne også si at vi er kommet i en moden alder. Så kanskje kunne 2012 bli noe i retning av ”Det europeiske året for aktive, godt voksne”. Men noe velklingende slagord er heller ikke det.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud