Olav William Rokseth høster godord for debutromanen sin. (Foto Gyldendal Norsk Forlag)

Olav William Rokseth høster godord for debutromanen sin. (Foto Gyldendal Norsk Forlag)

Skriv ut Tips en venn

Del denne artikkelen:

Share

Av: Astri Vannebo
2011-08-31  endret 2011-09-02

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Krimdebutanten:

– Tid, krefter og inspirasjon

Det skulle gå hele ni år fra han fikk ideen til plottet, til boka var en realitet. Men gradvis begynte brikkene i spenningsromanen å falle på plass. Nå er 56-åringen Olav William Rokseth medlem av den celebre gruppen av debutanter under årets bokhøst.

Om ikke under en stormfull vinternatt, så på en sen sommerkveld, er det at vi kommer inn i handlingen i den psykologiske thrilleren «Et spørsmål om beskyttelse», debutromanen til Olav Rokseth.

En imam blir skutt i Tøyengata i Oslo. Drapsmannen har etterlatt seg noen linjer fra et arabisk dikt. Politiets sikkerhetstjeneste – PST – ber om bistand fra religionshistorikeren Davood Ariani, nå David Anderson, som viser seg å ha en dyster forhistorie fra sin tidligere tilværelse i Libanon. Og herfra spinner romanen videre.

– En ganske virkelighetsnær, psykologisk thriller, sier forfatteren selv om sjangeren. For det viser seg – utover i boka – at den nevnte religionshistorikeren har sin egen agenda for å gi PST en hjelpende hånd.

 

Et friår i Equador

Boka har Olav Rokseth ruget på lenge. Alt som ungdom fablet han om å skrive noe skjønnlitterært. Men sånn ble det ikke. Av de underligste årsaker, som han sier. Men under all annen aktivitet lurte hele tiden ønsket om å skrive ei bok. Så – for ni år siden – hadde han tatt seg fri for å tilbringe et år i Equador, hjemlandet til kona. Oppholdet koblet de til svangerskapspermisjon i forbindelse med fødselen til minstejenta. Eldstebarnet var da elleve, og skulle gå på skole der. Selv hadde han tenkt å ta seg et friår. Som tidligere frilansjournalist, hadde han skrevet mye fra reiser i Latin-Amerika, og visste dermed utmerket godt hvor krevende det er, og dertil dårlig betalt. Denne gangen skulle han ta seg ordentlig fri.

Men i stedet for å nyte livet som frifant i Equador, pådro han seg en ryggskade, noe som sterkt begrenset bevegelsesradiusen.

– Heldigvis hadde jeg med meg en sekk med bøker fra Norge; Hemingway, Le Carré, Enquist, alt mulig, og dermed ble det ukevis med nilesing i stedet. Denne situasjonen skapte nok et slags litterært trykk i meg. Og plutselig hadde jeg også ideen til et plott.

Men det skulle altså gå enda ni år før boka lå der, i bokhandelen. Den er også utgitt som lydbok. Og ikke bare har han fått mange positive tilbakemeldinger på den. Nå i september er den valgt ut som månedens bok i Norli-kjeden, med den ekstra eksponeringen som dermed følger med.

 

På sykkel

 

Til daglig er Olav Rokseth redaktør av bladet «På sykkel». Noe som selvsagt «forplikter», og særlig liker han godt å dra på sykkelturer i utlandet. Mest gutteturer, men også enkelte familieturer. Han har syklet i Nord-Irland og i Tyrol, på Sardinia og på Sicilia. I alt en ti, tolv europeiske destinasjoner har han tråkket seg gjennom med gutta. Syklene tar de delvis med på fly til startstedet, delvis leier de sykler på stedet.

– En fin måte å oppleve natur og kultur på. Og om etappene skulle bli ekstra lange eller bratte, smaker det til gjengjeld desto bedre med god mat og vin i kveldingen, sier sykkelredaktøren, og bruker sykkelen også her hjemme, til og fra jobb.

– Jeg bruker sykkel når det er enklest, slår han fast. På vinteren lar han derimot sykkelen få hvile.

Gjennom jobben fremmer han syklingens glade budskap i vid forstand, og leter seg eksempelvis med letthet fram til «syklistenes mann» på Stortinget. Lederen av Transport- og kommunikasjonskomitéen bruker selv dette uttrykket om seg selv. KrFs leder, Knut Arild Hareide, uttaler i «På sykkel» at han i løpet av året skal «få Transportkomiteen til å forstå miljøeffekten, helseeffekten og trafikksikkerhetseffekten av sykling». Så om Transportkomiteen ikke skulle ha fått med seg dette, har vår mann i «På sykkel» formodentlig gjort et lite scoop?

 

En ABB-parallell?

 

Hovedpersonen i romanen «Et spørsmål om beskyttelse» havner etter hvert som flyktning i Norge, hvor han prøver å lege sårene etter at familien hans ble drept i Beirut. Idet han, som fagmann, blir involvert i etterforskningen av drapet, uttrykker han ganske snart at attentatmannen trolig har til hensikt å begå flere drap. Og hovedpersonen, David, får rett. Et par dager senere blir en annen imam drept, Davids nære venn og samtalepartner Milan. Også her finner man linjer fra det samme diktet på åstedet.

«David» er altså hanket inn av PST i jakten på terroristen, som i romanen skal vise seg å være en tankesyk, enslig fyr som opererer på egen hånd; et menneske som får utvikle sine grandiose og vanvittige tanker uten korrektiver. Han har en idé om at han, ved å ta livet av ledende figurer innenfor ulike muslimske miljø i Norge, både sunnimuslimer og shiamuslimer, i kaoset som oppstår, selv skal kunne framstå som en leder.

– Jo da, jeg kan se enkelte tydelige paralleller til grusomhetene den 22. juli. Også «min terrorist» er en europeer, med en noe messiasaktig idé om å skape en annen verden. Men det er også klare forskjeller. Romanfiguren min har en islamistisk bakgrunn, og det er heller ingen massakrer i min bok. I tillegg vil jeg understreke at fokuset i boka først og fremst er rettet mot hvordan hovedpersonen David Anderson forsøker å forløse seg fra sine egne traumer.

 

Mersmak?

 

Tross lang dags ferd mot skrivedebuten – vi minner om at forfatterdrømmen ble plantet alt i ungdommen – er han ikke fremmed for å begå flere bøker.

Så skrivedebuten har gitt mersmak?

– Absolutt!

Men når, hva og hvordan får ennå sveve litt i det blå. Det er mye som må stemme for å evne å hale i land et skriveprosjekt som dette. Han gir oss tre ting på én gang:

– Tid, krefter – og inspirasjon!

Og med denne edruelige tilnærmingen til hva som kreves for å få ei bok på plass, har senioren tilkjennegitt et modent korrektiv til sin egen ungdommelige forfatterdrøm; at det er ikke gjort i ei håndvending.

Et seniorliv som fiksjonsforfatter – kombinert med en åtti prosent redaktørstilling i «På sykkel», en ny ryggsekk med bøker og en og annen ubeleilig ryggskade – kan favne det rammeverket han selv sier må til for å gjenta bedriften: Tid, krefter – og inspirasjon.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

Akersgata 32
0180 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

April 2014
31 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11

Tekststørrelse

T T T Gul/svart icon Normal
Sidekart
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud