Akademikerrapporten

Intervju hos Holm på NRK P1+

Hør og les Kari Østerud bli intervjuet på NRK P1+ om ny rapport om kompetanseutvikling hos senior akademikere. Eller les utskrift av samtalen her, om ansvar for ny kompetanse, hvordan man får det til i en travel arbeidshverdag, og hva slags kompetanse akademikere svarer at de trenger.

Av Berit Solli, 17. september 2019

Programleder Hege Holm

Direktør Kari Østerud ble tirsdag 17. september intervjuet hos Holm på NRK P1+ om kompetanseutvikling hos senior akademikere.

Anledningen var morgenens frokostmøte i samarbeid med Akademikerne, og fremleggelse av en ny rapport fra NIFU.

Hør radioprogrammet på NRK radio sitt Holm-program ved klokken 1.37.25.

Lytt til del 1 av intervjuet her. 

Lytt til del 2 av intervjuet her.

Eller les nedover her, utskrift av intervjuet i en muntlig (og kun litt redigert og satt inn mellomtitler) form:

Holm: Nå skal vi snakke om et litt sånn kilent tema, vi skal inn i arbeidslivet og vi skal snakke om kompetanse. For det er jo hele tiden et mas om at det er ikke nok at du kan jobben din, for jobben din den kan jo forandre seg veldig i løpet av et tiår, og det er viktig å henge med og få fornyet kompetanse og det er viktig at arbeidstagerne tar ansvar, og i det hele tatt er litt mye fuzz rundt akkurat dette her.

Så Akademikerne og Senter for seniorpolitikk har gjort en undersøkelse for å finne ut hva det er som bare er fuzz, og hva er det som virkelig er. Og da handler det om folk som er i arbeidslivet og har fylt femti år.

Og Kari Østerud, du er direktør for Senter for seniorpolitikk og resultatet av den undersøkelsen har dere lagt frem på et frokostmøte i dag. Er det noe du er overrasket over i funnet?

Tid

Østerud: Ja, altså ikke overrasket, men det er kanskje greit å få det bekreftet. Og vi lurte jo litt på hvordan det sto til. Og det som denne rapporten viser, er at også seniorer, og her er det jo senior akademikere, er veldig interessert i å fortsette å utvikle kompetansen sin, lære nye ting og være en del av det vi kaller for livslang læring. Men når vi ser på mulighetene for å få det til, så er det litt vanskelig, og det er kanskje litt overraskende at det fremstår som så vanskelig som det gjør.

Og det de fleste svarer er at ja de vet at de må sørge for å oppdatere kompetansen sin, og det er lurt, men de har rett og slett ikke tid.

Lære på arbeidsplassen

Holm: Men hva vil det egentlig si å oppdatere kompetansen sin?

Østerud: Ja, for det er også en del av undersøkelsen, altså hva betyr det, og hva du kan oppdatere kompetansen din på mange måter. Du kan ta etter- og videreutdanning, og gå på skoler og ta eksamener og skrive oppgaver, du kan ta eksterne kurs.

Men det rapporten omhandler er det som skjer på arbeidsplassen, og det er veldig gode nyheter egentlig. Fordi den mest virkningsfulle og viktigste læringen skjer antagelig på arbeidsplassen. Og det viser også annen forskning, at arbeidsplassen er en veldig god arena for å lære seg nye ting, og for å holde kompetansen oppdatert. Og det gjelder også akademikere.

Bli bedre vs lære nytt?

Holm: Men skal du bli flinkere i det som er jobben din, eller skal du lære deg noe du ikke kan? Vi snakker om at vi må endre oss hele tiden?

Østerud: Jada, og det kan fort bli litt sånn buzzword, egentlig. Jeg kan bruke et eksempel: Veldig mange bedrifter innfører ny teknologi eller nye arbeidsprosesser, altså helt nye måter å jobbe på. Også organiserer man det kanskje det som et prosjekt, altså før gjorde vi det på den ene måten, og fra neste år skal vi gjøre det på den andre måten. Og da bemanner man disse prosjektene med medarbeidere fra arbeidsplassen. Og da ser det dessverre ut til at man foretrekker man å bruke de unge.

Holm: Ja, for man tror at de er så mye bedre.

Østerud: Ja, og det er en kjempetabbe. Hvis man greier å sette sammen aldersmangfoldige team, og inkluderer seniorene i det, så er det en fantastisk måte å oppdatere kompetansen sin på. Da bygger du på det du kan fra før, og så lærer du noe nytt, og så blir du en veldig produktiv og nyttig medarbeider for arbeidsplassen i mange år fremover.

For det som er viktig å understreke, er at man skal ikke investere i kompetansen til medarbeidere for å være snill med seniorene. Man gjør det fordi det lønner seg. Det lønner seg å investere og utvikle kompetansen til de medarbeiderne du allerede har ansatt, og det er veldig mye billigere enn å prøve å hele tiden løpe etter, og hele tiden ansette nye.

Holm: Men jeg leste jo at når folk ble spurt, så ville de gjerne øke kompetansen, men de ville jo gjerne bli bedre på det som er jobben deres i dag.

Østerud: Ja, og da tenker jeg at det de har svart på, er oppgaver og ansvar, men at de er åpne for at det kan løses på en annen måte i fremtiden. Nye digitale verktøy, andre måter å kommunisere med kundene på osv. Der tror jeg kjernekompetansen, altså hvis du er lege så skal du kanskje fortsette med å gjøre folk friske, men du vil jo gjerne ta i bruk nyeste forskningen innenfor det fagfeltet du jobber. Så da handler det både om å lære seg nye ting, og bygge på det du kan fra før.

Ut av komfortsonen

Holm: Vi snakker om kompetanse for folk som er voksne i arbeidslivet, og hvordan tilegne seg den, og jeg lurer jo litt på flere ting, jeg, da. Hvem sitt ansvar er det, er det arbeidsgiver som må sørge for å ha den kompetansen bedriften til enhver tid trenger, eller er det jeg som arbeidstager som må finne ut av hva jeg må lære for å tilpasse meg den nye tid? Og da sier du, at det der med kompetanse er litt som å ta oppvasken eller trene, man trenger ikke å ha lyst, men man må gjøre det?

Østerud: Man må gjøre det, og denne rapporten viser jo at tid er en stor utfordring når det gjelder kompetanseutvikling. Og på en arbeidsplass er det to parter som kan gjøre noe med det, både lederen og den enkelte. Så selvfølgelig har jo bedriften og ledelsen ansvar for å sette dette i system og være tydelig på at det er lov å bruke tid i arbeidstiden til å bruke kompetanseutvikling.

Men jeg tenker at for enkeltindividene er det lett å skylde på, for du skal kanskje ut av komfortsonen, du skal kanskje lese en vanskelig fagartikkel på engelsk som gjør at du må slå opp i en ordbok og klø deg litt i huet. Og da er det kanskje enklere å velge en rutineoppgave som du kan fra før enn å gyve løs på det som er litt vanskelig og utfordrende.

Men jeg pleier å si at det er litt som husarbeid og trening, du må gjøre det, og du må legge det inn i arbeidsplanene dine at du faktisk må bruke tid på det, også. Men kanskje skal du bare bruke ti minutter hver dag, eller en time i uka, eller en dag i måneden, eller hvordan du legger det opp, men hvor du sier til deg selv at «nå skal jeg lære meg noe nytt».

Unyttige kurs?

Holm: Men, jeg har fått ganske mange kurs opp gjennom årene her i NRK, for det er jo en veldig teknologisk bedrift, så vi blir hele tiden holdt ajour med teknologisk utvikling. Og en stund var det sånn at alle skulle kunne alt, og da gikk jeg på kurs og lærte nett, og jeg gikk på kurs og lærte tv, men jeg jobbet i radioen.

Jeg var programleder i Dagsnytt18, så jeg fikk jo aldri brukt det jeg lærte. Så da forsvant jo den kompetansen, og det kurset var egentlig ganske bortkastet.

Østerud: Og det viser jo annen forskning også, at seniorer deltar i litt mindre utstrekning på kurs og sånn ekstern kompetanseutvikling enn yngre, og det er kanskje fordi man har lært etter hvert i et langt yrkesliv, at det er ikke alle kurs som er like nyttige, og noe er litt bortkastet.

Holm: Og hvis du ikke får bruk for det, så er det bortkastet.

Østerud: Det må oppleves nyttig for den enkelte, og for den arbeidsplassen du er på. Men jeg tenker at uansett, at ved å lære nye ting så lærer du også å lære nye ting.

Kompetanseoverføring

Holm: Ja, og det er jo gøy, men hva har dere funnet ut at er den beste måten å lære nye ting på?

Østerud: Det er mange forskjellige ting. Noen ganger må du kanskje sette deg på skolebenken og ta et lengre utdanningsløp. Andre ganger kan det holde med et kurs på noen dager.

Men det som er veldig effektivt, og som vi kanskje må snakke mer om, det er den læringen som skjer på arbeidsplassen ved at du jobber sammen med kollegaer som kan noe annet enn deg. Så man driver kompetanseoverføring kollegaer imellom. For det viser jo denne undersøkelsen, at det opplever de som veldig nyttig og veldig lærerikt.

Holm: Dette er jo en undersøkelse sammen med Akademikerne. Så dette er for folk med lang utdannelse. Men vil du si at funnene kan også brukes på mange andre arbeidsplasser?

Gjelder alle

Østerud: Ja, for det var ett av spørsmålene på møtet i dag. Er dette akademikerspesifikt eller er de veldig annerledes fra andre arbeidstagere? Og det hun forskeren svarte, er at forskjellen er kanskje at det er flere akademikere som føler større personlig ansvar for egen kompetanseutvikling.

Men ellers så tror hun at de andre utfordringene, dette med tid og å ha behov for å lære nye ting, er nok veldig uavhengig av hva slags utdanning, og yrke og bransje du kommer fra.

Holm: Så du må ta deg tid, eller lederen må gi deg tid, eller du ber om tid og du må få det. Og ikke sånn at du skal gjøre alle de vanlige arbeidsoppgavene ved siden av.

Rydde plass

Østerud: Nei, for da må det ryddes plass, ikke sant, og det er jo utfordringen. Altså, vi vedlikeholder jo maskiner, hus og utstyr, og jeg tenker at å drive kompetanseutvikling handler om å vedlikeholde medarbeiderne du har, og det er en veldig stor kostnad for de fleste virksomhetene, og man vil jo ikke tenke at man ikke skulle passe på dyrt utstyr. Man bør passe litt på de dyre medarbeiderne, også.

Holm: Men, i den andre enden så er vi jo litt engstelige for at vi blir omorganisert, vi kan få tilbud om en jobb som egentlig er forferdelig kjedelig, og som egentlig ligger under vårt kompetansenivå, fordi vi er utdatert.

Hva kan ledelsen si, det er ikke denne kompetansen vi trenger nå? Vi er jo litt engstelige for det?

Angre sluttpakker

Østerud: Ja, men så tenker jeg at det der kanskje er en myte og litt sånn i gamle dager. Rune Bjerke som sluttet i DnB tidligere i år, han fikk jo spørsmål om det var noe han angret på? Og da tok han frem en ting som jeg synes var ganske interessant, og det var at han angret på at de ikke hadde investert mer kompetanse i de medarbeiderne de hadde, istedenfor å gi dem sluttpakker.

Og det sa han ikke fordi han syntes at de ikke hadde vært snille nok, men han tenkte at det rett og slett var dårlig butikk.

Holm: Da lar vi Rune Bjerke stå som en lysfontene i dag.