Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

blogg

Åsmund Lunde (seniorrådgiver, SSP) , 16.12.2016 09:19

Myk overgang...eller?

Jeg kom til å nevne for min samboer at jeg kanskje skulle skrive en blogg om hvordan det er å ha blitt «nyslått» pensjonist. «Nei», sa hun ganske høyt, «du er jo på jobb enda, ikke lat som du er pensjonist på heltid». Og det er jo sant.

Jeg har avtale med min arbeidsgiver om å jobbe to dager i uka på såkalte pensjonistvilkår ut neste år. Og jeg tror nok hun mente at jeg i tillegg til de to dagene ikke var helt fri for jobbrelaterte tanker de andre dagene heller.


Men litt har jeg jo erfart om pensjonistlivet selv om jeg bare har vært pensjonist i fire måneder. Det er fremdeles rart at ikke alle virkedager er «linet opp» med gjøremål, selv om jeg jo har konkrete ting å ta meg til i hverdagen ellers også. Jeg merker at jeg «henger litt i lufta». Rart å gå rundt å sprade på hverdager midt i vanlig arbeidstid. Å stå opp på hverdager uten å gå på jobb, er litt som å famle seg fram i ukjent terreng. Tro hva mine kolleger jobber med i dag? Å se fram til helga er veldig rart når du bare går på jobb mandag og tirsdag. Hvordan blir dette når jeg blir heltidspensjonist? Det jeg er inne i nå, er vel bare en slags myk overgang, noe jeg tenker kan være bra for mange når det går mot yrkesslutt, men ikke for alle. Vi skal ikke glemme at for en god del mennesker vil pensjonering være en stor lettelse med positiv betydning både for helse og livskvalitet.


Jeg har hatt det privilegium å kunne jobbe med spørsmål knyttet til aldring og til seniorpolitikk i arbeidslivet i 30-35 år. I en tidlig periode jobbet jeg særlig med overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist og direkte planlegging av pensjonistlivet. Da er det kanskje lett å tenke at for en slik en, vil alt være planlagt, klappet og klart for et innholdsrikt og meningsfylt pensjonistliv. Så enkelt er det ikke. For de fleste av oss vil det være nyttig å få kunnskap om juridiske spørsmål, pensjonsøkonomi, boligspørsmål, helse, jus osv. Å tilegne seg slike fakta og ha diskusjoner med andre i samme situasjon eller med noen som allerede er pensjonister, kan gi godt bidrag til en større bevissthet om hva som venter en etter pensjonering. Men hvordan man skal leve livet i en helt annen setting enn den tidsstrukturen jobben gir? Å miste det meningsfylte som jobben (ofte) kan inneholde, bli fratatt den selvrealiseringen dette kan gi, for ikke å si tap av kolleger? Ja, se det er vel ikke bare rett fram, selv med god forberedelse. Å bli pensjonist er i ikke liten grad en individuell affære med ikke altfor mange almenngyldige råd, tror jeg. Det blir å prøve seg fram i en helt ny livssituasjon. For noen går dette som nevnt greit, man har kommet i en lenge ønsket posisjon. For andre kan det være en vanskeligere tilpasning.


Å bli besteforelder har for meg vært en fin opplevelse som har gitt mye glede. Som pensjonist har jeg fått bedre tid og overskudd til å være bestefar. Å være mer sammen med fireåringen er rett og slett en inspirasjonskilde. Og nå har jeg nettopp blitt bestefar på ny. Snakk om meningsfylte oppgaver i pensjonistlivet!

E-post
x