hjelp-til-ideelle-organisasjoners-historiske-pensjonskostnader

Hjelp til ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader

I NOU 2016:12 ble det foreslått at staten bør dekke ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader. Utredningen er tidligere beskrevet under Arbeid og pensjon her på Seniorpolitikk.no i artikkel «Foreslår at staten dekker regningen på 1,7 milliarder».

 

Etter at utredningen har vært på høring har Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet laget utkast til lov og forskrift som skal sikre en slik dekning.

NOU 2016:12 Ideell opprydding: Foreslår at staten dekker regningen på 1,7 milliarder
Forslagene er på høring med frist 21. desember 2017 for å gi kommentarer.


Bakgrunn

Mange ideelle virksomheter har historisk hatt et tett forhold til det offentlige og har gjennom dette forpliktet seg til å dekke pensjonskostnader både for dagens og tidligere ansatte. Dette har ført til at mange ideelle virksomheter har store pensjonskostnader som vanskeliggjør lik konkurranse om tjenester fra det offentlige.

De ideelle virksomhetene har langt på vei vært en integrert del av de offentlige helse- og sosialtjenestene, og en viktig del av velferdsstaten. De har vært viktige bidragsytere innenfor sektorer som blant annet barnevern, rus, sykehus, barnevern, eldreomsorg og psykiatri.

Samarbeidet mellom det offentlige og de ideelle virksomhetene har, dels fordi det offentlige krevde det, ført til at en stor andel av virksomhetene har eller har hatt offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Mange av virksomhetene har for eksempel historisk hatt driftsavtaler med det offentlige der det ble stilt krav om at de ansatte skulle ha like lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsordninger, som ansatte i tilsvarende offentlige virksomheter.

Fra midten av 1990-tallet og utover 2000-tallet ble organiseringen av helse- og sosialtjenestene endret. For de ideelle virksomhetene var resultatet at samarbeidet med det offentlige gikk fra å være et velferdssamarbeid, der virksomhetene hadde trygghet for at de fikk dekket sine løpende utgifter, herunder utgifter til tjenestepensjon, til større grad av markedsorientering og konkurranse med flere private aktører.

De private aktørene de ideelle virksomhetene nå konkurrerer med har andre typer tjenestepensjonsordninger enn offentlig tjenestepensjon. Dette er en utfordring siden de offentlige tjenestepensjonsordningene ofte er dyrere enn andre tjenestepensjonsordninger. Dette skyldes særlig at de som har hatt offentlig tjenestepensjon i mange år kan ha betydelige såkalte historiske pensjonskostnader. Dette er kostnader som knytter seg til tidligere pensjonsopptjening, men som påløper etter at pensjonsrettighetene er opptjent.

Det er i hovedsak to grunner til at virksomhetene kan ha store historiske pensjonskostnader. For det første skal tidligere opptjente rettigheter i offentlig tjenestepensjon reguleres i takt med individuell lønnsvekst, og oppsatte rettigheter for personer som har sluttet før pensjonsalder skal reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet, det vil si i takt med veksten i grunnbeløpet i folketrygden (G). Pensjoner under utbetaling reguleres med veksten i G, fratrukket 0,75 prosent.

Arbeidsgiver må betale premie for denne reguleringen, såkalt reguleringspremie. Ideelle virksomheter som har eller har hatt offentlig tjenestepensjonsordning må følgelig, i tillegg til premien for årlig pensjonsopptjening for dagens ansatte, betale årlige premier både for regulering av opptjente rettigheter som ikke har kommet til utbetaling og regulering av pensjoner som er under utbetaling. Herunder må de betale for ansatte som tidligere arbeidet i den aktuelle virksomheten, men som ikke er ansatt i dag. Det må også betales reguleringspremie selv om pensjonsordningen er avviklet og virksomheten i dag har en annen type pensjonsordning.

Den andre grunnen til at offentlige tjenestepensjonsordninger skiller seg fra andre ordninger er at størrelsen på pensjonene som skal utbetales først blir endelig kjent når de skal utbetales. Endelig pensjon kan da være både større eller mindre enn det er betalt premie for. Dersom det er betalt for lite premie sammenliknet med det som må avsettes ved pensjonsuttak, må arbeidsgiver betale engangspremier for å dekke det som mangler. Slik premie omtales gjerne som premie for ikke forsikringsbare ytelser.

Samlet betyr dette at de ideelle virksomhetene som har hatt offentlig tjenestepensjon mens de hadde oppdrag for det offentlige, på grunn av historiske forhold, nå har høyere pensjonskostnader enn de private virksomhetene de må konkurrere mot.


Departementets forslag til løsning

  • I NOU 2016:12 ble det diskutert flere mulige løsninger. Etter høringsrunden på utredningen går departementet inn for blant annet følgende:

  • Staten skal yte tilskudd til pensjonsutgifter for historisk opptjening før 2010 til virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som leverer lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester (etter nærmere regler).

  • Det må søkes om slikt tilskudd.

  • Dersom virksomheten også utførte leveranse til private, skal regnskapet splittes slik at det ikke blir gitt tilskudd til pensjonsutgifter knyttet til slik virksomhet.

  • Pensjonsordningene blir liggende i KLP, de overføres ikke til SPK, som også var et forslag.

  • Tilskuddet gis årlig.

Departementet foreslår en særlov med de grunnleggende prinsippene for tilskuddsordningen og forskrift med utfyllende bestemmelser.

Selv om departementet peker på at en løsning der pensjonsordningene i sin helhet blir liggende i KLP er langt mindre administrativt krevende enn en overføring til SPK, byr løsningen på en rekke utfordringer. Èn av utfordringene er at KLP har fått overført ordninger fra Storebrand og DNB Livsforsikring uten historikk som gjør det mulig å få helt klar oversikt over hvilke pensjonsrettigheter som har vært opptjent før og etter 2010. En annen utfordring knytter seg til oppdelingen av pensjonsutgiftene ut fra hvilken leveranse virksomheten har hatt. Dette er utfordringer som må løses ved implementeringen av tilskuddsordningen.

Videre fremdrift

Løsningen vil være avhengig av at ordningen ikke vurderes som statsstøtte, og det er opprettet dialog med ESA for å få avklart dette forholdet. En ny ordning bør ikke settes i kraft før dette forholdet er avklart.

E-post
x