lonner-det-seg-a-sta-lenge-i-jobb

Lønner det seg å stå lenge i jobb

Taper du på å stå lenge i jobb hvis du er offentlig ansatt?

Det har vært flere oppslag i media om at offentlig ansatte kan tape på å stå i jobb ut over 67 år. Denne artikkelen beskriver hvordan valg av uttakstidspunkt påvirker årlig pensjon for ansatte i offentlig sektor.

I denne artikkelen beskrives reglene for beregning av pensjon for de som jobber etter 67 år i offentlig sektor. Beskrivelsene tar utgangspunkt i regelverket som vil gjelde frem til en ny pensjonsordning for offentlig ansatte etter planen skal tre i kraft 01.01.2020. Fra 2020 vil disse reglene fortsatt gjelde for de som får alderspensjon fra den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, det vil si årskull til og med 1962-kullet (riktignok kun delvis for årskullene 1954-1962).

Pensjonsreformen og innføring av fleksibelt uttak

I forbindelse med pensjonsreformen ble det i 2011 åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygd, samt fra tjenestepensjonsordninger i privat sektor. De nye reglene innebærer at den enkelte kan velge når vedkommende ønsker å ta ut pensjon fra folketrygd, privat tjenestepensjon og privat AFP, mellom 62 og 75 år. Uttaksreglene er såkalt nøytralt utformet, det vil si at forventet samlet pensjonsutbetaling skal bli den samme uansett når pensjonen begynner å bli utbetalt. Dermed blir årlig pensjon høyere jo senere den tas ut i alle disse ordningene.

Ansatte i offentlig sektor fikk ikke de samme fleksible uttaksreglene i tjenestepensjons- og AFP-ordningen som andre i 2011, og vanlig pensjon kan tidligst utbetales fra 67 år. Det kan tas ut AFP-pensjon før 67 år, men det omtales ikke nærmere her.

Det er mulig å utsette pensjonering og uttaket av offentlig tjenestepensjon til aldersgrensen for stillingen, normalt 70 år. Det er det også mange som gjør. På den måten kan den enkelte både få høyere tjenestepensjon og høyere folketrygd. Men mange opplever at tjenestepensjonen blir mindre og at de taper på å ha jobbet lenger.

Fortsatt arbeid og kompensering for levealdersjustering

En person som står i jobb og mottar lønn vil stort sett alltid få mer penger utbetalt enn om vedkommende velger å fratre og ta ut alderspensjon. For eksempel utgjør samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon om lag 66 prosent av lønn for offentlig ansatte med full opptjening (minst 30 år). Det vil med andre ord alltid gi høyere utbetaling å stå i jobb fremfor å ta ut pensjon med tanke på inntekten i det aktuelle året.

Utbetalt lønn vil i tillegg kunne gi økt opptjening i folketrygden og til en viss grad i tjenestepensjonsordningen.

Hvor mye en offentlig ansatt får fra tjenestepensjonsordningen avhenger av når vedkommende velger å fratre. Etter at det i 2011 ble innført levealdersjustering i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, blir samlet pensjon noe lavere enn før pensjonsreformen dersom den tas ut fra 67 år. Samtidig med at det ble innført levealdersjustering fikk imidlertid offentlig ansatte også mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. For å kompensere for levealdersjusteringen må de ansatte jobbe en viss tid etter fylte 67 år. Tabellen under viser hvor lenge ansatte i ulike fødselsår må stå i jobb før de har kompensert for levealdersjusteringen, det vil si at de får like høy pensjon som de ville fått dersom pensjonsreformen ikke hadde blitt gjennomført.


Tabell – Nødvendig uttaksalder for å kompensere for levealdersjustering
Årskull   
1943  67 år
1948 67 år 5 mnd.
1949 67 år 6 mnd.
1950 67 år 8 mnd.
1951 67 år 9 mnd.
1952 67 år 10 mnd.
1953 68 år
1954 69 år 1 mnd.
1955 69 år 3 mnd.
1956 69 år 5 mnd.
1957 69 år 7 mnd.
1958 69 år 9 mnd.
1959 69 år 11 mnd.
1960 70 år 1 mnd.
1961 70 år 2 mnd.
1962 70 år 4 mnd.
Kilde: NAV


Det er det som skjer dersom offentlig ansatte står i jobb lenger enn til alderen der de har kompensert for levealdersjusteringen som er bakgrunnen for oppslagene i media om at de kan tape pensjon på å stå i jobb.

Samordning med folketrygden

Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjonen garanterer en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, gitt full opptjening og før levealdersjustering. Samordningen innebærer at det gjøres et fradrag ved beregning av tjenestepensjon lik alderspensjon fra folketrygden. Før levealdersjustering skal altså summen av folketrygd og tjenestepensjon være minst 66 prosent av sluttlønn.

Samordningsreglene sier også at tjenestepensjonsordningen ikke skal gi en høyere samlet pensjon enn offentlig ansatte hadde krav på fra 67 år før pensjonsreformen. Denne regelen innebærer at dersom offentlig ansatte har jobbet etter 67 år og har kompensert fullt ut for levealdersjusteringen, så kan de ikke få høyere samlet pensjon ved å jobbe enda lenger.

Alderspensjonen fra folketrygden blir imidlertid alltid høyere jo senere den tas ut.

Konsekvensen av denne regelen er at offentlig ansatte som jobber lengre enn til alderen der de har kompensert for levealdersjustering, vil oppleve å få stadig mindre pensjon fra tjenestepensjonsordningen etter hvert som folketrygden fortsetter å øke. Samlet pensjon blir imidlertid ikke lavere. Det er altså kun sammensetningen av alderspensjonen, det vil si hvor den kommer fra, som endres ved at folketrygden utgjør en stadig større andel av samlet pensjon.

Anta at en person født i 1953 har full opptjening i offentlig tjenestepensjon og har en lønn på kr 500 000 ved pensjonering. Før levealdersjustering har hun opptjent en årlig pensjon fra folketrygden på kr 245 000 og offentlig tjenestepensjon på kr 85 000. Samlet pensjon før levealdersjustering er dermed kroner 330 000, eller 66 prosent av sluttlønn.

Figur 1 under viser hvordan pensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon vil variere dersom hun tar ut pensjonen i ulike aldere. Levealdersjusteringen føre til at pensjonen fra 67 år i utgangspunktet blir lavere enn 66 prosent av sluttlønn. Siden hun er født før 1959 er hun imidlertid omfattet av en sikringsordning (såkalt individuell garanti), slik at hun likevel får 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Jobber hun til 68 år vil hun ha kompensert for levealdersjusteringen, og har ikke lenger behov for sikringsordningen for å få 66 prosent i pensjon. Jobber hun lenger enn 68 år, viser figuren at pensjonen fra folketrygden vil bli stadig høyere, men siden tjenestepensjonsordningen ikke gir mer pensjon enn at hun får 66 prosent i samlet pensjon vil årlig pensjon fra denne ordningen bli stadig lavere. Samlet pensjon blir imidlertid ikke lavere.

Figur 1: Årlig pensjon ved samtidig uttak av folketrygd og offentlig tjenestepensjon ved ulike uttaksaldere


Forutsetning: Fødselsår 1953
 

Tidlig uttak av folketrygd kan gi lavere samlet pensjon ved arbeid etter 67 år

Reglene som er beskrevet over gjelder i de tilfeller der en ansatt tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig. Også offentlig ansatte kan nå velge å ta ut folketrygd før de har sluttet å jobbe, og dermed før de tar ut tjenestepensjon.

Samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden skal alltid skje som om de to pensjonene tas ut samtidig. I de tilfeller en person har tatt ut folketrygden tidligere enn tjenestepensjonen, vil det i samordningen bli beregnet hva folketrygden ville ha vært dersom den hadde blitt tatt ut samtidig med tjenestepensjon. Som omtalt over blir årlig pensjon fra folketrygden større jo senere den tas ut. Det betyr at jo senere en person tar ut tjenestepensjon, jo større skal fradraget for folketrygd være ved samordning av pensjonene.

Konsekvensen av disse reglene er at en person som har startet uttaket av folketrygd, og som jobber etter 67 år og har kompensert for levealdersjusteringen, vil oppleve å få beholde en stadig mindre del av tjenestepensjonen uten at folketrygdpensjonen som utbetales blir høyere. Resultatet er at årlig samlet pensjon blir lavere og lavere jo lengre vedkommende venter med å ta ut tjenestepensjon.

Eksempelet som ble vist over kan illustrere hvordan reglene virker. Anta igjen at en person født i 1953 har full opptjening i offentlig tjenestepensjon og har en lønn på kr 500 000 ved pensjonering. Dersom hun står i jobb til 68 år vil hun som vist over ha kompensert fullt ut for levealdersjustering.

Startet hun derimot uttaket av folketrygd da hun fylte 62 år, vil årlig pensjon fra folketrygden være kr 183 000, altså kr 49 000 mindre enn om hun hadde ventet til 67 år, jf. figur 1. Fradraget for folketrygd ved beregning av tjenestepensjon skal imidlertid fortsatt være kr 245 000, slik at tjenestepensjonen fremdeles blir kr 85 000. Samlet pensjon fra 68 år blir i dette tilfellet kr 183 000 + kr 85 000 = kr 268 000, eller 53,6 prosent av sluttlønn. Figur 2 illustrerer at utbetalt pensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir vesentlig lavere enn 66 prosent av sluttlønn. Det skraverte feltet viser hvor mye mer som trekkes i samordningsfradrag enn det som faktisk utbetales fra folketrygden.

Venter hun enda lengre enn til 68 år med å slutte å jobbe i offentlig sektor vil hun få et stadig større fradrag for folketrygd, uten at den faktiske utbetalingen øker. Dette skyldes at det som skal trekkes fra er det hun ville fått fra folketrygden dersom denne hadde blitt tatt ut samtidig som tjenestepensjonen. Som tidligere nevnt blir folketrygden høyere jo senere den tas ut. Figur 2 illustrerer hvordan dette fører til at samlet utbetalt pensjon blir stadig lavere jo senere hun slutter å jobbe.

Figur 2: Årlig pensjon ved uttak av folketrygd fra 62 år og uttak av offentlig tjenestepensjon ved ulike aldere


Forutsetning: Fødselsår 1953
E-post
x