ny-pensjonsordning-for-offentlig-ansatte

Ny pensjonsordning for offentlig ansatte

Ny pensjonsordning for offentlig ansatte født etter 1962


Nå blir offentlig tjenestepensjon bedre tilpasset folketrygden, og ansatte i offentlig sektor får større fleksibilitet og bedre insentiver til å jobbe lenger.

Partene i offentlig sektor, Akademikerne, LO, Unio, YS, KS, Spekter og Arbeids- og sosialdepartementet, ble 3. mars 2018 enige om en ny pensjonsordning for offentlig ansatte. LO, Unio og YS har etter dette forankret avtalen hos medlemmene som har stemt ja til den fremforhandlede ordningen i uravstemning. Akademikerne har behandlet avtalen i organisasjonens tre forhandlingsutvalg, som også har stemt ja til avtalen.

Den nye pensjonsordningen skal tre i kraft i 2020. Før det vil departementet i løpet av høsten 2018 sende på høring et forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp pensjonsavtalen. Deretter vil Stortinget, trolig våren 2019, fastsette de endelige reglene for pensjonsordningen i staten. I kommunal sektor må hovedtariffavtalens bestemmelser om pensjon endres. Dette vil trolig skje i tariffoppgjøret i 2019.   

I denne artikkelen beskrives hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen.

Kort om dagens pensjonsordning

Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte består av en AFP-ordning som er en ren tidligpensjonsordning fra 62 år til 67 år og en tjenestepensjonsordning fra 67 år. Ansatte med særaldersgrense har spesielle ordninger.

Tjenestepensjonsordningen er en såkalt bruttopensjonsordning med samordning. Dette betyr at tjenestepensjonen skal ses i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden og enkelte andre samordningspliktige pensjoner. Samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og øvrige pensjonsordninger skal før levealdersjustering være minst 66 prosent av sluttlønn for de som har full opptjening (30 år). Levealdersjusteringen fører til at pensjonsnivået blir lavere enn 66 prosent for de som er født etter 1958.

Offentlig ansatte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å vente med å ta ut pensjon. De må imidlertid stå i jobb vesentlig lengre enn ansatte i privat sektor trenger for å få samme kompensasjon.

Offentlig ansatte kan heller ikke fritt kombinere arbeid og pensjon fra 62 år slik ansatte i privat sektor kan.

Ny pensjonsordning

Det skal fortsatt være et enhetlig pensjonssystem for alle ansatte i offentlig sektor. Det vil si at den nye pensjonsordningen skal være lik i staten, kommunene og helseforetakene. Ordningen skal også være kjønnsnøytral i den forstand at det skal være lik innbetaling og lik pensjon for kvinner og menn, og uavhengig av alder.

Både AFP- og tjenestepensjonsordningen skal legges om. Begge de nye ordningene skal gi livsvarig pensjon, og de skal beregnes og utbetales uavhengig av, og uten samordning mot, folketrygdens alderspensjon.

Ny tjenestepensjon skal bygge på et alleårsopptjeningssystem. Det vil si at alle år i arbeid i offentlig sektor vil gi økt pensjonsopptjening. Arbeidstakerne tjener hvert år i arbeid opp 5,7 prosent av lønn inntil 7,1 G (687 869 kroner pr. 01.05.2018) og 23,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G (687 869 – 1 162 596 kroner pr. 01.05. 2018) til en pensjonsbeholdning. Tidligere opptjent pensjonsbeholdning skal i tillegg reguleres i takt med den årlige veksten i folketrygdens grunnbeløp.

Ved uttak av pensjon skal pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon, akkurat som i folketrygden. For eksempel vil en ansatt som har en lønn på 500 000 kroner fra 27 år få en pensjonsbeholdning på 1 140 000 kroner ved 67 år hvis det ses bort fra regulering av pensjonsbeholdningen. Dersom denne personen er født i 1995 anslår NAV at delingstallet ved 67 år vil være 19,45. Årlig pensjon blir dermed 1 140 000 / 19,45 = 58 612 kroner.

Tjenestepensjon skal kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år, og skal ikke avkortes mot eventuell samtidig arbeidsinntekt, hverken fra offentlig eller privat sektor. Årlig pensjon blir høyere jo senere pensjonen tas ut dels fordi pensjonsopptjeningen øker, dels fordi delingstallet blir lavere. Tabellen under viser anslått pensjon ved ulike uttaksaldere.

 
Uttaksalder Pensjonsbeholdning Delingstall Årlig pensjon
62 år             997 500 23,50          42 447
63 år          1 026 000 22,69        45 218
64 år          1 054 500 21,81        48 349
65 år          1 083 000 21,08        51 376
66 år          1 111 500 20,27        54 835
67 år          1 140 000 19,45         58 612
Forutsetninger: Det er sett bort fra regulering. Prognose for delingstall pr. 27.06.2017 fra NAV for en person født i 1995

Det vil bli krav om minst 1 år samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett på alderspensjon fra den nye påslagsordningen. Dette er mindre enn i dagens ordning, der kravet er minst 3 års samlet opptjening.

Den nye AFP-ordningen skal utformes etter modell av AFP-ordningen som ble innført i privat sektor 2011. Ordningen blir dermed en kvalifikasjonsordning, der de ansatte må tilfredsstille visse vilkår for å få rett til pensjon. Det skal også etableres et system som gjør det mulig å medregne opptjeningstid i AFP mellom offentlig og privat sektor. Dette vil blant annet føre til at en større andel enn i dag vil tilfredsstille kvalifikasjonskravene for AFP.

Ny AFP skal beregnes ut fra en fiktiv pensjonsbeholdning beregnet som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13 - 61 år. Ved uttak deles pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon, på samme måte som for ny tjenestepensjon. Også årlig AFP vil bli høyere ved senere uttak.

De som har hatt opptjening i offentlig sektor, men som av ulike grunner ikke kvalifiserer for AFP vil få rett til såkalt «betinget tjenestepensjon». Betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med 3,0 prosent av lønn opp til 7,1 G parallelt med ordinær tjenestepensjon, men pensjonen kommer kun til utbetaling dersom en ansatt ikke får rett på ny AFP.

Den såkalte overføringsavtalen skal videreføres. Denne avtalen sikrer at all pensjonsopptjening i offentlig sektor sees i sammenheng slik at den utbetales fra den siste leverandøren den ansatte er tilknyttet.

Overgang til ny pensjonsordning

Den nye pensjonsordningen skal gjelde for alle ansatte som er født i 1963 eller senere. Alle som har minst 3 års opptjening i dagens ordning før 2020, uavhengig av når de er født, vil imidlertid få pensjon fra dagens tjenestepensjonsordning for denne opptjeningen. De vil med andre ord både få oppsatt tjenestepensjon fra dagens ordning og pensjon fra den nye påslagsordningen hvis de har opptjening etter 01.01.2020. Overgangsordningen vil føre til at dagens pensjonsordning vil leve videre parallelt med ny ordning i lang tid. Ansatte som har mindre enn 3 års opptjening 01.01.2020 vil få opptjente rettigheter overført til den nye påslagsordningen.

Ansatte som er født i 1962 eller tidligere skal beholde dagens tjenestepensjon og AFP-ordning, med enkelte mindre justeringer.

De første årskullene som omfattes av ny ordning, 1963-kullet til 1970-kullet, vil få et overgangstillegg dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år. Tillegget skal være 0,15 G i året (p.t. kr 14 533) og utbetales frem til 67 år. Tillegget avkortes imidlertid både med tjenestetid og med fødselsår, det vil si at årskull etter 1963-kullet får en avtagende andel av 0,15 G.

Etter dagens regler har alle som er født i 1958 eller tidligere en såkalt individuell garanti om at samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden etter levealdersjustering ikke skal kunne bli lavere enn 66 prosent for de som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (minst 30 år). I henhold til pensjonsavtalen vil denne garantiordningen bli utvidet til også å gjelde for årskullene 1959 til 1962, men likevel slik at disse kullene kun får en andel av garantien.

Også de første kullene som får ny pensjonsordning, 1963-kullet til 1967-kullet, skal få individuell garanti dersom de har hatt opptjening før 2011 (det vil si før det ble innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon). For disse årskullene vil garantitillegget utgjøre 1,5 prosent av lønn opp til 12 G pr. 1. januar 2020, justert for hvor mye opptjening de hadde før 2011. Tillegget skal også reduseres med årskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av tillegget og senere kull får en avtagende andel av dette.

Fortsatt uavklart for uføre og særaldersgrenser

Uføre som er født i 1962 eller tidligere, altså de som skal beholde dagens alderspensjonsordning, skal beholde dagens regler også når det gjelder opptjening av og overgang til alderspensjon. Pensjonsavtalen sier imidlertid ikke noe om hvordan alderspensjonen skal beregnes for uføre som er født i 1963 eller senere. Partene er enige om å utsette dette spørsmålet til etter at Stortinget har vedtatt endelige regler for beregning av uføres alderspensjon fra folketrygden.

Så er det mange stillinger i kommunene, staten og helseforetakene som har særaldersgrense. De som står i slike stillinger har plikt til å fratre stillingen ved aldersgrensen, altså før 67 år. Siden de har pliktig fratreden før den ordinære uttaksalderen for tjenestepensjon, har de også særskilt rett til tjenestepensjon før 67 år.

Pensjonsavtalen sier ikke noe om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden. Den sier heller hvordan tjenestepensjon skal beregnes i ny pensjonsordning for de som har særaldersgrense. I henhold til avtalen skal det snarest utredes og avtales løsninger for ansatte med særaldersgrenser innenfor den nye påslagsordningen, samt at også disse løsningene skal gjelde fra 2020. Dette arbeidet skal imidlertid ikke omfatte hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden. Det forventes at forhandlingene om alderspensjon til ansatte med særaldersgrense vil starte høsten 2018.
E-post
x