storre-fleksibilitet-i-uttak-av-alderspensjon-i-offentlig-sektor

Større fleksibilitet i uttak av alderspensjon i offentlig sektor?

Det er i dag mulig å ta ut AFP, folketrygd, tjenestepensjon og fortsatt jobbe fra 62 år i privat sektor. Ansatte i offentlig sektor har ikke samme mulighet, men Arbeids- og sosialdepartementet har laget en rapport med forslag til hvordan alderspensjonen i offentlig sektor kan endres og i større grad enn i dag gi samme fleksibilitet som i privat sektor. 
 

Arbeids- og sosialdepartementet kom 17. desember 2016 med rapporten «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor». Departementet har i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten hatt møter med partene i arbeidslivet, som har kommet med innspill til rapporten. 

 

Hovedtrekk i ny pensjonsordning

Det foreslås at det skal innføres alleårsopptjening basert på at en prosent av lønn gir en opptjening i en «pensjonsbeholdning», tilsvarende som i folketrygden. Ved uttak skal «pensjonsbeholdningen» deles på folketrygdens delingstall for å fastsette årlig pensjon.

«Pensjonsbeholdningen» foreslås regulert i takt med den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet (G-regulering) før pensjonsuttak, og med G fratrukket 0,75 prosent for pensjoner under utbetaling, det vil si tilsvarende som i folketrygden.

En overgang til alleårsopptjening vil gi en annen pensjonsytelse enn dagens ordning som gir minst 66 prosent av lønn sammen med folketrygden, før levealdersjustering. Endringene vil bli størst for de som vil ta ut pensjon tidlig, personer med korte yrkeskarrierer, høy sluttlønn i forhold til gjennomsnittslønn og de med deltid. 

Det foreslås videre at AFP legges om til en livsvarig ytelse, som i privat sektor, og at ansatte skal kunne skifte arbeid mellom offentlig og privat sektor uten å tape AFP-rett. Det vil dermed også i offentlig sektor bli mulig å ta ut AFP, folketrygd og tjenestepensjon samtidig, og også fortsette i arbeid. Mulighetene for å avslutte arbeidsforholdet ved 62 år kan imidlertid bli dårligere, fordi årlig pensjon fra 62 år kanskje ikke blir stor nok.

Mulighetene for opptjening av pensjon etter pensjonsalder foreslås forbedret.

Etter forslaget vil premieinnbetalingen fra arbeidsgiver ikke tilsvare opptjeningsprosenten av pensjon. Dette skyldes at premien må baseres på forventet levealder anslått av pensjonsleverandøren, som avviker fra folketrygdens delingstall.

 

Fleksibelt uttak av pensjon

Offentlig tjenestepensjon er i dag slik at dersom en person velger å ta ut AFP, så er dette en ytelse som før 65 år skal tilsvare folketrygden, og vil være det høyeste beløpet av beregnet folketrygd og tjenestepensjon fra 65 til 67 år. Etter 67 år erstattes AFP av alderspensjon.

I dag kan ikke personer som tar ut offentlig AFP ha mer enn minimalt arbeid ved siden av uten å få avkortet pensjonen, og de kan ikke ta ut folketrygden samtidig. Det betyr at de som tar ut AFP i utgangspunktet går ut av arbeidslivet. Det er imidlertid tillatt å ta ut delvis AFP, og fortsette å jobbe i en deltidsstilling. 

Siden det er innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon vil uttak av AFP etter hvert bli en større og større økonomisk utfordring, siden den enkelte kan få en til dels stor reduksjon i pensjonen ved 67 år, når AFP erstattes av en levealdersjustert alderspensjon.

For de som er født før 1959 er det innført en såkalt «individuell garanti», som sikrer at selv etter levealdersjustering skal ikke samlet pensjon bli lavere enn 66 prosent av lønn. For yngre personer er det i øyeblikket ingen slik garanti, og disse vil derfor få lavere pensjon om ikke annet avtales.

Personer som ikke har full opptjening (30 års tjenestetid) i offentlig pensjonsordning, kan få ytterligere opptjening dersom de står i jobb etter 67 år. Personer som har full opptjening kan tjene opp pensjon som kan tilsvare tapet de får på grunn av levealdersjustering, men på grunn av at pensjonen skal samordnes med folketrygden (som vil øke relativt sett mer) vil ikke opptjeningen være like god som i privat sektor under ellers like forhold. 

Figur 1 viser et eksempel på hvordan dagens regelverk virker for de som står i jobb ut over 67 år. Personen i eksempelet er født i 1953, har full opptjening ved 67 år, og har en sluttlønn på 500 000 kroner. Hun vil kompensere fullt ut for levealdersjusteringen ved å stå i jobb til 68 år. 

Ved 68 år vil hun ha krav på en samlet pensjon på 330 000 kroner, hvorav ca. 90 000 kroner fra offentlig tjenestepensjon. Fortsetter hun å jobbe til 69 år, vil hennes samlede pensjon ikke øke. Folketrygdpensjonen øker imidlertid med ca. 14 000 kroner, og offentlig tjenestepensjon blir tilsvarende lavere. 
 

Figur 1: Endring i årlig pensjon ved å arbeide lenger

 



I forslaget til nytt regelverk vil offentlig ansatte få bedre muligheter for å få økt pensjon ved fortsatt arbeid etter 67 år, og uten avkorting i den offentlige tjenestepensjonsordningen som vist i figuren.
 

Videre fremdrift

Rapporten fra ASD synliggjør at det er mange forhold som må gjennomarbeides ytterligere før ny offentlig tjenestepensjon er på plass. Dette gjelder for eksempel utformingen av AFP, overgangsregler og ikke minst fastsettelse av satser for opptjening av pensjon. Også særaldersgrenser bør vurderes særskilt, noe som ikke er gjort til nå. Dette er noen av de store spørsmålene, men det er også en rekke mer praktiske problemstillinger som må finne en løsning. 

Offentlig tjenestepensjon er regulert i lover (for ansatte i staten), som lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser m.m., samt gjennom tariffavtale for ansatte i kommunal sektor og i helseforetakene. Regelverket for stat og kommune er i hovedsak likt, men det er enkelte mindre forskjeller.

En rekke yrker og bedrifter/foretak har tilsvarende ordning som offentlig tjenestepensjon. For eksempel er pensjonsordningen for sykepleiere regulert i egen lov, lov om pensjonsordning for sykepleiere, som bortsett fra særaldersgrenser i hovedsak gir lik pensjon som for ansatte i staten. Tilsvarende gjelder for lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Også disse tilstøtende pensjonsordningene må endres dersom offentlig tjenestepensjon endres.

I tillegg til å få utformet et komplett regelverk for ny alderspensjon, må altså en rekke lover endres. Det er Stortinget som endrer lovene. Før lovendringene skal behandles av Stortinget må de imidlertid sendes på høring, og en høringsprosess krever litt tid. Men først og fremst må det forhandles om ny tjenestepensjon i kommunal sektor. Disse forhandlingene ble ikke gjennomført i tarifforhandlingene i 2016. Det er nå uklart hvilken framdrift arbeidet vil ha.

Ref. 1  I Oslo kommune er pensjonsordningen vedtektsfestet, og de ansatte har kun drøftingsrett om endringer i ordningen.

(Artikkelen er skrevet av Sissel Rødevand, Actecan 20. januar 2016, og ble oppdatert januar 2017)

FAKTA:

Noen hovedmomenter i forslaget:

  • Overgang til alleårsopptjening, på tilsvarende måte som i folketrygden
  • Større effekt på pensjon av å jobbe lenge
  • Større fleksibilitet i uttak av pensjon samtidig med arbeid
  • Opphør av dagens AFP-ordning
  • Fortsatt livsvarig utbetaling av alderspensjon
E-post
x