ofte-stilte-sporsmal

Ofte stilte spørsmål

Spørsmål som ofte stilles omkring seniorliv ogseniorpolitikk

Hvorfor seniorpolitikk?

Seniorpolitikk er viktig for å skape et mer inkluderende arbeidsliv!
 
Vi har aldri hatt flere eldre arbeidstakere i Norge enn i dag, og den demografiske utviklingen vil gi oss en høyere andel av seniorer i både norsk og europeisk arbeidsliv. Seniorene representerer i seg selv verdifull erfaring og mange innehar en kompetanse som arbeidslivet og samfunnet har behov for. Mangel på arbeidskraft vil være en av samfunnets største utfordringer de neste tiårene, og tilgang på kvalifisert kompetanse er avgjørende for verdiskaping og tjenesteyting. En god seniorpolitikk vil bidra til at flere seniorer både kan og vil fortsette lenger i arbeid.
 
For den enkelte senior kan en god seniorpolitikk bidra til bedre kvalitet i senkarrieren. I Norge har vi en politikk og et regelverk som innebærer at det skal lønne seg å jobbe. For den enkelte seniorer innebærer dette at det alltid vil lønne seg økonomisk å fortsette i arbeid. I tillegg viser forskning at arbeid og aktivitet kan fremme både helse og livskvalitet.
 
For den enkelte virksomhet kan en god seniorpolitikk bidra til å styrke eget omdømme i rekrutteringsmarkedet. På den måten vil seniorpolitikk bidra til å sikre både kompetanse og arbeidskraft.
 
For samfunnet kan god seniorpolitikk bidra til å løse arbeidskraftbehov, sikre tjenester til befolkningen og til å finansiere velferd.

Hva er seniorpolitikk?

Seniorpolitikk i arbeidslivet bygger på en grunnnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet. Personalpolitikken er retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse. Seniorpolitikk er en naturlig del av en virksomhets personalpolitikk.

I personalpolitikken finnes flere perspektiv. Å se en medarbeider ut fra hvilken livsfase vedkommende er i kalles gjerne personalpolitikk med et livsfaseperspektiv.  I et livsfaseperspektiv kan man blant annet ha et etableringsperspektiv, småbarnsperspektiv, midtlivsperspektiv og et seniorperspektiv. En annen måte å se det på, er at personalpolitikken skal ha et individuelt perspektiv, dvs. at virksomheten og dens behov skal utvikles i møte med den enkelte medarbeider ut fra hans/hennes ressurser og forutsetninger.

Seniorpolitikk i arbeidslivet rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for virksomhetens formål, den enkelte og for samfunnet.

Hva gjør Senter for seniorpolitikk?

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet.
 
SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorpolitiske spørsmål med myndigheter, partene i arbeidslivet, virksomheter og personalfaglige organisasjoner. I tillegg initierer og støtter senteret forsknings- og utviklingsprosjekter innen fagområdet.
 
Vårt samfunnsoppdrag er å
 
synliggjøre seniorene som en viktig ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv
skape større seniorpolitisk bevissthet i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte senior
bidra til at flere virksomheter integrerer seniorperspektivene i personalpolitikk og ledelse slik at norsk arbeidsliv kan nå målet om høyere yrkesaktivitet blant eldre arbeidstakere (IA-avtalens delmål 3)
 
I dag er flere enn 30 ulike organisasjoner, inkludert aktørene i arbeidslivet, tilsluttet SSP.

Hva er aldersdiskriminering?

Aldersdiskriminering er usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av alder.


Diskriminering i arbeidslivet er regulert i flere lover. Diskrimineringsforbudet gjelder de aller fleste sider av et arbeidsforhold. I noen tilfeller er forskjellsbehandling tillatt, men bare dersom diskrimineringen er saklig begrunnet. Det kan for eksempel være dersom et arbeidsmiljø har ensidig alderssammensetning. Da kan ønsket om aldersmangfold være saklig begrunnelse for å søke etter nye ansatte innenfor en nærmere definert aldersgruppe.
 
Arbeidsmiljøloven:
Kapittel 13. Vern mot diskriminering
 
Arbeidstilsynet:
Diskriminering på grunn av alder

Hvor henvender jeg meg hvis jeg føler meg aldersdiskriminert?

Likestillings - og diskrimineringsombudet er talsperson for likestilling og ikke-diskriminering og ivaretar den enkeltes rettigheter.

Enhver kan ta opp sin sak med ombudet i stedet for å gå til domstolene.

Ombudet er en del av staten, men er uavhengig. Det betyr at ombudet ikke kan styres politisk i faglige saker.

Kontaktinformasjon:

Telefon: 800 41 556/24 05 59 50

Telefaks: 24 05 59 60

Epost: post@ldo.no

Hjemmeside: www.ldo.no

Har eldre mennesker mindre intellektuell kapasitet enn yngre?

Forskning viser at friske eldre i all hovedsak beholder sin intellektuelle kapasitet til langt opp i pensjonsalderen.

Sammensetningen av ulike intellektuelle funksjoner forandrer seg med økende alder. Det er for eksempel bevist at eldre ved problemløsning i større grad enn yngre gjør bruk av opparbeidete kunnskaper.

Har eldre vanskeligere for å lære noe nytt enn yngre?

Det skjer små endringer i læreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre kan være bedre til å tilegne seg detaljer. Eldre kan være bedre til å tilegne seg helheter og sammenhenger. Hvordan læringssituasjonen er innrettet, har større betydning for eldre enn yngre. Læringsutbyttet kan dermed optimaliseres ved hjelp av tilpassete opplæringsmetoder.

Er eldre mennesker mindre produktive enn yngre?

Forskning viser at eldre i gjennomsnittet er like produktive som yngre. Det man presterer i jobben, har primært sammenheng med arbeidsevne og arbeidslyst. De fleste eldre i yrkesaktiv elder har både fysiske og mentale evner som ligger langt over de krav som stilles i arbeidslivet. En viktig produktiv egenskap som erfaringsbasert kompetanse vil i mange tilfeller bedre seg med alderen.

Outdated browser

FOR A BETTER EXPERIENCE,
KEEP YOUR BROWSER UP TO DATE.
CHECK HERE FOR LATEST VERSIONS.