50+ i arbeidslivet bidrar til resultater

IA-avtalens overordnede mål er «å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet». Det er et omfattende og sammensatt mål, og det viser en klar sammenheng mellom de tre operative delmålene i avtalen.Faggruppens rapport viser at det generelt sett står bra til i norsk arbeidsliv. For eksempel opplever stort sett alle å ha et godt arbeidsmiljø, hele 9 av 10 sysselsatte oppgir dette. Likevel finnes det arbeidsmiljø- og helseutfordringer i enkelte næringer og yrker, som i mannsdominerte yrkesgrupper innenfor bygge-/anleggsvirksomhet, transport/lagring, jordbruk/skogbruk/fiske og kvinnedominerte yrkesgrupper innenfor helse-/sosialtjenester og overnatting. Og det er utfordringer for de som befinner seg utenfor dagens arbeidsmarked.I den nye IA-avtalen er unge løftet fram som egen målgruppe, og da særlig unge med redusert arbeidsevne. Sysselsettingsandelen for de helt unge (15-24 år) har hatt en nedadgående trend gjennom hele IA-perioden, mens aldersgruppen 25 til 39 år har hatt en nedgang etter finanskrisen. Andelen unge med nedsatt arbeidsevne har økt de senere årene, og mange av dem mangler videregående opplæring. Faggruppen omtaler også unge som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEETs), en gruppe som utgjør 71 000 unge i alderen 15-29 år (7 % av aldersgruppen). Rapporten fremhever utfordringene med å inkludere disse gruppene i arbeidslivet.Utvikling i sysselsettingsandelenSysselsetting er en viktig indikator for IA-avtalen, og utviklingen viser i hvilken grad arbeidslivet lykkes med å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Selv om antall sysselsatte har økt med 330 000 fra 2001 til 2014, har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er sysselsatt gått litt ned. I 2014 var 74,2 % av den yrkesaktive befolkningen i arbeid. Som nevnt, sysselsettingen blant unge trekker gjennomsnittet ned, særlig etter 2008, mens gruppen 50+ trekker opp.Det er i aldersgruppen 62–66 år vi ser den største økningen i arbeidsdeltakelsen. Mens økningen for aldersgruppen 55-61 år har økt med nær 5 prosentpoeng fra 2001 til 2014, har økningen for de mellom 62 og 66 år vært nesten 14 prosentpoeng. Sysselsettingen for arbeidstakere over 62 år har økt både i privat og offentlig sektor etter pensjonsreformen. Økningen har vært klart størst i privat sektor der de har en AFP-ordning (13 prosentpoeng) mens den har vist en mindre økning i privat sektor uten AFP og i offentlig sektor (2 prosentpoeng). Vi ser også at nær 2 av 3 av de som hadde tatt ut pensjon før fylte 67 år var i jobb per desember 2014. Noe av årsaken til den samlede økningen må tilskrives pensjonsreformen, men det er all grunn til å vurdere nærmere om ikke helheten i IA-arbeidet også bidrar til resultatene.Stor nedgang i uføreandelen blant 50+Vi ser både negative og positive resultater i utviklingen av personer på uføretrygd. Det er en økning i tilgangen av unge uføre som er bekymringsfull. Den samlede andelen uføretrygdede i befolkningen har vært relativt stabil over tid, mens vi ser en gledelig reduksjon blant de eldste. Tall fra NAV (2015) viser en reduksjon i andelen mottakere av uføretrygd blant 50+, særlig er reduksjonen betydelig for aldersgruppen 60+. Ser vi på utviklingen fra 2005 til 2014 har reduksjonen vært på 4,5 prosentpoeng for 55-59-åringene, 6 prosentpoeng for 60-64-åringene og hele 8,8 prosentpoeng for aldersgruppen 65-67 år. Dette er en viktig utviklingstrend, og den bidrar til positive resultater for både delmål 3 og for de overordnede målene for IA-avtalen.50+ skiller seg positivt utDelmål 3 ble som kjent ikke nådd i forrige avtaleperiode, selv om måltallet var nært og ble nådd ett år etter periodens utløp. En 50-åring kan i dag forvente å ha 11,5 gjenstående årsverk i arbeidslivet.Dette er en økning på 1,9 årsverk fra IA-avtalens begynnelse i 2001, og forventet antall årsverk i arbeid ved fylte 50 år har aldri vært høyere siden måleindikatoren ble innført. Indikatoren har vist stabilitet eller økning gjennom hele avtaleperioden, også i perioder da den samlede arbeidsledigheten har økt. Sysselsettingsveksten blant 50+ har dermed økt markant etter 2001 og skiller seg positivt ut fra resten av befolkningen. Faggruppen understreker at de positive sysselsettingstallene for aldersgruppen 50+ fremstår som enda sterkere i lys av at sysselsettingsandelene i yngre aldersgrupper er blitt redusert etter 2009. Utfordringer fram mot 2018Faggruppen for IA-avtalen sier avslutningsvis i rapporten: «Dersom målet for den nye avtaleperioden skal oppfylles må sysselsettingsveksten i årene framover følge trendveksten for de siste årene». Det innebærer at utviklingen i sysselsettingen må fortsette med samme styrke. Er det realistisk å forvente dette? Det er stilt spørsmålstegn ved om effektene av pensjonsreformen kan fortsette, eller om vi allerede har sett de største virkningene. I så fall må det være noen av de andre faktorene som faggruppen peker på som kan utgjøre en forskjell fram mot 2018, for eksempel en god seniorpolitikk. Vi trenger bedre strategier for å forebygge tilveksten av uønsket tidligpensjonering (bl.a. uføretrygd) og bedre strategier for å gjøre det mer attraktivt for flere å fortsette lenger i arbeidslivet. En av utfordringene blir å inkludere disse perspektivene og gi det et mer konkret innhold i IA-avtalen. Det er fortsatt muligheter.