67-årsgrensen fortjener omkamp

Ødegård, som nylig innledet på HR-Norges arbeidsrettskonferanse om ”Aldergrenser for fall?”, sier spreke og arbeidsvillige pensjonister har historiske muligheter. Likevel mener han at vi trenger aldersgrenser.- Kravet til førlighet og et sikkert skjønn gjør aldersgrenser nødvendig. Det er ikke alle yrkesgrupper som har jevnlig helsesjekk, slik s  om sjømenn og flygere, sier han og viser til en eldre politimester, som på eldre dager gjorde en del pussige ting. Blant annet ga han seg selv bot etter å ha kjørt mot et full-stopp skilt, men boten var symbolsk og svært lav. Det er ikke alltid like lett for arbeidsgiver å gripe inn, mener Ødegård.Utdanning en viktig faktor- En faktor for lengre liv er utdannelse. Desto lenger og mer du bruker hodet, desto lenger holder du deg vital, sier han, og får støtte for det i ny forskning fra Folkehelseinstituttet. Den viser at forskjellene i forventet levealder økte med 5,3 år hos menn og 3,2 år hos kvinner fra 1961 til 2009. Som følge av dette hadde høyt utdannede menn i 2009 seks års lenger forventet levealder, enn menn med kun grunnskoleutdanning. For kvinner var forskjellen nesten fem år. Samtidig har 70-årsgrensen i arbeidslivet stått still i hundre år.- De aldersgrensene vi har må kontinuerlig vurderes, og jeg er mer åpen for å se bort fra dem i tilfeller der det ligger medisinske vurderinger til grunn. Jeg jobbet tidligere i NHO og med en sak der en vekter fikk fortsette i stillingen sin ut over aldersgrensen fordi vedkommende ikke hadde full opptjening. Det samme kan gjelde mange kvinner. Jeg tror på en oppmykning, og det er mulig å utfordre grensene, fortsetter han. Men samtidig har 70-årsgrensen som lovlig oppsigelsesgrunn stått uendret i nesten 40 år, siden 1973.Dommer flytter grenser- Etter Priggedommen i EU-domstolen om 60-årsgrensen for flygere, og den norske høyesterettsdommen som gir helikopterflygere rett til å fly til de fyller 65 år, tror jeg det er mulig å utfordre 67-årsgrensen. Store etterkrigskull er på vei ut av arbeidslivet, og selv med innvandring, vil Norge ha stort behov for arbeidskraft i årene som kommer. Skal vi få nok arbeidskraft, tror jeg det er nødvendig å myke opp aldersgrensene og få folk til å jobbe lenger, sier Ødegård.Han mener det er et paradoks at ansatte i mannsdominerte yrker som Forsvaret og Politiet har lavere aldersgrense enn andre på grunn av hardt arbeid, mens for eksempel kvinneyrker som hjelpepleiere, ikke har det.- Jeg tror disse lave aldersgrensene vil bli satt under press. Samtidig er det et spørsmål om endringer innenfor de ulike yrkene. Vil kvinneyrker fortsette å være kvinneyrker? Dommeryrket har for eksempel endret seg fra å være dominert av menn, og er i ferd med  å få en overvekt av kvinner. Det ansettes langt flere kvinner som dommere, og jenter dominerer jusstudiet, sier han.Arbeidsgivers ansvar- De bedriftsinterne 67-års-grensene bygger på anvendelsen av arbeidsgivers styringsrett og at folk har krav på pensjon. Men for at arbeidsgiver skal kunne benytte seg av 67-årsgrensen, må den ha vært håndtert konsekvent i virksomheten. Etter Helikopter-saken mener jeg 67-årsgrensen fortjener en omkamp. Men jeg tror ikke alle aldersgrensene forsvinner. De fleste arbeidsgivere og ledere vil oppleve det som ubehagelig å si opp noen på bakgrunn av andre forhold, og som jeg sa, det er ikke mange yrker som har regelmessig helsesjekk.- Kunne vi i stedet for aldersgrenser ved en gitt alder hatt en årlig helsesjekk?- Jo, kanskje. Vi har det jo det når det gjelder førekort, sier Arvid R. Ødegård.