Aldersgrensene splitter arbeidslivet

Det overordnede målet om å øke yrkesdeltakelsen blant seniorer og få flere til å stå lenger i jobb, får bred tilslutning. Det er likevel uenighet om sentrale spørsmål:- Hvor viktig er en oppjustering av aldersgrensen for den generelle yrkesdeltagelsen?- Er andre tiltak viktigere for å få flere seniorer til å stå lenger i jobb?Motstanderne: Flere av de eldste arbeidstakerne risikerer å få sparken fordi de ikke lenger er egnet til jobben, advarer motstanderne. De mener at andre tiltak er langt viktigere for å få flere seniorer til å stå lenger i jobb.- Vi bør heller få gjort noe ganske raskt med særaldersgrensene, sier Anne-Kari Bratten. Hun er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, som omfatter store virksomheter i blant annet helsesektoren.Tilhengerne: Høyere aldersgrenser vil trolig føre til at flere seniorer står lenger i jobben enn før, mener tilhengerne av Regjeringens forslag om å heve aldersgrensene. De viser til at dagens sekstiåringer er sunnere og lever lengre enn før – og at det blir stadig flere av dem.- I Parat er vi opptatt av å heve den alminnelige aldersgrensen for å få flere seniorer i arbeid så lenge som mulig når samfunnet i fremtiden må håndtere stadig flere eldre mennesker, sier leder Hans-Erik Skjæggerud i det YS-tilsluttede fagforbundet Parat.Høringsuttalelsene spriker om forslaget om å heve aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven, i denne omgang fra dagens 70 år til 72 år. NHO og LO er begge skeptiske, i likhet med Unio. Akademikerne og YS er to hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden som derimot er positive til høyere aldersgrenser.Les også: Hva sier organisasjonene i sine høringsuttalelser?Bratten ut mot særaldersgrenseneSpekters Anne-Kari Bratten trekker frem tre faktorer i debatten om aldersgrenser: Særaldersgrensene må tåle en kritisk gjennomgang, kompetanseutviklingen er viktigere enn aldersgrenser og muligheten for arbeidstagere til å fortsette også etter fylte 70 år må ivaretas.Bratten er grunnleggende skeptisk til strategien som de senere år har dominert for å få flere seniorer til å stå i jobben så lenge som mulig.- Jeg mener at deler av seniorpolitikken har vist seg å være feilslått. I stedet for tariffavtaler som gir ekstra fridager eller deltidsordninger for arbeidstagere over en viss alder, bør man satse systematisk og langsiktig på å utvikle arbeidstagerens kompetanse. Og det må skje gjennom hele yrkeslivet, ikke bare på tampen av karrieren. Vi trenger ikke flere på golfbanen, men på jobben. I stedet for ordninger som innebærer at seniorer blir stadig mer borte fra jobben, bør de få en plattform som sikrer at de er på jobben lenger enn før, sier Bratten.Det er altså viktigere å stimulere gruppen 62 + til å stå lenger, mer enn å ha så mye fokus på dem over 70. Det er i denne gruppen (62 – 70) det fortsatt er et stort potensial, ikke minst innenfor offentlig sektor, hvor det er svake insentiver for denne gruppen til å stå lenger, mener Spekter-sjefen.- Men ser du ingen fordeler med å heve aldersgrensen?- For meg blir det sentrale spørsmålet: Hvorfor skal friske folk, for eksempel i politiet eller Forsvaret, slutte i jobben når de er 57, 58 eller 62 år? Partene i arbeidslivet bør heller ta initiativ til å gjøre noe med særaldersgrensene enn å bedrive seniorromantikk, mener Bratten.- Levealderen øker og eldre arbeidstakere er sunnere enn før?- I Spekter organiserer vi helseforetakene som gjennom sykehusene bidrar godt til disse positive statistikkene. Jeg vil ikke se bort ifra at den generelle aldersgrensen kan heves senere, men det blir feil å gjøre det først så lenge man ikke tar talk i andre og viktigere faktorer for å få folk lenger i jobb.- Hva med den psykologiske virkningen av høyere aldersgrenser?- Seniorer har allerede et sterkt kort gjennom dagens Arbeidsmiljølov, som gir dem et godt stillingsvern frem til fylte 70 år. Det er en del av spillereglene i vårt arbeidsliv. Det ligger samtidig i dette at vi trenger spillereglene også for å kunne avvikle et arbeidsforhold på en ryddig måte, sier Bratten.- Vi må huske at 70-årsgrensen ikke er en regel som fører til at man automatisk må slutte i virksomheten når man fyller 70 år. Dersom verken arbeidsgiveren eller arbeidstakeren varsler om noen avslutning av arbeidsforholdet, fortsetter det som før. Lovforslaget vil derimot føre til at de som ville fått varsel ved 70, nå vil få det først ved 72. Det er med andre ord de som ikke fungerer i jobben som nå i realiteten får et oppsigelsesvern. Dette kan føre til et motsetningsforhold mellom yngre og eldre arbeidstakere, mener Spekter-sjefen.- Hvilke andre faktorer ser du som kan bidra til at flere seniorer holder seg i jobb?- Seniorer har dårlige muligheter til å skifte jobb mellom privat og offentlig sektor slik det er i dag. Det bremser bevegelsene og tilpasningene i hele arbeidslivet. Det skyldes selvsagt at det store pensjonsforliket for noen år siden bare har en begrenset gjennomslagskraft så lenge 800 000 arbeidstagere i offentlig sektor egentlig ikke er tilpasset pensjonsreformen, sier Spekters Bratten.Parat-leder vil ha 75 årForbundsleder Hans-Erik Skjæggerud i Parat er på sin side tilhenger av at aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven bør heves fra dagens 70 år til 75 år.- Vi støtter likevel en mer moderat justering til 72 år, selv man kan tjene opp til pensjonen helt frem til 75 år slik pensjonsreformen legger opp til, sier Skjæggerud.- Er det andre faktorer enn aldersgrensene som likevel er viktigere for å få flere seniorer til å stå lenger i jobben – som tiltak mot aldersdiskriminering?- Absolutt, men vi må kunne gjøre flere ting samtidig. Og vi har sett en positiv utvikling med større yrkesdeltagelse blant arbeidstagere over 55 år. Det skyldes også omleggingen av pensjonssystemet som oppmuntrer til at folk står lenger i jobben for å få en så høy pensjon som mulig. Likevel hører vi stadig om eksempler på aldersdiskriminering, som må bekjempes med enda tøffere tiltak.- Mener du at en høyere aldersgrense i Arbeidsmiljøloven gir et signal til eldre arbeidstagere om at de kan stå lenger i jobben enn tidligere?-Ja, for det er noe med signaleffekten som dette gir i hele arbeidslivet. Og det er viktig å huske på, også når man hører motargumentet fra NHO og LO. De har gjentatte ganger gitt uttrykk for at spørsmålet om aldersgrensen ikke er så viktig fordi mange arbeidstakere slutter lenge før de kommer til dagens aldersgrense, sier Skjæggerud.- Kan man risikere flere konflikter på jobben fordi arbeidsgivere blir tvunget til å si opp eldre arbeidstakere som ikke ser at de ikke lenger kan gjøre jobben sin fullt ut?- Også dette er et argument man hører fra NHO og andre arbeidsgivere. Jeg mener at det er litt lettvint. Det er arbeidsgivers ansvar å følge opp sine ansatte, slik er det allerede i dag. Vi oppfatter at dette er arbeidsgivernes forsøk på å gjøre det enklere for seg selv, sier Skjæggerud.ForslageneRegjeringen har foreslått en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, inkludert arbeidstid og aldersgrenser.Reglene om opphør av arbeidsforhold grunnet alder foreslås endret, slik at den alminnelige grensen heves fra 70 til 72 år.Hovedregelen for de bedriftsinterne aldersgrensene skjerpes også. Hovedregelen skal være at de bedriftsinterne aldersgrensene ikke skal være lavere enn 70 år.Regjeringen fremhever at det fortsatt skal være adgang til å ha en lavere aldersgrense hvis hensynene til helse og sikkerhet på arbeidsplassen tilsier det.Regjeringen presiserer at lovforslagene ikke berører de sårlige aldersgrensene i statlig og kommunal sektor. Det vises også til at flere særaldersgrenser er forankret i tariffavtaler.Regjeringens forslag blir gjenstand for drøftelser med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti og skal etter planen senere behandles i Stortinget.