Aldersgrenser for fall?

Høyesterett avsa den 14. februar 2012 en prinsipiell avgjørelse om øvre aldersgrenser. Selv om dommen konkret gjaldt spørsmålet om lovligheten av en tariffestet 60 års grense for helikopterflygere, inneholder dommen flere viktige uttalelser som kan medføre at flere aldersgrenser nå står for fall. Dommen tar utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse av 13. september 2011 (C-447/09-Prigge m.fl. mot Lufthansa), hvor domstolen kom til at når nasjonale og internasjonale luftfartsmyndigheter har fastslått at det er sikkerhetsmessig tilstrekkelig å ha en 65 års regel, kan ikke Lufthansa lenger praktisere en tariffestet øvre aldersgrense på 60 år for sine flygere. Fakta i sakenKonflikten startet i september 2007 da en av de ansatte flygerne i CHC Helikopter Service AS meddelte selskapet at han ønsket å fortsette i stillingen etter fylte 60 år. Selskapet var i utgangspunktet positivt innstilt til å etterkomme ønsket, men etter at fagforeningene satte foten ned fikk flygeren melding om at hans ønske ikke ville bli oppfylt. Dette medførte at ti flygere tok ut søksmål og krevde fortsatt ansettelse i selskapet også etter fylte 60 år. Flygerne tapte både i tingrett og i lagmannsrett. Flygerne ga imidlertid ikke opp og anket til Høyesterett. Etter at saken først ble stanset i påvente av avgjørelsen vedrørende flygerne i Lufthansa, ble saken behandlet i Høyesterett i midten av januar 2012. Høyesteretts begrunnelseHøyesterett innledet med å stadfeste at en øvre aldersgrense er direkte diskriminerende og således i strid med forbudet i arbeidsmiljøloven mot å diskriminere arbeidstakere på grunn av alder. Spørsmålet var imidlertid hvorvidt forskjellsbehandlingen likevel kunne være tillatt i henhold til unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd. Dette forutsetter at aldersgrensen er nødvendig for å oppnå et saklig formål og at den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes. Høyesterett tok utgangspunkt i Lufthansa-dommen og la til grunn at hensynet til sikkerhet og helse ikke kan forsvare en 60-års grense, all den tid sertifikatgrensen er satt til 65 år. Det var heller ikke sannsynliggjort at det foreligger noen større risiko for ulykker under helikoptertransport som følge av menneskelig svikt når en flyger er over 60 år. Selv om det skulle være slik at helikopterflygere i Nordsjøen er mer utsatt enn andre flygere, vil det være uforholdsmessig inngripende om en tariffavtale skulle kunne overstyre de alminnelige sertifikatreglene. Høyesterett gikk deretter videre og vurderte om det kunne være andre formål som kunne begrunne en 60 års grense. Fagforeningene hadde anført at hensynet til avansement for yngre flygere og hensynet til en verdig avgang tilsa at 60-års grensen burde opprettholdes. I tillegg viste man til at domstolene burde utvise varsomhet med å blande seg inn i fremforhandlede avtaler mellom partene i arbeidslivet, og at dette kunne sette den gode pensjonsordningen under press. Helikopterflygerne hadde for øvrig anledning til å gå av med pensjon ved fylte 58 år. Høyesteretts førstvoterende, Hilde Indreberg, var enig i at flygerne hadde en god pensjonsordning, men presiserte at ”deltakelse i arbeidslivet – og formodentlig særlig i en stilling man har hatt i flere år – dekker flere behov enn selve inntekten, blant annet sosiale behov, behov for å bruke sine ferdigheter og behov for å gjøre nytte for seg.” Selv om det i framtiden skulle vise seg at flere flygere vil fortsette å arbeide etter fylte 60 år og dette skulle gjøre det vanskeligere for fagforeningene å begrunne en pensjonsalder på 58 år, måtte dette være underordnet diskrimineringsforbudet. Høyesterett hadde heller ikke særlig sans for argumentet om en verdig avgang og viste til at helikopterflygerne må regelmessig gjennomgå helsetester og må slutte om testen ikke bestås. Dette gjelder uavhengig av alder og Høyesterett kunne således ikke se at det var mer uverdig om man skulle stryke på testen etter fylte 60 år. Forskjellsbehandling for å ivareta hensynet til en verdig avgang var derfor verken nødvendig eller forholdsmessig. Høyesterett mente videre at hensynet til hurtigere avansement er et argument som kan påberopes av enhver arbeidsgiver og at forbudet mot aldersdiskriminering vil være lite verdt om et slikt argument skulle få gjennomslag. Flygerne fikk dermed medhold og ble tilkjent sakskostnader for alle instanser. KommentarHøyesteretts siste avgjørelse medfører, etter min oppfatning, et kraftig skritt bort fra tidligere høyesterettspraksis og avgjørelsen vil trolig medføre nye rettssaker om gyldigheten av særaldersgrenser og bedriftsfastsatte aldersgrenser. Det er nok også kun et tidsspørsmål før arbeidsmiljølovens 70-års grense heves eller fjernes, særlig sett i lys av at pensjonsopptjening kan skje inntil fylte 75 år og at stadig flere land opphever sine øvre aldersgrenser, senest England i høst.  Fakta: I Gjensidige-dommen (Rt 2011 s. 964) kom Høyesterett til den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år var lovlig fordi den hadde et saklig formål, at den var konsekvent praktisert og var kombinert med en god pensjonsordning.  I SAS-dommen (Rt 2011 s. 609) kom Høyesterett til at SAS’ oppsigelse av piloter over 60 år i en nedbemanningssituasjon var lovlig, hovedsakelig grunnet pilotenes gode pensjonsordning. I Kystlink-dommen (Rt 2010 s. 202) kom Høyesterett (dissens) til at sjømannslovens 62 års grense ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering.   Fra arbeidsmiljøloven  § 15-13a. Opphør av arbeidsforhold grunnet alder (1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd.    § 13-1.  Forbud mot diskriminering(1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt.  § 13-3. Unntak fra forbudet mot diskriminering …. (2) Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, diskriminering på grunn av alder eller diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt.