Innlegg i Vårt Land

Alle taper på at seniorer presses ut i tidlig pensjon

Aldersdiskriminering er den mest utbredte formen for diskriminering i arbeidsmarkedet, både i Norge og i de land vi liker å sammenligne oss med. Dette vil på sikt sette velferdsstaten i fare.

Av Berit Solli, 6. februar 2023

Jon Fjeldstad

Seniorrådgiver Jon Fjeldstad. (Foto: Sverre Chr Jarild)

Av direktør Kari Østerud og seniorrådgiver Jon Fjeldstad ved Senter for seniorpolitikk

Vårt Land har satt aldersdiskriminering på dagsorden, blant annet i kommentaren «Alderismen vil treffe oss alle» lørdag 28. januar. Politisk redaktør Berit Aalborg løfter frem at aldersdiskriminering er alvorlig for den enkelte, som risikerer å miste jobb og anseelse.

Høy sysselsetting er en forutsetning dersom dagens velferdsnivå skal kunne opprettholdes i fremtiden. Likevel brukes sluttpakker ofte fremfor å videreutvikle seniorenes kompetanse. Eldre arbeidstakere erstattes med yngre. Men, Norge trenger flere folk i arbeid, vi må slutte å bruke tidligpensjonsordninger til å omstille arbeidsføre seniorer ut av arbeidslivet for godt.

I dag har vi en stor mangel på arbeidskraft, i løpet av de neste 15 år vil vi mangle 100 000 fagarbeidere. Flere sektorer er helt avhengig av importert arbeidskraft. Likevel fortsetter vi å skyve våre egne, eldre arbeidstakere ut i en ufrivillig tidlig pensjon. Med dem forsvinner også den betydelige, såkalte tause kompetansen.

Mange opplever alder som et problem når de forsøker å skaffe seg ny jobb hvis de på en eller annen måte har havnet utenfor arbeidslivet. For veldig mange som mister jobben i godt voksen alder ender det til slutt opp i en ufrivillig tidligpensjonering. Dette medfører en stor økonomisk belastning, både for den enkelte og for samfunnet. Og, den følelsesmessige belastningen av å plutselig ikke lenger være til nytte blir ufattelig stor for mange.

En utbredt oppfatning er at yngre arbeidstakere foretrekkes grunnet høyere digitale ferdigheter, hvor prestasjon tilsynelatende avtar med økende alder. Er det virkelig slik at lav alder er synonymt med å ha gode digitale ferdigheter? Nei sier forskningen. Eldre arbeidstakere er minst like gode som de yngre til å lære, og ikke minst til å omsette sine digitale ferdigheter på arbeidsplassen. Endringer på arbeidsplassen skjer i stadig økende grad, og vi må alle lære nye ting, hver dag.

Kompetanseutvikling er derfor like relevant for arbeidstakere i alle aldersgrupper, også for dem i senkarrieren. De må bare få sjansen.

Misforståtte oppfatninger

Misforståtte oppfatninger om eldre arbeidstakere bidrar til å støte eldre ut av arbeidslivet for tidlig, til tross for at det ikke finnes noe belegg for at dette stemmer med virkeligheten. Mytene er mange: «Seniorer er mindre motiverte, mindre produktive, mindre tilpasningsdyktige». Lite av dette stemmer med virkeligheten: Seniorene er de mest motiverte arbeidstakerne, og motivasjonen stiger med stigende alder. Samtidig har de høy produktivitet og tilpasningsdyktighet. Både ledere og yrkesaktive mener arbeidstakere over 60 år er minst like tilpasningsdyktige som sine yngre kolleger. Arbeidsglede og motivasjon synes dessuten å være større blant folk i senkarrieren.

Det er like stor forskjell på folk, uavhengig av når man er født, det blir feil å hevde at folk er utdatert på arbeidsmarkedet bare fordi man når en viss alder. Ved å ignorere de positive egenskapene seniorer tilfører arbeidslivet går vi glipp av muligheter for en sterkere og mer bærekraftig økonomi.
Folk må få lov til å jobbe så lenge de kan og vil. Tusenvis av erfarne, kompetente hoder forsvinner hvert år ut av norske arbeidsplasser grunnet ufrivillig pensjonering, allerede tidlig i 60-årene. Flere av disse kunne egentlig tenke seg å jobbe noen år til.

For hvert år vi klarer å øke gjennomsnittlig avgangsalder med vil netto samfunnsgevinst være mer enn 40 milliarder kroner! Det er på tide at vi slutter å diskriminere eldre på arbeidsmarkedet og sørger for å utnytte deres arbeidskraft til fulle. Har vi virkelig råd til å la være?

Se innlegget selv her.

Les mer i SSP-notat nr 7

Les også kronikk i NRK Ytring