
Direktør i SSP Kari Østerud og arbeidsminister Anniken Hauglie. (Foto Tora Herud)
– Alt vi gjør skal være forankret i kunnskap, særlig forskningsbasert kunnskap. Vi har et viktig samarbeide med Nav og vi har et fagnettverk, sa SSP-direktør Kari Østerud i sin innledning om SSPs samfunnsoppdrag og satsingsområder i møtet med statsråden. Deretter viste Østerud fram en av favorittgrafene sine med tall fra Norsk seniorpolitisk barometer 2003 til 2017.
Den viser at gjennomsnittlig ønsket avgangsalder har økt fra 61 år til 66 år. Hun la til at det er de unge og de eldste som vil jobbe lengst, og at de eldste opplyser at arbeidsoppgaver og forholdet til kolleger er viktigere enn lønn.
– Se, folk har virkelig lyst til å stå lenger i jobb. Det er viktig, for vi trenger at flere fortsetter å jobbe etter fylte 62 år, sa Anniken Hauglie.
– Privat sektor med AFP har hatt en økning i avgangsalder på to år siden pensjonsreformen i 2011. De i 60-årene er den gruppen det er viktigst at jobber lenger, det å øke aldersgrensen ytterligere blir feil tiltak, sa Kristin Diserud Mildal fra NHO og styremedlem i SSP. I dag er det rundt 40 prosent av 65-åringene i Norge som fortsatt jobber.
Delmål 3, nesten oppnådd
Delmål 3 i IA-avtalen handler om å øke forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år.
– Yrkesaktiviteten har økt jevnt siden 2001, ikke bare siden 2011 da pensjonsreformen kom. Jeg tror vi når målet innenfor denne IA-perioden, sa Kari Østerud.
I 2001 var det forventede antall års yrkesaktivitet etter fylte 50 år 9,6 år. I 2011 var den 11 år og i fjor var den økt til 11,8 år.
– Det som påvirker pensjoneringsatferden mest kan med bakgrunn i forskning oppsummeres med hvordan folk har det på jobben, helse og familieforhold og pensjonsordninger. Stimulerer pensjonsordningene til avvikling eller til fortsatt arbeid? spurte hun.
Utfordringer og muligheter
-Noen utfordringer for seniorpolitikken i arbeidslivet er at den positive holdningsendringen har stagnert. Det er viktig å forebygge generasjonskonflikter og sørge for en kontrakt mellom generasjonene. Stereotypier og myter om eldre arbeidstakere lever fortsatt i beste velgående. Derfor er det så viktig å sørge for tilstrekkelig interesse hos arbeidslivets parter og myndighetene for at dette handler om mer enn pensjonsordninger, sa Kari Østerud. Hun mener politikerne har ligget i forkant av organisasjonene på dette området.
I den politiske plattformen fra Jeløya for en ny blå-grønn regjering, som var klar dagen før statsrådens møte i SSP, står det at regjeringen vil «gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak». Det står også at regjeringen vil «Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, …».
Styreleder i SSP, Renee Kristin Rasmussen fra LO mener det er viktig at arbeidstakere også tar ansvar for sin egen jobbkarriere, vi skal jobbe lenge og arbeidslivet er i kontinuerlig endring, det kan derfor være behov for både karriereveiledning, ny kompetanse og kompetansepåfyll i løpet av et helt arbeidsliv.
– Hva er riktig vei å gå videre når du er i 40-50 årene? Og så er det viktig å se enkeltmenneskene sa hun.
– Det handler om et grunnleggende sett med holdninger, sa Kari Østerud.
– Ja, og så er livslang læring viktig, la fagsjef i SSP Roger Moen til.