Arbeidende pensjonist?

Vonen mener det er riktig å holde fast grunnbetydningen av ordet pensjonist, som er en som mottar pensjon. Ordbøkene derimot har litt forskjellige forklaringer. Bokmålsordboka sier at en pensjonist er en som lever av sin pensjon, eller er en person som mottar pensjon. Fremmedordboka derimot, sier at en pensjonist er en som har fratrådt sin stilling. I Riksmålsordboka står det at en pensjonist er en pensjonert tjenestemann.Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011, og vi bruker Språkåret 2013 som påskudd til å se på noen begreper innenfor det seniorpolitiske fagfeltet.- Pensjonsreformen er et eksempel på en samfunnsendring, som vil presse fram endringer i hva vi skal kalle dem den gjelder. Dere er tidlig ute med å tenke på dette, og dermed kan dere også påvirke hva det blir. En som velger å ta imot pensjon fra han er 62 år, men som også fortsetter å arbeide, er jo en person som fortsetter å bidra til samfunnsmaskineriet. Vi kan kanskje kalle ham en arbeidende pensjonist? Statens pensjonskasse bruker ”pensjonist på heltid”, men jeg vet ikke om de også sier ”pensjonist på deltid”, sier Vonen, som synes det er rart at Språkrådet ikke har fått spørsmål om dette tidligere.Men hva er en senior?Før vi møtes, har Arnfinn Muruvik Vonen og kollegene diskutert betydningen av både pensjonist og senior, og funnet at Bokmålsordboka beskriver senioren som eldstemann eller faren i familien.- Senior kommer fra latin og betyr egentlig bare eldre. Det er interessant at Senter for seniorpolitikk bruker senior som betegnelse på en eldre arbeidstaker. Den forklaringen finner jeg ikke i noen av ordbøkene. Senior brukt i en tittel som for eksempel seniorrådgiver, handler egentlig ikke om alder, men om at vedkommende står over en annen i et hierarki på jobben, sier han.- Senior er kjønnsnøytraltLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk i 2010 spørsmål fra en kvinne om ikke bruken av ordet senior kunne være kjønnsdiskriminerende, ettersom de fleste ordboksforklaringene viser til menn.- Senior er en kjønnsnøytral betegnelse, og den latinske betydningen er, som jeg sa, eldre. Tradisjonelt har senior vært brukt om menn, det gjenspeiles i ordbøkene, men substantivet brukes om begge kjønn, for eksempel som i seniorlandslaget i kvinnehåndball, sier Vonen.Ordet seniorpolitikk mener han er tydelig på at det handler om den eldre delen av befolkningen, men ikke på om det gjelder dem som er i arbeid eller dem på sykehjem.Gammel eller eldre?- Rent språklig sett, er det vel slik at vi med gammel mener en som er eldre enn en vi kaller eldre. Men gammel er et relativt adjektiv, og vi kan bruke gammel om mange ting. En gammel brødskive behøver ikke være så veldig gammel, sier han.- Ordet gammel kan ofte ha en litt negativ klang. Er det mulig å ta ordet tilbake og gjøre det til noe positivt? Slik som i Fiin Gammel Portviin?- Det er en artig tanke å ta ordet gammel tilbake, slik homsene tok skjellsordet homse tilbake, og døve tok i bruk døv i stedet for å bruke hørselshemmet, sier han.Språk og holdninger- Det er viktig å ha god språkbevissthet. Måten vi snakker på, gjenspeiler holdningene våre. Driver vi holdningsarbeid, så driver vi også språkarbeid. En må ha et bevisst forhold til det språket som brukes. Det er viktig å snu betydningen av ord som har hatt en nedsettende betydning, sier Språkrådets direktør og viser til 22. juli som eksempel.- Etter det som skjedde 22. juli 2011, diskuterte vi om dette var en hendelse, en terrorhandling, en katastrofe eller forbrytelse, for å nevne noen, sier han. Språkåret 2013Språkåret 2013 arrangeres i anledning 200-årsfeiringen av Ivar Aasens fødsel. Året skal på en samlende og inkluderende måte markere det språklige mangfoldet i Norge: bokmål og nynorsk, samisk, nasjonale minoritetsspråk, norsk tegnspråk og nyere innvandrerspråk. Sekretariatet for språkåret er lagt til Ivar Aasen-tunet i Ørsta.