Årets seniorinitiativ 2014

Bidrar til å trygge unge prester

- Jeg ble veldig overrasket og veldig glad, da jeg fikk vite at vi ville få prisen. Det betyr at vi i hvert fall har gjort noe rett i en hverdag med mange utfordringer, sier Ole Christian Mælen Kvarme, biskop i Oslo bispedømme.

Av Tora Herud, 27. november 2014

Biskop Ole Christian Kvarme. (Foto TH)

Biskop Ole Christian Kvarme. (Foto TH)

Kvarme mener prisen Årets seniorinitiativ gir en god bekreftelse og er en viktig impuls til å fortsette mentorordningen «Ressursprest».- Bedre enn å sveve blant skyene, er å ta et lite skritt på jorden, siterer biskopen et jødisk visdomsord. Med mentorordningen mener han Kirken har tatt noen skritt i riktig retning. I 2006, året etter at Kvarme ble biskop i Oslo, kom ildsjelene Bernt Vogt Ramslie og Verner Bakke med en idé.- De skal ha honnør for at de har stått på, sammen med vår medarbeider Idunn Reutz. Å koble en eldre prest med en yngre prest responderte jeg umiddelbart positivt på, men min begeistring gikk på flere plan. Det å være prest handler om å være med og utøve ledelse. Og enhver leder trenger kontinuerlig veiledning gjennom hele livet. Å ha en slik ordning og utvikle den, bidrar til å gi unge prester trygghet. Det er et fabelaktig bidrag til rekruttering på lang sikt. Her tar vi tjenestens utfordringer og livets tjeneste på alvor, sier han.Prosjekt RessursprestMentorordningen ble etablert i 2007, som et tiltak rettet mot unge prester som slutter i tjenesten. Mange ny-ordinerte prester opplever at presterollen blir mer krevende enn de hadde trodd og slutter som menighetsprest i løpet av de femten første årene. Det er også en utfordring at mange prester er utenlandske, i Nidaros bispedømme gjelder det faktisk hver femte prest.Mentorordningen varer i utgangspunktet i halvannet år, med 10-14 møter. Det har deltatt 78 adepter og 78 mentorer, og ni av 11 bispedømmer har deltatt. Omkring halvparten av mentorene har vært prester i tjeneste, de andre har vært pensjonerte prester og biskoper.Evalueringene er positive. Flere sier at denne ordningen gjør at de blir værende som prester, og ordningen har vært svært nyttig for utenlandske prester.- Jeg var ung og full av energi28 år gammel reiste Ole Christian Kvarme som prest til Haifa i Israel i 1976. Han jobbet der og i Jerusalem i til sammen 11 år.- Da jeg kom til Haifa, var det to prester i Tel Aviv som tok seg av meg. Jeg fikk ikke tilbud om veiledning, men det var å veilede meg, de gjorde. Det betød enormt mye for meg. Jeg var ung og full av energi. De hadde stor visdom i måten de veiledet meg på. Særlig hadde de oppmuntringens gave, sier han.Den eldre, mentoren, har erfaring og kompetanse, den yngre, adepten, har appetitt og kreativitet, mener han.- Kreativitet og evne til fornyelse er noe jeg tror mentorordningen bidrar til. Mentoren kan være med på å oppdage det enestående hos den unge. Samtidig kan den yngre utløse det enestående hos den eldre, sier han.Som et eksempel på at alder egentlig ikke betyr så mye, forteller Kvarme om domkantor Terje Kvam (70) som avslutter sine 32 år i Domkirken 2. juledag. Fremdeles er han opptatt av å fornye gamle tradisjoner, skriver selv ny musikk og tar i bruk nytt som andre har skrevet.På spørsmål om det står noe i Bibelen om lengden på et yrkesforløp, eller om arbeidslivets gleder og forbannelser, viser Kvarme til visdomsbøkene i Bibelen og det de sier om gledene i livet og om forgjengeligheten i det vi ofte driver med.- I Salmenes bok står det at menneskets levetid er 70 år, men om det har mye kraft, er det 80, sier han.- Hvorfor blir ikke unge prester?Oslo er ifølge biskopen tilgodesett med mange som ønsker å bli prester.- I andre bispedømmer er det kritisk, og rekruttering er noe det jobbes med hele tiden. Vi trenger flere utdannede prester, men en del ordinerte prester er i annet arbeid, det å få dem tilbake hadde betydd mye. Et viktig rekrutteringsmiddel er glade prester som smitter andre. Vi må bidra til at prestene får være glade og frimodige i det arbeidet de gjør. I Borg bispedømme utviklet vi arbeidsveiledning for alle prestene. Det økte trivselen. Veiledning og mulighet for å få vikar, er viktig, sier han.I Oslo opplever ikke Kvarme at det er mange prester som slutter tidlig i tjenesten, men behovet for flere prester og bedre rekruttering er påtrengende i hele landet. – Presteyrket kan ha et element av slitasje. Det er mye kvelds- og helgearbeid. Tre-fire begravelser i uken kan være tøft. Oppbakkingen i systemet kan være for dårlig. Men gudstjenesten klokka 11 på søndager tror jeg er slitesterk og stabil, i hvert fall her i Oslo. Noen snakker om tomme kirker, men se hvordan kirken fylles på de andre ukedagene. Prestetjenesten involverer hele livet. Det er krevende, men også utrolig givende og fasinerende. Å sortere i disse tingene, kan skje i mentorvirksomheten, sier han.I en hektisk tidMørket senker seg utenfor vinduene på biskopens kontor i Oslo bispegård. Det nærmer seg advent og jul.- Jeg gleder meg til utdelingen av Nobel-prisen til Malala Yosafzai og Kailash Satyarthi med den oppmerksomheten det får på barnas situasjon. Det er en god opptakt til julefeiringen og fellesskapet mellom oss mennesker. Kjøpepress og forbruksmentalitet tar noe av oppmerksomheten bort fra et grunnleggende fellesskap mellom mennesker. Et fellesskap som bryter grensene mellom voksne og barn, men også bryter med skillelinjer i samfunnet vårt. Jesusbarnet, Josef og Maria, noen jødiske hyrder og tre arabiske vise menn. Det er bildet på det grensesprengende fellesskapet når vi kommer til jul, sier Ole Christian Kvarme.