Blir med til TINE i Oslo

I 10 år har det versert rykter om at meieriet i skogkanten på Slomarka i Sør-Odal skulle legges ned. I løpet av et års tid skjer det. Fra å kjøre til jobben på 6 minutter, vil Ruth Berg og Synnøve Wetal bruke vel en time hver vei til og fra TINE på Kalbakken i Oslo. Muligheten for annet arbeid i Sør-Odal anser de som liten.Les også:Ønsker å beholde flest mulig- Viktig å behandle alle godtOpptatt av fordeleneDe to damene pakker melk, yoghurt og andre meierivarer etter lister fra butikkene. Med hodetelefoner lytter de til en elektronisk stemme som forteller hva som står på listen og hvor på lageret varene står. Jobben foregår på et stort kjølelager, der temperaturen er mellom 0 og 4 grader året rundt- I Oslo skal vi jobbe i en helt ny avdeling, men gjøre det samme som her. Jobben blir likevel lettere. Der skal vi kjøre truck, men plukke varer som nå. Roboter kommer til å løfte de tyngste varene, slike som melk, sier Berg.- Men det er litt mer trim i den jobben vi har i dag, så vi kommer nok til å savne å gå, tror Wetal.Ønsket kveldsvakterDet går både busser og tog fra Sør-Odal til Oslo, men ingen ruter passer med å være i Oslo på jobb klokka 6 om morgenen. De to seniorene ønsker å jobbe kveldsskiftet fra klokka 14 til 21.30.- Vi har bedt om å få jobbe 80 prosent stilling som nå, og å jobbe om kvelden, slik at vi kan kjøre sammen. Det første året har vi fått innvilget kjøregodtgjørelse på 4.500 kroner per måned. Og kanskje vi må kjøre litt tidlig, slik at vi får brukt det fine treningsrommet i Oslo, sier Ruth Berg og ler. Men hun er skuffet over at TINE har fjernet et tidligere gode med en ekstra ferieuke fra fylte 58 år.- Da vi var på jobbintervju, fikk vi en opplevelse av at ingenting var umulig. Alle var positive til å legge til rette for oss, sier Synnøve Wetal.Opptjening av pensjonPå det nye lageret i Oslo blir det 80 personer på hvert skift og noen og tjue nasjonaliteter i alt. Dit kommer Berg med 17 ½ års meierierfaring og Wetal med 19 år. Men Ruth Berg har i motsetning til kollegaen sin ikke vært i lønnet arbeid hele livet.- Det er fint for meg, for da må Ruth pendle lenger for å få bedre pensjonsopptjening, og slik kan vi dessuten slutte samtidig. Jeg har som mål å jobbe til jeg blir 62 år og Ruth til hun blir 65 år, sier Synnøve Wetal. Begge har til nå fått litt informasjon om pensjon og om hva som lønner seg, men de skal få mer.