Boksamarbeid om drosjesvindelen

Drosjen kjører seniorpolitikk.no gjennom Oslo sentrum til Grønland, der vi betaler og får kvittering.- Her stemmer alt, både kjøretid og moms er med, sier journalist Einar Haakaas (55) etter å ha sett på kvitteringen. Han forklarer at det kan være lurt å sjekke om start- og sluttidspunktet for turen og antall kjørte kilometer, stemmer. Sammen med journalistkollega Kjetil Sæter (35) har han skrevet boka ”Svindel uten grenser – En reise i svart drosjeøkonomi”. Pengestrømmen førte dem sammenEinar Haakaas skrev om konfliktene i Oslo Taxi i Aftenposten i 2004 og 2005, men allerede på 1990-tallet hadde han fått tips om at noe ikke stemte i drosjenæringen. Etter hvert begynte han å ordne navn og opplysninger systematisk i et arkiv. – En viktig kilde var ligningsprotokollene, der jeg så etter om sjåførene hadde fått straffeskatt, sier Haakaas, som har vekslet mellom ulike avdelinger i Aftenposten, som innenriks og økonomi, i en årrekke. Kjetil Sæter Sæter hadde skrevet mye om gjengkriminaliteten i Oslo mens han også jobbet i Aftenposten, nå er han journalist i Finansavisen. En dag førte taxi-svindelen og gjengkriminaliteten dem sammen, ved at begge var opptatt av pengestrømmer fra Norge til Pakistan. En ung senior og en godt voksen junior var på samme spor. Nytte av hverandres erfaring- Vi har hatt en veldig god dialog, sier Kjetil.- Ja, vi har vel snakket sammen på telefon hver dag de siste tre årene, svarer Einar.- Einar har mer trygghet enn meg i det han gjør. Han samler og putter i skuff. Han visste hvordan han ville ha det. Fullt trøkk hele veien. Jeg jobbet på desk og var ferdig med sakene når jeg var ferdig for dagen. Jeg er blitt en bedre journalist takket være samarbeidet med Einar, sier Kjetil.- Jeg har vært heldig og jobbet sammen med folk som er yngre enn meg hele livet. Kjetil var veldig interessert og slapp ikke taket, sier Einar. Drosjesvindelen i OsloDette er historien om den mest systematiske svindelen av velferds-Norge som er avdekket, står det på baksiden av boka. Den norske velferdsstaten ble bedratt for hundrevis av millioner. Politikere, politi og kontrollmyndigheter sviktet, leser vi videre.- Mange som kommer hit til annerledeslandet Norge har ingen erfaring fra hjemlandet med å betale skatt. Det kan være begynnelsen på slutten av velferdssamfunnet om det får fortsette, sier Einar Haakaas. Forfatterne har sett eksempler på sjåfører som står nesten på bar bakke når de blir sykmeldt eller vil gå av med pensjon, fordi de har oppgitt så lav inntekt i selvangivelsen.- Norske politikere har sviktet totalt i hvordan en skal forholde seg til nye grupper. Hvis du ikke betaler skatt, blir du ikke integrert i samfunnet, sier Kjetil Sæter. I alt var 2.500 drosjeeiere og drosjesjåfører involvert i skattesvindelen, tre av fire var norsk-pakistanere, og noen var større skurker enn andre. Minst 570 personer ble i tillegg avslørt som trygdesvindlere. Den norske regnskapsføreren Henry Amundsen ble dømt av Høyesterett til åtte års fengsel for skattesvik og brudd på regnskapsloven. Reiste til Pakistan og SpaniaHaakaas og Sæter har jaktet på drosjesvindlere i Pakistan, og sett hvordan svarte inntekter er blitt omgjort til flotte eiendommer. Samtidig forteller de historien om innvandringen fra Pakistan til Norge, om det å komme fra et land der nesten ingen betaler skatt, til å komme til et land der nesten alle betaler skatt.Et av palassene journalistene fant i hovedstaden Islamabad benyttes av norske myndigheter ved besøk i Pakistan, men bygningen kan knyttes til en av Oslos største drosjesvindlere, en mann som skal ha kjørt inn 25,2 millioner kroner svart.Av andre store beløp det var snakk om drosjesvindelsaken vises i boka blant annet gjennom et eksempel fra 1990-tallet, der Norsk Transportarbeiderforbund regnet ut at det manglet drosjeturer for 660 millioner kroner i Oslo. Skatteetaten gjorde etterpå det samme regnestykket og kom fram til 670 millioner kroner.Men Haakaas har også sett på hvordan etniske nordmenn kjører pirattaxi i Spania og slik ødelegger livsgrunnlaget for spanske sjåfører. Entusiasme ved å være toEinar Haakaas mener det ga ekstra entusiasme å være to som kunne jobbe sammen om boka.- Problemet er vel at vi kan være litt like, men vi var sta og ga oss ikke i de rundt åtte månedene vi brukte på boka, sier han og legger til: – Folk som driver med gravejournalistikk er litt sta.- ”Å sjekke i hjel en sak”, er honnørord i dette arbeidet, sier Kjetil Sæter.- Det er morsomt å jobbe sammen med en ungdom som er så tent. Litt forskjell fra mine jevnaldrende som ofte går rundt og forteller de samme gamle historiene om igjen og om igjen, sier senioren. Og junioren minner om at det var svindelsaken som førte dem sammen, det var ikke redaksjonen som ønsket at en ung og en eldre skulle ta saken.