Bør være en menneskerett å få arbeide

Lundblad jobber i et privateid foretak for hjemmetjenester med rundt 40 ansatte. Da hun nylig skulle fylle ut en medarbeiderundersøkelse, var et av spørsmålene: Hvordan vil arbeidssituasjonen din se ut om fem år?Barbro Lundblad følte at hun måtte spørre arbeidsgiveren Anna & Pirjo Hemtjänst, som drives av et par middelaldrende kvinner, som selv en gang hadde startet som kommunalt ansatte i hjemmetjenesten. Svaret hun fikk lød slik: – Vi har selv våre egne mødre ansatt i foretaket, selv om de har passert pensjonsalderen. Så det er klart at vi også ønsker å beholde deg i jobben. Men hvis du blir dement, må vi si deg opp.Stor fleksibilitetLundblad har sin egen bil, som hun bruker i tjenesten, og hun får kjøregodtgjørelse for reisene mellom kundene. Hun kjører 4 mil hver morgen og kveld for å rekke rundt til alle. De fleste av kundene er eldre menn som bor alene i sine egne hjem, men synes det er vanskelig å takle alt alene, og som dermed – etter nøye vurdering – er blitt godkjent for en offentlig støttet hjemmetjeneste.Arbeidstiden er mellom klokka 7 og 16, men fordi transporten mellom kundene ikke regnes som arbeidstid, blir arbeidsdagen på rundt 6 timer betalt tid. Fordi hun jobber hver fjerde helg, har hun av og til fri på hverdager.- Det har sine fordeler når jeg har ting å gjøre på andres ordinære arbeidstid. Ellers har jeg ingen problemer med å endre arbeidstiden, for eksempel når noen av kundene trenger ekstra hjelp, som følge til for eksempel sykehus eller gjøre ærender i byen, sier Barbro Lundblad.Selv om den bevilgede hjmmetjenestetiden er begrenset, setter Barbro sin ære i at de hun har ansvaret for skal komme seg ut, og ikke bare bli sittende hjemme. – Å komme ut i frisk luft er svært viktig for trivselen. Gamle som ikke våger seg ut, mister gnisten, sier hun.Holder seg i formÅ skifte jobb fra lærer til omsorgsassistent ga et kraftig lønnskutt. I overkant av 7.000 kroner per måned. Men i barnehagen var holdningen at man bør pensjonere seg ved fylte 65 år. Ja, noen av hennes kolleger sluttet ennå tidligere. Barbro Lundblad trivdes i arbeidet med barna i barnehagen. Det ga henne glede og stimulans, selv om hun kunne se at kommunen de siste årene hadde økt antall barn i gruppene, og dermed gjort det vanskeligere å forholde seg til barn som trengte litt mer oppmerksomhet.- Jeg ville gå under om jeg ble sittende hjemme, sier hun, og smiler plutselig som en tenåring.Barbro ble enke for ti år siden, og sønnene hennes har for lengst flyttet til andre steder, og stiftet egne familier. I tillegg til jobben betyr turer i naturen mye for hennes velvære. Men noen jogging i snø og regnvær blir det ikke lenger, hjemme har hun i stedet en tredemølle, som hun bruker flittig.Skuffet over politikerneEn viktig del av arbeidet er å sikre at kundene kommer seg inn i drosjer når de skal til dagtilbudene de benytter i kommunen. Isolasjon må forhindres.- Dagene går fort, og jeg som selv er opp i årene, legger merke til at mange av dem jeg har med å gjøre, stimuleres av å få besøk av noen som har erfart mye av det samme som dem. Som å ha gått på skolen på lørdager, som har hørt de samme radioprogrammene på lørdagskveldene og som har danset til de samme orkestrene i ungdommen, sier hun.Lundblad mener det bør være en menneskerett å fortsette å arbeide så lenge en vil og kan. Samtidig som det bør være mulig å gå ut av arbeidslivet tidlig, dersom en ikke har mer energi. I den siste valgkampen gikk hun rundt i valgbodene til de politiske partiene og luftet denne tanken. Hun ville vite om de var enige med henne, men svarene hun fikk var veldig skuffende, sier hun.