Bytter spaltelampe med fotoapparat

Da vi møtes, har Rosenlund lukket døra til legekontoret og tatt farvel med en lang liste pasienter. Et 25 år langt kapittel i karrieren er over.- Jeg hadde en far og en bror som var leger, så ble det bare sånn for meg også. Men jeg har alltid hatt lengsler og drømmer om å gjøre noe annet. Jeg vil så mange ting og jeg kan jo begynne nå. Det er ingenting som stopper meg. Jeg kan sette meg mål og oppnå resultater, og jeg trenger ikke prestere over for noen andre. Jeg er gjeldfri, sier hun og ler. Drømmen er å fotografere og skrive bøker om mennesker. I hendene holder Ellen Frances Rosenlund den første boka. Portretter av 22 eldre over 90 år, ei bok hun har gitt ut på eget forlag, Rosenlund Books.Lang tid som eldreSom øyelege med stramt tidsskjema hadde hun alltid lyst til å snakke mer med pasientene. Som fotograf og forfatter har hun besøkt hver av de portretterte hjemme, hatt med diktafon og fotografert. ”Vi har ledd mye. Humor har vært et fremtredende trekk i våre samtaler. Noen ganger har vi grått sammen. Det har kommet fram sterke historier som berører.” skriver hun i forordet.”Om det er greit å være 94 år?” spør en mann i boka og svarer selv: ”Ja, det er i hvert fall ingen ulempe”.  Han starter dagen med å gå på kafé. Ikke én dag uten.Rosenlund selv kommer syklende til Litteraturhuset. Hun er minst 30 år yngre enn de eldre hun snakket med til boka, og sånn sett et godt bilde på hvor lang tid vi har som eldre i Norge i dag.- Klarer meg med mindre- Jeg begynte å tenke på bok i 2010, da jeg satt på et fotokurs og plutselig fikk ideen om å lage bok om 90-åringer. Noen av dem døde dessverre før boka kom ut, men mange synes det er morsomt å lese om de andre eldre i boka, ikke først og fremst om seg selv, sier hun.Ellen Frances Rosenlund tar ut alderspensjon fra folketrygden. Hun sier hun har spart litt og at dersom økonomi hadde vært veldig viktig, så hadde hun ikke avsluttet praksisen.- Jeg klarer meg med mindre penger. Vi i vår generasjon har vært vant til å klare oss med mindre. Det er dessuten gratis å gå på tur i skog og mark og på foredrag på Litteraturhuset, sier hun. Det er friheten til å kunne skrive og fotografere flere dager i strekk uten avbrudd, som frister mest.