Tidlig Alzheimer

Datter snakker for sin syke mor

Sykepleieren som mistet jobben ved Henie Onstad Bo- og rehabilitering i Bærum i februar, og ble stående uten noen form for inntekt, får nå sykepenger. Fire måneder etter oppsigelsen fikk kvinnen diagnosen Alzheimer.- Dette har vært en tid med fortvilelse og mange telefoner, sier datteren Liv Hannisdahl Cordes.

Av admin_senior, 14. oktober 2008

I intervjuet med tittelen – Hvorfor jobber ikke mormor? på www.seniorpolitikk.no fortalte Liv Hannisdahl Cordes (35) om hva som skjedde da moren, en sykepleier på 60 år, mistet jobben. Nå har datteren på vegne av sin mor, og sammen med to tillitsvalgte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF,) møtt arbeidsgiver og en juridisk rådgiver fra Bærum kommune.- Møtet førte til at vi fikk klarhet i hvorfor sykepengene til mamma stoppet opp i sommer. Det skjedde blant annet fordi Lønnsenheten i Bærum kommune ved en feiltakelse sendte en sykmelding videre til NAV Hillevåg og Hinna trygd. Mamma bodde i det området for fem år siden, sier Hannisdahl Cordes.Arbeidsgivers ansvar?Hun fikk også vite litt mer om hva som skjedde rundt morens oppsigelse.- Arbeidsgiver hadde fått et godt inntrykk av mamma da hun var på intervju for fast jobb som sykepleier ved Henie Onstad Bo- og rehabilitering. Men inntrykket skal ifølge tjenesteleder ha blitt endret etter at hun kontaktet de referansene mamma hadde oppgitt. Mamma skal deretter i stedet ha blitt tilbudt et halvt års vikariat og skrevet under den midlertidige arbeidsavtalen, sier datteren.Liv Hannisdahl Cordes er glad for at moren får etterbetalt sykepenger og igjen har noe å leve av, men hun er fortsatt kritisk til hvordan arbeidsgiver og Bærum kommune håndterer saken. Hun er også kritisk til morens tidligere arbeidsgiver, et sykehjem i Oslo, som hun mener også burde ha forstått at noe var galt fatt med moren.- Hvordan behandler samfunnet personer som er syke på denne måten? Ingen snakket med mamma om det som gikk galt, de snakket bare sammen om henne. Om at hun ikke fant fram i gangene på sykehjemmet, ikke kom på møter, ikke fungerte når hun skulle gi rapport og gjorde feil når hun skulle legge medisiner. Flere opplevde de samme tingene, men ingen tok dette opp med mamma eller forsøkte å hjelpe henne, sier Hannisdahl Cordes.Fagforbundets ansvar?- I ettertid ser jeg at jeg burde krevd hjelp fra mammas fagforening NSF mye tidligere. Mamma har vært medlem i NSF i over 35 år, men hvor var forbundet da hun ble oppsagt? Det står i NSFs vedtekter at de også gir juridisk rådgivning, men hvorfor er den så vanskelig å få? Jeg skulle også ha alliert meg med flere for ikke å stå så alene med dette. Nå har jeg varslet saken til Bærum kommune ved varslingssekretariatet. Det er forresten nytt  i kommunen at dette er mulig. Arbeidstilsynet i Akersehus er orientert om saken. Det er interessant for dem hvordan en stor kommune som Bærum, fungerer. Hvis jeg skal rose noen, så må det være Hukommelsesklinikken ved Bærum sykehus, som bidro til at NAV kom raskere på banen, sier hun.Sikrer morens økonomiDen Alzheimer-rammede sykepleieren tok i fjor et halvt års fri etter at hun hadde sluttet hos forrige arbeidsgiver, sykehjemmet i Oslo. – Mye tyder på at mamma kan ha vært syk i denne tiden. I forbindelse med søknad om uføretrygd har jeg derfor tatt med dette halvåret. Jeg har også kontaktet Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og jeg vil undersøke hvilke forsikrings- og pensjonsordninger hun har hatt hos sine tidligere arbeidsgivere. Mamma, som bor alene, var i ferd med å falle mellom to stoler og bli sosialklient, sier Liv Hannisdahl Cordes. Hun har hatt svangerskapspermisjon dette året, men kjenner seg sliten nå.Ifølge Per Kristian Haugen ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og demens er det mellom 1.200 og 1.500 personer under 70 år som får stilt en av de tre mest vanlige demensdiagnosene hvert år. Han mener tallet kan være dobbelt så høyt, fordi mange ikke får stilt en diagnose.