
Trond Tørstad i Vivens og Terje Strøm i Ny Analyse. (Foto Tora Herud)
I dag presenterte de to samfunnsøkonomene rapporten «Seniorer og arbeidsmarkedet: Vurderinger av ulike sluttpakker», som er utarbeidet på oppdrag for Senter for seniorpolitikk.- Arbeidsmarkedet nå er svært dårlig i norsk forstand, 4,7 prosent er uten jobb, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), mens antall registrerte arbeidsledige hos Nav på 3,1 prosent, er lavere. Sluttpakker kan være en årsak til forskjellen, en annen er pensjonering. Men ledigheten var oppe i 6 prosent på 1990-tallet, og grunnen til at det går bedre nå, er at mange virksomheter går godt på grunn av lav kronekurs, sier Terje Strøm. Han sikter til bransjer som skog, aluminium og sjømat, og en stabil offentlig sektor med blant annet helse og omsorg, som holder arbeidslivet oppe.- En annen grunn er lav lønnsvekst, og at folk med høyere utdanning nok har lettere for å forhandle seg fram til gode ordninger og å finne seg ny jobb, sier han. Strøm mener dessuten at Norge har hatt stor glede av arbeidsinnvandringen i ti-året fra 2004.- Det nye nå er store grupper asylsøkere, men som i større grad vil trenge utdanning og omskolering.Flere seniorer mister jobbenUnder finanskrisen i 2008-2010 var det særlig unge som mistet jobben, nå er det seniorene i langt større grad enn de unge. Siden starten av 2014 og fram til i dag har veksten i arbeidsledigheten for personer over 60 år, økt med rundt 30 prosent. Veksten i arbeidsledigheten blant unge i den samme perioden, er på cirka 5 prosent. Til sammenligning var veksten i arbeidsledigheten blant seniorer under finanskrisen på 5,3 prosent, mot en vekst i aldersgruppen fra 25-29 år på hele 92 prosent. Fra april 2015 til april 2016 økte antall registrerte arbeidsledige personer over 60 år økt med 915 personer. Dette tilsvarer en vekst i arbeidsledigheten for denne gruppen med 20 prosent. Tilsvarende tall for personer i aldersgruppen 25-29 år er kun 3 prosent. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at det er spesielt menn i seniorgruppen som er blitt påvirket av krisen. Fra 1. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 så har antallet arbeidsledige menn i alderen 55-74 år doblet seg, fra 4.000 til 8.000 personer.- Årsaken til endringen er nok at det særlig var bygg og anlegg med mange unge som hadde en nedgang under finanskrisen. Nå er det oljerelatert næring som har mange seniorer ansatt, og at det er blitt mer lønnsomt å holde ut i jobb til fylte 62 år. Nå er det dessuten mer bruk av sluttpakker enn tidligere, sier Terje Strøm.- Samfunnet taper på tidlig avgangMen hvis vi tror at det snur på arbeidsmarkedet i løpet av et par år, mener Strøm det bør gå et faresignal dersom mange lokkes ut for tidlig.Ifølge rapporten er verditapet for landet stort dersom store grupper går ut av arbeidslivet for godt. Hvis personer i alderen 58-62 år reduserer sin arbeidsdeltakelse tilsvarende som under bankkrisen på 1980- og 1990-tallet, vil dette tilsvare hele 50.000 tapte årsverk. En slik reduksjon i årsverk kan gi et «worst case scenario» med et verditap for samfunnet på 27 milliarder kroner. I et mer moderat scenario som ikke er like ille som bankkrisen, vil det være cirka 30.000 tapte årsverk ved redusert yrkesdeltagelse for 58-62-åringer.Eksempler på ulike sluttpakker:1. Tidligpensjonsordning på 58 år. Lønn 1,0 million kroner. Lang yrkeskarriere. Arbeidstakeren kan kompensere for 9 års lønnstap ved å jobbe i tre år ved siden av pensjonen. Bedriften sparer utgifter tilsvarende omtrent tre årslønner, men får ni årsverk mindre til disposisjon. Bedriften og arbeidstaker sier fra seg AFP-rettighet på 1,3 millioner Jeg opplevde aldri noe press, det føles viktig2. Tidligpensjonsordning fra 62 år. Lønn 750.000 kroner. Middels lang yrkeskarriere. Arbeidstaker kan kompensere for 5 år i arbeid ved å velge sluttpakke og arbeide i et og et halvt år i en ny stilling. Bedriften sparer utgifter tilsvarende halvannen årslønn, men får fem årsverk mindre til disposisjon.3. Sluttpakke fra 58 år med 2 års etterlønn fra 58 år. Kort yrkeskarriere. Kommer ikke tilbake til arbeidslivet. Arbeidstaker taper drøyt fire årslønner fram til 67 år. Bedriften tar en ekstrakostnad ved å tilby sluttpakke, men unngår enn eventuell tvist som bedriften kan få ved en eventuell oppsigelse.4. Sluttpakke fra 58 år med 6 måneders etterlønn. Lønn 400.000 kroner. Kort yrkeskarriere. Kommer bare delvis tilbake til arbeidslivet. Arbeidstaker kommer bare delvis tilbake i arbeidslivet og taper samlet fem årslønner ved å velge sluttpakke framfor å stå i arbeid til 67 år. Bedriften tar en ekstrakostnad ved å tilby sluttpakke, men unngår enn eventuell tvist som bedriften kan få ved en eventuell oppsigelse – Tenk deg om- Det første eksemplet er veldig positivt. Dersom en arbeidstaker på 58 år finner seg ny jobb vil han eller hun bare behøve å jobbe 3 av de 9 årene fram til fylte 67 år for å få i gjennomsnitt samme inntekt per år som tidligere. Men virksomheten mister en kompetent medarbeider. Det tredje eksemplet er motsatt, denne arbeidstakeren mister både lønn og pensjonsopptjening, dersom vedkommende ikke kommer seg inn i nytt arbeid, sier Trond Tørstad.Noen steder vil tilbudet om sluttpakke kreve at arbeidstakeren tar ut tidligpensjon og AFP.- Slik lokkes eldre arbeidstakere til å gå. Det er dessuten slik at det er mer å hente med en sluttpakke, enn å risikere å bli oppsagt. Petroleumsselskaper kan trekke av mestepartene av utgiftene sine til sluttpakker. Petroleumssektoren har gunstige skattefradrag, sier han.