Det vokste fram en diskusjon om avtalen etter hvert

I servicekonsernet Bravida er arbeidsgiverne fornøyd med at selskapet meldte seg ut av IA-avtalen for en håndfull år siden. Men hovedtillitsvalgt Geir Gjestad sier at de organiserte arbeidstakerne i bedriften godt kunne tenke seg at deres arbeidsplass var omfattet av IA-avtalen.

I den nordiske butikkjeden Plantasjens norske virksomhet er tilfredsheten med IA-avtalen påtakelig, både blant ansatte og ledere. Plantasjens butikker har vært med i IA-fellesskapet siden 2015. Men det finnes også her kritiske røster til visse sider av hvordan avtalens bestemmelser om et inkluderende arbeidsliv blir praktisert.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har varslet at IA-avtalen må forandres hvis avtaleverket skal fortsette etter at den nåværende fireårsperioden utløper ved det kommende årsskiftet. Nedgangen i sykefraværet har stagnert, er en av begrunnelsene.

Yrkesaktiviteten økte allerede i flere år før pensjonsreformen

Skeptikeren

Bjørn-Erik Saga er en av veteranene i ledelsen i Bravida, som er en av de store aktørene innen installasjon og vedlikehold av rør og ventilasjon her i landet. Han har ansvaret for HR-arbeidet i selskapsledelsen og har fulgt debatten om IA-avtalen i en årrekke.

– En diskusjon om IA-avtalen vokste fram etter hvert. Vi var jo opptatt av sykefraværet i bedriften og vi var med i IA-avtalen for en del år siden, men så overtok Siemens Installasjon for drøye ti år siden. Og Siemens-miljøet hadde faktisk et lavere sykefravær selv om Siemens ikke var en IA-bedrift. Vi drøftet forholdet til IA-avtalen med de ansattes representanter. Vi var ikke enige, men bedriften valgte å melde seg ut av IA-avtalen i 2011. Det var pragmatiske årsaker. Vi fikk ikke fulgt opp alle deler av IA-avtaleverket, sier Saga.

«God bedring»

– Og hvordan gikk det med sykefraværet?

– Fram til vi startet et sykefraværsprosjekt i 2011 lå sykefraværet rundt 7,5 prosent. I de påfølgende årene gikk sykefraværet ned hvert år, til vi nådde 5,4 prosent i 2014. Så gikk det litt opp igjen i 2015 og 2016, men det viser først og fremst at man må ha fokus på sykefraværet absolutt hele tiden, sier Saga.

– I 2017 startet vi et nytt sykefraværsprosjekt som vi kaller «God Bedring». Målet er å få sykefraværet ned under 5 prosent innen utgangen av 2018. De siste 12 månedene har vi vært nede på 5,8 prosent, sier Saga.Han tilføyer:

– Det er ingen tvil om at arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for å ha et lavt sykefravær, og at det lønner seg å ha en god dialog med de ansatte om årsakene til sykefraværet. Det har vi i Bravida, helt uavhengig av avtaleverket ellers.

Bravida-direktøren har en klar analyse:

– Slik jeg ser det, ble IA-avtalen konstruert for å demme opp for en tøffere sykefraværsordning i arbeidslivet.

– Er du egentlig tilhenger av strammere regler for sykelønnsordningen?

– Ja, det er i hvert fall ingen tvil om at jeg gjerne skulle sett at både politikerne og arbeidslivsaktørene var modige nok til å ta debatten om sykelønnsordningen. Sykefraværet ligger høyere hos oss enn i resten av verden. Det er feigt å styre bort fra en slik debatt fordi LO og andre arbeidstakerorganisasjoner nærmest har lagt ned et veto, sier Saga.

Tillitsmannen

Hovedtillitsvalgt Geir Gjestad i El og IT Forbundet Industri og Energis fagforening i Bravida har en annen holdning til IA-avtalen enn arbeidsgiveren.

– IA-avtalen ga ikke det forventede resultatet som Bravida hadde håpet hva angår sykefraværet, og derfor ble Bravida utmeldt. Vi tillitsvalgte har ment at vi må være med på dette viktige fellesprosjektet i norsk arbeidsliv, sier Gjestad.

– Sykefraværet den gang var relativt høyt fordi Bravida ikke fulgte opp det kontinuerlige arbeidet. Arbeidsgivere som mener IA ikke fungerer, er de som ikke følger opp dette arbeidet på en seriøs og aktiv måte. IA og alle de gode eksemplene i Idèbanken kan absolutt være med på å bidra til dette.

Vi tillitsvalgte har alltid visst at noe av nøkkelen her er å snakke med sine ansatte. Det har vi begynt med etter at Bravida forlot IA-avtalen. Fraværet har faktisk gått ned fordi vi nå aktivt følger opp dette arbeidet i bedriften, slik IA legger opp til. Én av grunnene til nedgangen skyldes at vi har gått i dialog med dem som blir syke, og at vi faktisk har begynt å følge intensjonen i IA, sier Gjestad.

– Tror du at mange arbeidsgivere sier nei til IA-avtalen fordi de frykter at den vil koste virksomhetene penger?

– Det tror jeg at vi absolutt kan svare ja på, sier Gjestad.

Plantasjen

Driftssjef Jørgen Haukås i Plantasjens norske virksomhet jobber med organisasjonen og driften av den store kjeden med plantevarehus. Han forteller at Plantasjen meldte seg inn i IA-avtalen i 2015. Han er mer positiv til IA-avtalen enn for eksempel ledergruppen i Bravida.

– Og sykefraværet?

– Vi så en tendens til at vi fikk flere langtidssyke i årene før vi meldte oss inn i IA-avtalen. Siden den gang har vi fått en mer positiv utvikling. Årsaken til at sykefraværet har gått betydelig ned, er ikke minst at vi sentralt har jobbet adskillig med å støtte opp om lokale ledere som trenger støtte når de står overfor ansatte med sykefravær. Vi gjør linjelederne gode, kan du si. I vår bransje kommer du et godt stykke videre ved hjelp av praktiske og gode virkemidler. Stikkord kan være skulderstøtte etc., sier Haukås.

– Er det kritiske sider ved IA-avtalen, synes du?

– Vi har hatt gode erfaringer, men ser også at du må gå en balansegang, for eksempel mellom hensynet til dem som trenger en tilrettelagt arbeidsplass og helt friske medarbeidere som vi også må ta hensyn til.

– Men erfaringene er positive?

– Ja, jeg vil si det. Vi var for eksempel spente på hvordan de økte mulighetene til å bruke egenmeldinger for ansatte ville slå på fraværet. Men vi har faktisk sett at korttidsfraværet har gått ned de siste par årene. Og la meg også nevne at kontakten med blant annet kompetansen i Nav har vært positiv, sier Haukås.

Tillitsvalgt

Margareth Lau er tillitsvalgt for de ansatte i Plantasjens store butikk i Bærum. Hun er positiv til IA-avtalen, ikke minst fordi den bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og gir arbeidstakerne en form for frihet under ansvar.

– IA-avtalen bidrar til at det blir en bedre dialog mellom ansatte, ikke minst dem som sliter med helseproblemer, og ledelsen. Det er bra, sier Lau. Men hun er også på vakt overfor utviklingen når det gjelder arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Blant de tillitsvalgte innen fagforeningene knyttet til Handel og Kontor ønsker man seg ikke at svake grupper med arbeidstakere blir utnyttet som en slags billig arbeidskraft og blir utplassert i bedrifter gjennom IA-avtalen.