Gerontologi

Dilemmaer og alternativer

- Antall personer over 60 år i industrialiserte land vil øke med 50 prosent fram til 2050. I utviklingsland vil antallet mer enn tredobles, sa Serguei Zelenev, FNs sjef for sosial integrering, da han åpnet verdenskongressen for gerontologi og geriatri i P

Av Tora Herud, 7. juli 2009

Serguei Zelenev. (Foto TH)

Serguei Zelenev. (Foto TH)

Verden står over for en rekke utfordringer når det gjelder det økende antallet eldre i årene som kommer. Antall personer over 60 år i industrialiserte land er i dag 265 millioner og vil øke til 416 millioner. Utviklingslandene har 473 millioner personer over 60 år og tallet vil øke til 1,6 milliarder i 2050. Antallet eldre over 80 år vil øke til 395 millioner, ifølge Zelenev.”Jeg var i Paris 2009!”Køen av mennesker foran museene i Louvre i Paris er minst 500 meter lang. Butikkene på Champs Élysees er nesten tomme, enda det er salg over alt. I Palais des Congrés et stykke bak Triumfbuen er 6.000 fagfolk og andre interesserte samlet til internasjonal kongress for å diskutere gerontologi og geriatri. Under åpningsseremonien loves vi at dette skal bli kongressen vi aldri glemmer og at vi kommer til å si: ”I was in Paris 2009!” Interessen for dette fagfeltet er økende, og antall deltakere har doblet seg siden kongressen i 1993.International Association of Gerontology and Geriatrics (IAGG) er en forening for aldersforskere og andre som er interessert i aldersforskning og eldreomsorg. Hovedarbeidsområdene er:Biologisk aldringMedisin og geriatriPsykologi og atferdsvitenskapSosial forskning, politikk og praksis, herunder arbeid og pensjonering.Geriatri og gerontologiMen hva er egentlig forskjellen på gerontologi og geriatri? Medisinere vil si at gerontologi er læren om den friske aldringen og at geriatri er læren om eldres sykdommer, ifølge NOVA-forsker Per-Erik Solem. Selv gir han gir en sosialvitenskapelig definisjon av gerontologien og kaller den læren om eldre og aldring. Herunder kommer:Biologisk aldringGeriatriSosial gerontologiDet kan være greit med en forklaring, for kongressen er satt sammen av hundrevis av temaer som gjelder godt voksne og eldre voksne mennesker over hele verden.Aldringen og levealderenPer-Erik Solem har deltatt på alle IAGGs kongresser siden den første i 1954. Er det noe i år som han ikke har hørt før?- Det var nytt for meg at aldringen og levealderen styres av ulike mekanismer. Aldring styres ikke av gener, og levealderen styres indirekte av gener. Hvis du har gode gener lever du lenger, sier han, og forklarer videre at aldringen derimot, styres av en rekke ulike mekanismer. Noen av dem er at:Organismens evne til å reparere feil reduseres med årene.Den tilgjengelige energien for organismen blir mindre og mindre etter som årene går.Det livsnødvendige oksygenet skader også kroppen gjennom biproduktene som kalles frie radikaler.- Antioksidanter i for eksempel frukt og grønnsaker motvirker de skadelige frie radikalene, men vi kan ikke spise oss til et evig liv med vitaminer og sunn kost, sier Per-Erik Solem, og minner om skøyteløperen Hjallis utsagn om at ingen noen gang vil kunne gå femhundremeteren på 0 minutter.Norge er representert i IAGG gjennom Norsk Selskap for Aldersforskning.Stor bredde i temaerPå egen hånd i dette mylderet hører vi en britisk forsker som har lurt på hvorfor alle kvinner i 70-80-årsalderen får den samme frisyren hos frisøren. Hun mener til og med at frisyren er et tegn på aldersdiskriminering. En fransk institusjon for eldre viser film om hvordan de eldste setter pris på å få danse og ha kroppskontakt med andre. En ung, sterk mann svinger rundt med en eldre, lett kvinne i armene, før han setter henne forsiktig tilbake i rullestolen.Mer kjent for oss blir problematikken når en studie fra Storbritannia og Tyskland tar opp lærermangelen i årene som kommer. Hvorfor pensjonerer lærere seg så tidlig, og hva må til for å få dem til å fortsette? Andre tyske forskere er opptatt av å reversere den tidlige pensjoneringen i Tyskland. Ekstra lav var pensjoneringsalderen i det tidligere Øst-Tyskland. Nå sliter landet med svært høy arbeidsledighet, men likevel ønsker tyske myndigheter at de som har jobb forlenger arbeidslivet. De ønsker seg en pensjonsalder på 67 år, slik som i Norge.