diskriminering det handler om

I Norge er aldersdiskriminering forbudt i arbeidslivet. Forbudet gjelder blant annet utlysning av stillinger, ansettelser, oppsigelser og lønns- og arbeidsvilkår.  Fra 2007 til 2012 hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) 529 saker som gjaldt diskriminering på grunn av alder. Til sammenligning har Storbritannia 3-5 ganger så mange slike saker som Norge. Om det skyldes at Norge er kommet lenger enn Storbritannia eller om Norge ikke gjør nok, synes Ørstavik det er vanskelig å spekulere i.I dag innleder Sunniva Ørstavik på Statens seniorråds konferanse Aldersdiskriminering 2013.Les også: Ny lov mot aldersdiskriminering i Sverige56-åring fikk medholdIvar Romundstad (56) er en av dem som kontaktet LDO i fjor.  Nylig fikk han ifølge Fri Fagbevegelse medhold i at han ble diskriminert for sin alder, da Hurum kommune unnlot å ta ham i betraktning til en lederstilling. I brevet til Hurum kommune skriver LDO at kommunen handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1, som forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder, da den ikke innkalte Romundstad til intervju for stillingen. Ombudet mener at han var like godt – eller bedre kvalifisert til stillingen som flere av de fem som ble innkalt.- Saken er et klassisk eksempel, der vi klarer å bevise at det er en årsak til diskrimineringen. For å skape større bevissthet om slik aldersdiskriminering, jobber vi med tillitsvalgte i fagforeningene. Vi tilbyr kurs og driver systematisk opplæring, sier Ørstavik.Mangel på organisert hjelp?De som kontakter LDO for å få hjelp, er bare toppen av isfjellet, mener hun.- Men det gjelder alle områdene vi jobber på, ikke bare alder. Mange vet ikke om at vi fins, eller de unnlater å ta kontakt med oss. Jeg og LDO er kanskje ikke flinke nok til å markere oss. De som har høyere utdanning tar oftere kontakt enn de med lavere utdanning, sier hun.Noen av gruppene LDO jobber for, har sterke organisasjoner, andre har det ikke.- Mangel på organisert hjelp kan nok være en viktig årsak til at mange ikke kontakter oss på spørsmål om alder. De fleste som kontakter oss for aldersdiskriminering er i alderen 45 til 66 år, og noen også etter fylte 67 år. 75 prosent av sakene handler om rekruttering og ansettelser, lønn og omplasseringer. Ved nedbemanning er det et sosialt press om at de eldste må gå først, det vil s dem over 55 år, sier hun.- Mye skam og skyldI august i fjor skrev seniorpolitikk.no at 11.556 personer over 50 år i gjennomsnitt var registrert ledige. I tillegg kommer de som av ulike årsaker ikke melder seg ledige, fordi de har sluttpakker eller andre ordninger. Eller det er 62-åringer som heller tar ut alderspensjonen fra Folketrygden.- LDO kan ikke skaffe dem jobb, men vi har en pådriverrolle og kan påvirke rekrutteringsfirmaene og myndighetene. Det er mye skam og skyld forbundet med det å stå utenfor arbeidslivet, ikke være ønsket. Samfunnet har hatt mye av oppmerksomheten rettet mot inkluderende arbeidsliv, om å beholde seniorene i arbeidslivet. Men jeg tror vi i større grad må sette lyskasteren på praksisen i forhold til alder. Mulighetene for å bytte jobb i høy alder er dårligere enn mange tror, og vi har i for liten grad snakket om at dette ofte kan skyldes diskriminering, sier Sunniva Ørstavik.Diskrimineringens kjerneHun tror mange tenker at det er greit at folk blir eldre og slutter å jobbe, og at begrepet seniorpolitikk kan gi feil assosiasjoner, at mange tenker at det handler om tilrettelegging, ekstra ferie og slikt.- Min viktigste jobb er å jobbe med diskrimineringens kjerne. Sørge for at ikke kjennetegn ved en representant for en gruppe, brukes som kjennetegn for hele gruppen. Dersom en mann på 67 år kjører bilen sin i feil retning på motorveien, betyr det ikke at alle 67-åringer gjør det samme. Alle 61-åringer kan ikke puttes i samme boks, like lite som alle norskpakistanere kan det. Når mannen på 40 år får lov til å vise seg fram på et jobbintervju, så må også den som er eldre få den samme muligheten, når kvalifikasjonene ellers er like gode, sier Sunniva Ørstavik.