Doktorgraden er min jordomseiling

Et par uker etter at hun fylte 60 år, kastet hun loss uten annen finansiell støtte enn egen arv. I dag er hun halvveis i studiene om akupunktur ved postoperativ kvalme og smerte hos barn. Ikke en dag har hun angret på hvordan hun har forvaltet arven sin, selv om hun etter to avslag fortsatt håper på en eller annen form for økonomisk støtte.- Du vil være over 63 før du er ferdig, tror du de to avslagene du har fått handler om alder?- Selv om det ikke er lov å aldersdiskriminere søkere til vitenskapelige stillinger, regner jeg med at det likevel kan skje. Før var doktorgraden kronen på verket etter en lang karriere, nå er den nærmest blitt starten på den. Jeg vet likevel ikke om de to avslagene jeg har fått handler om alder, eller om at jeg ikke har valgt det rette satsningsområdet. Det er veldig mange kvalifiserte søkere, og konkurransen er knivskarp. – Tre år uten lønn! Var det en vanskelig avgjørelse å ta?- Nei, jeg var ikke i tvil om at jeg måtte gripe sjansen da den dukket opp, det var ikke et alternativ å klamre meg til en trygg jobb som anestesisykepleier. Tidligere trodde også jeg at jeg var for gammel til å begynne på en doktorgrad. Så jeg hadde vel ikke en gang tenkt tanken, hvis jeg ikke hadde blitt oppfordret av Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø. Prosjektlederen av det studiet jeg nettopp hadde skrevet om i masteroppgaven min, er tilknyttet det. Der kunne de tilby meg et spennende forskningsmiljø, en fantastisk god veileder og et kontor. Selv om de ikke kunne tilby finansiell støtte, var det en så fristende oppfordring, at jeg ikke trengte lang tid til å avgjøre at jeg ville bruke arven min for å få det til. Med erfaring som ballast- Hva slags reaksjoner får du på at du begynte med doktorgraden som 60-åring?- De fleste synes det er fantastisk, men legger som regel til «Hva skal du egentlig med den?» Selvfølgelig er det lov å spørre, men for meg er selve veien og målet viktigere enn hva jeg skal gjøre etterpå. Jeg lever her og nå og nyter disse spennende årene i fulle drag. Utfordringen og friheten dette prosjektet gir meg er viktig, for jeg sturer hvis alt går på rutine. Selv om jeg jobber mye mer nå enn jeg ville gjort i jobben jeg har hatt som anestesisykepleier de siste 20 årene, er det en herlig følelse å brenne for det jeg gjør og ikke minst å få være sin egen sjef. Jeg kan ofte bli så ivrig at jeg sitter oppe hele natten og skriver. Det er nesten så jeg gruer meg til å bli ferdig, for jeg tror ingen jobb kan være så tilfredsstillende som dette. Ikke bare fordi den utfordrer meg, men også fordi jeg vet jeg bidrar med nyttig forskning. – Gjør alderen det tyngre å lære og huske det du leser?- Jeg må nok kanskje lese mer enn jeg gjorde som yngre, men til gjengjeld er det verdifullt å ha erfaringer fra et langt yrkesliv i det medisinske fagmiljøet som ballast. Det gir meg et bredt perspektiv, noe som er en fordel de yngre ikke kan dra nytte av. Nå har jeg nettopp tatt et kurs i statistikk på universitetet, og jeg tenkte ikke et øyeblikk på at jeg kunne vært moren til de fleste der. Alderen plager meg overhodet ikke. Tvert imot! For nå er jeg gammel nok til å tørre å spørre om ting jeg ikke forstår, jeg er ikke så redd for å dumme meg ut som da jeg var yngre. Men er det aldersdiskriminering?Avdelingssjef Bjørn Trygve Berg i Forskerforbundet opplyser at alderssammensetningen blant det vitenskapelige personalet ved universitetene og høyskolene har endret seg vesentlig siden 2001, statistikken viser at 34.000 forskere/undervisere er over 60 år. Det vil skape en større aldersavgang i tiden framover, og sett i sammenheng med økt studenttilstrømming og ambisjoner om å trappe opp forskningsinnsatsen, vil dette gjøre arbeidet med rekruttering til en av de viktigste oppgavene for institusjonene fremover.- Gjennomsnittsalderen de siste 20 årene ved disputas er 36,4 år, noe som vurderes for høyt. Finnes det tall på hvor stor andel av søkere over 50 år som blir avvist i forhold til yngre søkere? – Ved utlysning av vitenskapelige stillinger skal den best kvalifiserte tilsettes, det er ikke anledning til å ta hensyn til alder i denne sammenhengen. Vi får likevel fra tid til annen saker knyttet til at søkere over 50 år til stipendiatstillinger opplever seg diskriminert på grunn av alder. Det er likevel vanskelig for oss å konstatere at det eksplisitt er alder som har vært avgjørende for forbigåelse i slike saker. Det er også mulig diskriminering av eldre motvirkes ved at man vektlegger publikasjoner, og eldre arbeidstakere har normalt sett flere publikasjoner å vise til enn yngre. Slik sett er spørsmålet om det er de yngre som faller igjennom aldersmessig ved dette kriteriet. Ved søknad og tilsetting til andre vitenskapelige stillinger enn stipendiatstillinger der alder blir et tema, er vår erfaring at arbeidsgiver moderer og justerer vurderingen der vi kommer inn i bildet, sier Bjørn Trygve Berg.