Dør til nye karrieremuligheter?

En plattform for «business to business»-kommunikasjon, bygging av bedriftsprofil, relasjonsbygging og rekruttering. Slik presenteres LinkedIn av en leverandør av kurs i bruk av LinkedIn.Jeg valgte imidlertid å kjøre et personlig selvstudium – og startet ­med litt forsiktig rekognosering. Siden LinkedIn ikke har vært noe hett tema i den nærmeste kretsen – og omegn, for den del – tenkte jeg: Hvem av «mine» er egentlig på LinkedIn? Om noen?Jeg legger ut fra start; på: www.linkedin.comBegrenset med åpen informasjonSå lenge en selv ikke er innlogget med egen profil, er det noe begrenset hva en kan plukke av informasjon. Det gjelder enten en søker på venner og bekjente, tidligere og nåværende kolleger, en og annen fra et fordums kursopplegg – eller noen en bare plutselig kommer på. LinkedIn sier det rett ut: For å få hele profilen, logg på deg selv! I første omgang får jeg følgelig bare svar på om «mine» er inne eller ute, hvor mange forbindelser de har – samt noe personinformasjon på begrenset nivå.Hvor er folka «mine»?Hvem av «mine» er så på LinkedIn? Utbyttet er magert. Av en indre sirkel på åtte «kulturelle» 60+-venninner, var bare to registrert på LinkedIn; professoren og forfatteren.Jeg utvider søket. Tar stikkprøver blant tidligere journalistkolleger. Jo da; flere er inne. Noen med en hel haug av forbindelser.På en nåværende arbeidsplass, en utpreget kunnskapsorganisasjon, fant jeg også flere, deriblant toppsjefen, med hele 85 forbindelser. En mer fersk kollega, og dertil en racer på sosiale medier, var selvsagt inne, med 73 forbindelser, og med særdeles fyldig informasjon om seg selv, inkludert oversikt over egne publikasjoner.Under det noe tilfeldige streiftoget på søk etter «mine», er tendensen klar: «Mine folk» er – i hovedsak – ikke på LinkedIn. Er det alderen som tynger? Så visst ikke. For jeg snakker ikke bare om «mine» på 60+. Heller ikke «mine» unge artister på vei opp og fram, eller unge voksne med «ordentlige» jobber, er der. Enkelte, ja, men påfallende mange er det ikke.Jeg logger meg innpå…Det er ingen fasit for hva en må eller ikke må legge ut av opplysninger om seg selv. Snarere er det x antall nivåer som en selv kan takke ja eller nei til.Gjør det enkelt, tenker jeg, idet jeg starter med å legge ut informasjon som jeg blir bedt om. Jeg får stadig råd om å legge ut mer. Klikk her: Få råd! Jeg lar det modnes over noen dager. Hvor mye ønsker jeg å legge ut, egentlig?I løpet av to-tre dager er profilen fullført, sånn noenlunde. Jeg har lagt inn det nyeste av arbeidspraksis, det vesentligste av utdanning, et utvalg av «ferdigheter», mens jeg har latt persondata, oppsummering og egne publikasjoner få hvile i fred, i egne gjemmer, utenfor LinkedIns rekkevidde.Jeg inviterer i første omgang kun tre utvalgte til å bli forbundet til meg. Alle tre responderte kjapt og effektivt.Bare tre…?Nettstedet LinkedIn framstår raust i forhold til omfanget av personer jeg får tilgang til, og som jeg kan invitere inn, for å øke antallet forbindelser. Og jeg innser selvsagt at omfanget av potensielle forbindelser øker i takt med tallet på egne forbindelser.Neste dag sitter jeg stadig med mine tre (3) fattige forbindelser. Riktignok med dertilhørende x antall potensielle forbindelser, i den grad jeg har mage til å spørre fremmede om de vil bli forbundet med meg. Det har jeg ikke. Så det gjør jeg ikke. Noe heller ikke nettstedet oppfordrer meg til å gjøre. Tvert imot. LinkedIn anbefaler meg å ikke invitere noen til å bli min forbindelse, om jeg ikke kjenner vedkommende personlig fra tidligere.Til fattig trøst for meg og mine fattige tre forbindelser, får jeg samtidig opplyst: Profilen din ble sett av én person de siste 90 dagene. Hvilket utlagt maks kan bety: I løpet av de siste døgnene. Jeg får samtidig grei og nådeløs beskjed. Du har dukket opp i søkeresultater 0 (null) ganger de siste 90 dagene.Jeg utvider biotopenEn nyorientering er åpenbart på sin plass. Den som vil på LinkedIn, vil vel dit av en grunn? Nemlig å utvide og forsterke sitt profesjonelle nettverk. Da nytter det ikke å knøle eller å være timid, beskjeden og sky. Jeg trapper opp – og involverer fire nye utvalgte blant «mine egne», som jeg alt gjennom min tidlige rekognosering hadde sett at var medlemmer av Lenkegjengen på LinkedIn. Jeg velger to nåværende kolleger – og to kolleger fra langt tilbake, deriblant en tidligere sjef. Klikker – og inviterer dem inn som forbindelser i mitt – ennå akk så ferske – nettverk på LinkedIn.Før en halvtime var gått, hadde én av de samme fire åpenbart bekreftet med et OK. Meldingen på e-post fra LinkedIn lød i alle fall: «Gratulerer: Du og NN er nå forbindelser!». Samtidig som det framgikk at denne samme NN hadde hele 116 forbindelser. Med denne siste, var mitt tall på forbindelser oppe i fire! Kort tid etterpå, kom neste gratulasjon. Fem forbindelser, kom ikke her!Flere kjente dukker oppDet er ikke bare «storebror» som ser meg de nærmeste dagene. Også LinkedIn holder et øye med meg. Åpenbart via forhåndsinnlagte IT-prosedyrer. På e-post får jeg melding signert LinkedIn til Astri: Her har du noen tips om hvordan du kan få mer ut av den nye LinkedIn-kontoen din.Jeg kunne klikke inn på tekster som guidet meg til «Se personer du kanskje kjenner» eller «Knytt kontakt med minst 50 personer». Alt dreier seg om å finne «tidligere kollegaer og klassekamerater som kan hjelpe deg med å åpne dører til nye karrieremuligheter».Jeg så gjorde – og fikk opp en rekke navn; med jobbtitler, hvilket område av Norge de soknet til – og på hvilket nivå de befant seg i forhold til meg, på LinkedIn vel å merke. Men hvor godt kjenner jeg dem?Det strøymet på med navn. Noen kjente, mange halvkjente, flere helt ukjente. Navn uten nivåangivelse burde være folk jeg kjenner direkte. Men hvordan kan LinkedIn vite at jeg kjenner sønnen til en venninne? At jeg kjenner en av mine tidligere spansklærere? Eller en tidligere leieboer? På meg virket dette litt hm… ugreit?Navn med tallet 2 ved seg, antydet at jeg hadde én felles forbindelse med vedkommende. Og jo, jeg kjente igjen en rekke navn fra en bransje som en av mine tre startkontakter er nært knyttet til. Jeg er også på hils, eller vagt på hils, med enkelte av dem.Men derfra til å invitere meg inn på deres nettverk? Nei, det sitter ennå langt inne. Jeg får assosiasjoner til yngre bekjente som – helt uten skam – spør om å få være facebook-venner med folk de bare så vidt har hilst på. Jeg tenker; hva er det med dem?Jeg, LinkedIn & bystyretEt bystyremedlem dukker opp på nivå tre. Med andre ord: Av de fem jeg til nå har som forbindelser, er det minst én som kjenner minst én som har det samme bystyremedlemmet som forbindelse. I amerikanske TV-serier lover man glatt at det bare er å ta «a phonecall». Jeg har nok mine tvil om jeg bare kan ta en telefon til mitt bystyremedlem og si at jeg kjenner noen som kjenner noen som (tilsynelatende) kjenner deg…På samme nivå tre dukker det opp en ung kvinne med tittel arkivarferskis og zombieentusiast. Hvem av «mine» kjenner noen som kjenner henne, mon tro?Bygg opp profilen din!Jeg får kontinuerlig gode råd på e-posten fra LinkedIn: Legg til arbeidserfaring, utdanning og ferdigheter. Det er tolv ganger mer sannsynlig at du mottar tilbud om jobb og andre muligheter om du har lagt ut en komplett arbeidserfaring.Ifølge nettsiden har jeg nå vært ganske flink: Jeg får oppgitt at jeg har fullført profilen min med nitti prosent.Jeg trykker (igjen) på lenken til «Slik forbedrer du profilen din». Jeg får opp en «to do»-list.Alt jeg allerede har utført, er markert med gjennomstrekning. Det som gjenstår, og som er blitt avmerket med en gul merketusj (på liksom), er følgende: Legg til publikasjonene dine. Under angis det tips: List opp artikler, bøker og akademiske tekster du har forfattet.Hopper over småpratenJeg velger å foreløpig hoppe over dette. Mitt høyeste akademiske nivå er en masteroppgave på BI, om enn med toppkarakter, «Småprat på jobben». Men blir det ikke litt pretensiøst å komme trekkende med dette når andre vasser i artikler publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrift! Jeg svarer «nei».LinkedIn kvitterer med et foreløpig siste råd om å dele min LinkedIn-profil på Facebook. Om jeg aksepterer dette, kan jeg legge ut denne teksten på LinkedIn: Jeg har akkurat oppdatert den profesjonelle profilen min på LinkedIn. Knytt kontakt med meg og se profilen min: Astrid Vannebo. Typisk noe en bør gruble litt over, tenker ferskingen på 60+. Jeg velger et foreløpig feigt nei. Nå vil jeg først lene meg tilbake og se hvordan «mine» fem formerer seg, og hvem – om noen – som måtte finne meg!Og der – rett før deadline – plinger det sannelig inn en ny melding på e-posten: YY ønsker å bli tilknyttet deg på LinkedIn. YY? Hvem er det? Navnet gir ingen umiddelbar gjenklang. Men så ser jeg arbeidsstedet hans, og ting faller på plass. YY viser seg å være et intervjuobjekt fra flere år tilbake. Jeg aksepterer. Klart YY og undertegnede skal være forbindelser!Her går det unna…!Kort om LinkedInDet verdensomspennende digitale nettverket LinkedIn teller, etter rundt ti års virksomhet, over 175 millioner medlemmer i over to hundre land. Brukere er dem som er lagt inn med egen profil og passord, og som når som helst kan logge seg inn for å se nærmere på kandidater på jobbsøk, profilere seg overfor mulige arbeids- og oppdragsgivere – eller for generell nettverksbygging. Og da først og fremst på den profesjonelle arena. LinkedIn hevder selv å få to nye medlemmer i sekundet.