En måte å utvikle ny kunnskap på

Doktorprogrammet Anne Inga Hilsen har gått på: Enterprise Development and Work Life Research (EDWOR), var et nasjonalt PhD program i aksjonsforskning under programmet Verdiskaping 2010 i Norsk forskningsråd, og som er forankret ved NTNU. Målet for EDWOR var å understøtte og fremme regional utvikling, å bidra til å integrere verdiskapningsmodulene gjennom lærende fellesskap og å styrke nasjonal og internasjonal satsning på aksjonsforskning i samarbeid med relevante partnere.Kraftaket“Sats på en senior” var også slagordet til Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet, populært kalt Kraftaket. Det ble iverksatt av regjeringen i 2001 og hadde som mål å styrke eldre arbeidstakeres muligheter i arbeidslivet. Senter for seniorpolitikk (SSP) sto for koordineringen av arbeidet.Som en del av Krafttaket ble det igangsatt et begrenset antall nasjonale utviklingsprosjekter innenfor stat, kommune og privat sektor, i samarbeid med FoU-institusjoner med kompetanse på aksjonsforskning og organisasjonsutvikling (seniorpolitikk).- I Norge er aksjonsforskning en forskningstilnærming med historie tilbake til demokratiseringen av arbeidslivet. Det er en forskningstilnærming som bygger på praksis og refleksjon over praksis. Det er en måte å utvikle ny kunnskap på, der forskeren og feltet lærer sammen, slik det ble gjort i Kraftaket, sier Anne Inga Hilsen, PhD og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).I forbindelse med Kraftaket arbeidet hun sammen med Trude Steinum, også AFI-forsker, blant annet med den tidligere Trygdeetaten i Oslo.- Vi visste ikke hva Trygdeetaten ønsket eller trengte, men vi kunne mye om å organisere prosesser som hjelper virksomheter til å finne og utvikle løsninger selv. Arbeidet foregikk lokalt og gjennom nettverkssamlinger over en prosjektperiode på tre år, sier hun. I tillegg til Oslo var hun også på trygdekontorer i Buskerud og Nord Trøndelag.God praksis- Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi diskuterte framdrift og handlingsplaner lokalt under veis, samtidig som representanter for de ulike prosjektene møttes flere ganger i året for erfaringsutveksling, rapportering og faglig påfyll. I tillegg tok vi opp viktige temaer og la nye planer, sier Hilsen.Oppmerksomheten i prosjektene var rettet mot god praksis i virksomhetene.- Det handler om å ta vare på ansatte, bruke seniorer på en god måte og ha oppmerksomheten rettet mot at seniorer er en ressurs. Det nytter ikke å sitte på hver sin haug uten å dele på den kompetansen en har, sier hun og viser til aktuelle spørsmål:Hva kan eldre, erfarne arbeidstakere som de yngre ikke kan?Hva er det de unge nyansatte kan, som de eldre ikke er så gode på?Hva slags systemer har virksomhetene for erfaringsutveksling og opplæring? Unngå fokus på ”80-90-100” I mange kommuner er begrepet seniorpolitikk ensbetydende med å betale folk for å jobbe mindre, slik som 100 prosent lønn for 80 prosent stilling.- Spørsmålene over motvirker at oppmerksomheten rettes mot ”80-90-100”, som er å betale folk for at de er blitt gamle. Det kan oppfattes som stakkarsliggjøring. Hvis vi mener at en arbeidstaker, ung eller eldre, trenger mer ro, så lager vi et tiltak som legger til rette for det,  sier Anne Inga Hilsen.Hun mener at Kraftaket og prosjekter som det i Trygdeetaten førte til mindre stakkarsliggjøring og økt kunnskap om hvordan seniorenes kompetanse kan utnyttes bedre.- Eldre arbeidstakere vil høre at noen forteller dem at de er ønsket. Jeg avslutter avhandlingen min med å spørre om noe sitter igjen etter prosjektet? Svaret på spørsmålet er at deltakerne i prosjektet endret syn på seniorene, og nå er det mange av dem som arbeider i NAV-systemet, sier hun.Den utviklingsbaserte forskningens fordeler- De erfaringene vi fikk fra Trygdeetaten ville vi aldri fått til med intervjuundersøkelser. De ansatte skulle lære selv, men jeg lærte sammen med dem. Og det er det jeg lærte, som jeg har skrevet doktorgradsarbeidet mitt på. Alternativet ville ha vært å se på seniorer fra utsiden. Med en slik metode lærer forskeren, men ikke deltakerne. Endret praksis er en del av forskningsprosessen. Å få lov til å jobbe med det en kan og har lyst til så lenge en selv vil, det er den beste seniorpolitikken, sier Anne Inga Hilsen.Hun gleder seg over oppmerksomheten fra partene i arbeidslivet som var til stedet ved prøveforelesningen og disputasen.- Det ble en fin mulighet til å diskutere avhandlingen min grundig med noen som har lest den, sier hun. Tema for forelesningen var: “On the relationship between action research as a methodological approach and conventional social science methodology. Overlap, integration, contradictions and similarities. Discuss specifically criteria for judging the quality and soundness of inferences”.