Aldring i Kina

En rekke pensjonsreformer i Kina de siste tiårene

Reformene har riktignok ført til at langt flere kinesiske innbyggere nå er dekket av en eller annen pensjonsordning enn tidligere, slik doktorgradsstipendiat Hedda Flatø ved Universitetet i Oslo forteller.

Av Ulf Peter Hellstrøm, 4. mai 2016

Ung Kina-kjenner: Hedda Flatø tror at dagens unge kinesere står overfor store utfordringer med å håndtere eldrebølgen som kommer i Kina. (Foto Ulf Peter Hellstrøm)

Ung Kina-kjenner: Hedda Flatø tror at dagens unge kinesere står overfor store utfordringer med å håndtere eldrebølgen som kommer i Kina. (Foto Ulf Peter Hellstrøm)

52 prosent av kineserne er dekket av ulike pensjonsordninger, viser en spørreundersøkelse blant kinesere i 2014. Flatø viser til en studie som ble gjennomført av Fafo i samarbeid med blant annet et forskningsmiljø i Beijing, en professor ved Harvard-universitetet i USA og Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.Økningen har vært formidabel siden årtusenskiftet – og spesielt sterk på landsbygden, der nesten ingen var dekket av pensjonsordninger i de første tiårene etter den kommunistiske maktovertakelsen. Så sent som i 2004 var bare en drøy fjerdedel av kineserne dekket av en eller annen pensjonsordning.Men bekymringen er likevel påtagelig. Et flertall blant de spurte føler seg ikke trygge på pensjonisttilværelsen, viser to studier fra henholdsvis 2009 og 2014. Og andelen av bekymrede kinesere har ikke sunket i løpet av disse fem årene, snarere tvert imot. Stipendiat Flatø sier at Fafos egne undersøkelser i Kina viser at et overveldende flertall mener at pensjonsalderen bør være som nå.