9 spørsmål om seniorpolitikk

Erling Lae

Erling Lae (62), nestleder i Høyre, tidligere byrådsleder i Oslo kommune, på etterlønn i tre måneder.

Av Tora Herud, 6. november 2009

Erling Lae rusler rundt på torget

Erling Lae rusler rundt på torget

1. Er den seniorpolitiske bevisstheten i samfunnet større nå enn for 7-8 år siden, og hva tror du eventuelt er årsaken er til det?- Den er større, og den kommer til å bli mye større. En av årsakene er at 68-generasjonen går inn i pensjonisttilværelsen nå, og de vet å kreve noe, på godt og vondt. De er klar over rettighetene sine og vil forlange og få dem oppfylt. Men jeg håper også at de kan være tydelige på hva de vil gi tilbake. Mange av dem som pensjonerer seg tidlig får for god tid. De er barn av barnets århundre, og vokste opp med ungdomsopprør, var studentopprørere og kjempet gjennom mange bra reformer. Men fordi de er en stor gruppe kan de bli en byrde for generasjonene som består av litt færre og som skal fø på dem. 2. Hvilke fordeler kan en virksomhet ha av god alderssammensetning?- Både god alderssammensetning og god kjønnsbalanse er veldig viktig for enhver arbeidsplass. Folk med lang erfaring er nok ofte bedre personalledere enn yngre med mer mangelfull erfaring. 3. Hva er viktigst for å få en person til å jobbe lenger?- 67-åringen med tungt fysisk arbeid vil kanskje ønske noe lettere. Andre kan ønske lavere tempo. Noen går fra å være stjerne til å være ingenting. Jeg tror det er viktig å beholde omdømme og respekten. Lønn er så knyttet til prestisje. Noen klorer seg fast i lederstillinger de burde ha forlatt, kanskje fordi det å gå kraftig ned i lønn fortsatt kan være ydmykende. 4. Hvilke sterke sider mener du en senior kan ha?- Erfaring og trygghet som følge av det. Ledere bør aldri være redd for å knytte til seg noen som lyser mer enn seg selv, for da blir de selv opplyst. Dersom et arbeidsmiljø er ensidig ungt vil det preges av for sterk konkurranse mellom mange på vei opp. 5. Hva er det viktigste en 55-åring kan gjøre for å få en lang yrkeskarriere?- Han eller hun må ikke brenne seg ut. Det er viktig å se at dette yrkeslivet har en ende. Du må se framover og leve i nuet på samme tid. Du skal jo alltid være 100 prosent der du er. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva du tror du makter når du fyller 62. Er presset stort, bør du ta det opp med lederen din. Som 55-åring tenkte jeg at jeg ville reise og dyrke hobbyer når jeg fylte 62. Nå ser jeg at det ikke haster. Selvbildet er knyttet til jobb og til fellesskapet. Lykke er jo å få brukt seg selv. Jeg er utdannet filolog og har hovedfag i historie. Jeg har hatt mange kast i livet, og det er viktig å våge det du egentlig ikke tør. 6. Hvor lett tror du er for en person over 55 år å få seg ny jobb?- Det er ikke bare lett. Det har jeg sett i familien. Holdningene hos dem som ansetter er ofte preget av vrangforestillinger. Det er ikke så rart, vi har så lenge dyrket ungdom. Jeg kjenner en 55-åring som har gått arbeidsledig i fire år. Det finnes ingen annen forklaring enn alderen. 7. Hvilke råd ville du gi en person som har sendt 50 jobbsøknader uten å få napp?- Slå i bordet. Ikke gi opp. Kanskje skulle han eller hun be om en samtale etter å ha sendt søknaden. Ellers er det viktig å engasjere seg i noe, ikke bare søke jobber. Frivillig arbeid er bra. Gjør noe, for en kan jo bli litt lei seg. 8. Hvor viktig er det å ha forventninger til- og stille krav til seniorer i arbeidslivet?- Det verste du kan gjøre mot et menneske er å ikke stille krav. Skjer det, har arbeidsstedet innmari dårlig ledelse. Det handler om å se alle medarbeiderne. 9. Hva bør en leder gjøre for å beholde sine eldre medarbeidere?- Det er snakk om å sørge for at de eldre medarbeiderne føler seg verdsatt. Lederen har like stort ansvar for alle. Ingen jobb er en førtidspensjon, og derfor må en heller ikke behandle folk som om de er pensjonert. Bruk de eldres erfaring. – Så deilig det var å få spørsmål om eldre uten å snakke om sykehjem, avslutter Erling Lae. (Intervjuet med Lae ble gjort før han reiste til New York på ferie. Der fikk han hjerteinfarkt, men sier til avisa Dagbladet: – Ryktet om min død er betydelig overdrevet).