Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

Europa:

Europas seniorer jobber lenger

Pengene betyr mest for hvor lenge europeiske seniorer fortsetter i arbeidslivet. I realiteten er det innstramningene i pensjons- og velferdsordningene i en rekke land som bidrar til at seniorene holder seg på jobb lenger enn før.

Av Ulf Peter Hellstrøm, 14.09.2017 13:54

Europas seniorer jobber lenger

Det er de sentrale konklusjonene i en fersk studie fra Tyskland om seniorenes plass i arbeidslivet. Forskeren Regina Konle-Seidl i Institute for Employment Research (IAB) i Nürnberg i Tyskland har analysert utviklingen for eldre arbeidstakere i de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Nederland, Østerrike og Norge.
Sammenligningene bekrefter at sysselsettingen for norske seniorer i mange år har ligget på et betydelig høyere nivå enn i andre deler av Europa. Avstanden til vekstlokomotivet Tyskland er imidlertid i ferd med å bli mindre.

Et hovedpoeng for Konle-Seidl er imidlertid å analysere hvilke faktorer som egentlig har betydning for sysselsettingen blant godt voksne arbeidstakere. Hun gjengir en rekke tidligere undersøkelser i de berørte landene.
Den tyske forskeren mener at tiltak for å ruste opp seniorenes kompetanse og dermed plass i arbeidslivet, har mindre virkning på hvor lenge de godt voksne arbeidstakerne står i jobben enn de økonomiske incentivene, eller i realiteten straffetiltakene.

Sparebølge
En rekke land i vår del av verden har de senere år gjennomført pensjonsreformer. De har vært ulike og er kraftig farget av tidligere bestemmelser og tradisjoner i de enkelte land, men de har et felles trekk: Reformene er kommet fordi  de gamle ordningene er blitt for kostbare og uhensiktsmessige når befolkningen blir stadig eldre og levealderen øker.
I Norge har vi ikke minst fått levealdersjusteringene, som slår inn for arbeidstakere både i privat og offentlig sektor. Også i andre land er ordningene blitt tilsvarende skjerpet. I en eller annen form er fellesnevneren den samme: Går du av tidlig, må du belage deg på lavere utbetalinger hvert år fordi pensjonen din må deles på et høyere antall forventede leveår. Ellers blir pensjonssystemene i lengden ikke bærekraftige for land der stadig færre aktive arbeidstakere må jobbe for stadig flere eldre innbyggere.

Må være på jobb
Konle-Seidl viser blant annet til hvordan innstramninger i pensjonsordningene i Tyskland og Østerrike fikk virkninger på sysselsettingen blant seniorer i disse landene.
I Tyskland førte endringer i pensjonsregimet allerede i 1992 til at den reelle pensjonsalderen for mange kvinner økte med tre år. Og en annen side av det samme bildet var at andelen sysselsatte kvinner i pensjonsmoden alder økte betraktelig i årene etter denne tyske pensjonsreformen.

Den samme utviklingen kan sees i Østerrike, påpeker Konle-Seidl: Lovendringer i år 2000 medførte at seniorer holdt fast på sine jobber lengre enn før tiltakene kom. For mannlige arbeidstakere ble pensjonsalderen i realiteten økt med to år i løpet av en overgangsperiode på seks år etter lovendringene, og for kvinner med 3,25 år.
Det førte til at langt færre østerrikske seniorer i de aktuelle årskullene valgte å pensjonere seg like tidlig som før. Omfanget av tidlige pensjoneringer falt med 19 prosent for mannlige arbeidstakere og hele 25 prosent for kvinnelige arbeidstakere. Og sysselsettingen økte med henholdsvis syv og ti prosent for mannlige og kvinnelige seniorer i Østerrike.

Pisk fremfor gulrot
Konle-Seidl forsøker også å sammenligne virkningene av strengere pensjonsordninger med positive tiltak for seniorene i arbeidslivet. Siktemålet er å vurdere hvilke tiltak som treffer best på sysselsettingen. Og hun bruker et eksempel fra Norge for å få frem sitt hovedpoeng, nemlig at gulroten, altså de positive tiltakene (kompetanseprogrammer for godt voksne arbeidstakere, helsetiltak, tilrettelegging for seniorer) for å lokke seniorer til å stå i lenger i jobben, har en mindre effekt enn pisken, altså virkningene på lommeboken av strengere pensjonsregimer for berørte arbeidstakere.
Kan det være at de positive tiltakene for norske seniorer gjennomgående har vist seg mindre treffsikre, spør Konle-Seidl. Hun antyder at tiltakene ofte har vært mest positive for  arbeidsivrige seniorer som uansett har hatt lyst til å stå lenge i jobben, mens tiltakene ikke treffer så godt for seniorer som heller vil avslutte sin yrkeskarriere.

IA-avtalen bommet
Den tyske forskeren trekker her frem erfaringene etter den første enigheten mellom partene i norsk arbeidsliv om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fra 2001. Den viste at de positive tiltakene for å få seniorer til å stå lenger i jobb, bommet litt på å treffe dem som trengte tiltakene mest.
Konle-Seidl viser også til at Oganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tidligere har konkludert med at de positive seniortiltakene i Norge bør bli mer presise ved å splitte opp tiltakene på yrker, sektorer og ulike bransjer i næringlivet.
Seniorer i alderen 55-64 år har vært sysselsatt i en høyere grad i Norge enn i de fire andre landene som er med i undersøkelsen. Andelen seniorer i jobb lå mellom 60 og 70 prosent i Norge fra midten av 1990-tallet til etter 2010.
Den svakt oppadgående kurven ble avbrutt av stagnasjon etter finanskrisen i 2008-009. Men nå har andelen sysselsatte passert 70 prosent. Norge ligger her meget høyt i de fleste internasjonale statistikker over sysselsettingen, også blant seniorene.

Tysk bedring
Mens eldre arbeidstakere fortsatt står i jobb i omtrent samme omfang i norsk arbeidsliv, øker sysselsettingen nå betraktelig for denne gruppen i de andre landene. Det gjelder ikke minst i Tyskland, der andelen sysselsatte mellom 55 og 64 år lenge lå under 40 prosent. Så kom omslaget, og andelen sysselsatte i aldersgruppen i Tyskland ligger nå på rundt 65 prosent.
Seniorenes økende deltakelse i det tyske arbeidsmarkedet er enda et tegn på EUs største økonomi for tiden opplever  det sterkeste jobbmarkedet overhodet siden Tyskland ble gjenforent i 1990.
Også i Nederland, Frankrike og Østerrike øker andelen sysselsatte, men nivået er betydelig lavere enn i Norge.

Eldre holder stand
Den tyske forskeren påpeker at utviklingen for seniorene er bemerkelsesverdig fordi disse eldre arbeidstakerne har holdt seg innenfor jobbmarkedet – og faktisk har økt sysselsettingen – også etter den omfattende finanskrisen i 2008-2009. I EU utviklet finanskrisen seg til en euro-relatert gjeldskrise som ga en ekstra belastning for en rekke land i vår del av verden.
I tidligere tiår med økonomiske nedgangstider, for eksempel etter olje- og børskriser på 70- og 80-tallet, forsvant de eldre arbeidstakerne i større grad ut av hele arbeidsmarkedet. Denne tiden er åpenbart forbi.

Aktive 70-åringer
Eldre seniorer opp til 74 år er i mindre grad med i arbeidslivet fordi mange er i pensjonisttilværelsen. Men også her er forskjellene mellom Norge og de andre landene store. En statistikk fra Eurostat fra 2014 viser at 22,9 posent av seniorene fra 64-74 år fortsatt er jobb i Norge. I Nederland er andelen 11 prosent og i Tyskland så vidt under 10 prosent (9,6 prosent), mens den er helt nede på 4,2 prosent i Frankrike.
Ledighetsstatistikken for godt voksne arbeidstakere gir et mer blandet bilde. Norge ligger klart lavere enn de andre landene med en ledighet blant 55-64-åringer på under 2 prosent målt i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Nedgangen i den tyske ledigheten er også markant fra nær 16 prosent i 1997-1998 til under 5 prosent i 2015.
I de andre EU-landene går imidlertid ledigheten blant seniorer opp etter finanskrisen, viser tallene fra Eurostat.