Nedbemanning

Få bransjer har hatt en så langvarig og vanskelig periode

- Det er vanskelig å se hvor den ene nedbemanningen slutter og den neste starter, sier Thomas Spence (57), leder av Norsk Journalistlag (NJ).

Av Tora Herud, 3. mars 2016

-Det er ikke mange av de eldste igjen i redaksjonene

-Det er ikke mange av de eldste igjen i redaksjonene

Antall medlemmer av NJ er redusert med cirka 1.000 fullt yrkesaktive siden 2008, og var i januar på 6.719.- Få bransjer har hatt en så langvarig og så vanskelig periode. Årsakene er finanskrisen og strukturendringer, der blant annet Facebook, Google og andre tar lesernes tid og annonsekroner. Det er dessuten lett og billig for konkurrenter å etablere nye nettsteder, sier han.Journalister: Den ene går, den andre fortsetterPå et møte i Oslo Journalistlag nylig, der temaet var «Kutt vs kvalitet» foreslo Spence å be myndighetene støtte et gratis årsabonnement til alle mellom 18 og 24 år, slik at de lærer seg forskjellen på uavhengig redigert journalistikk og annen informasjon.- Problemene må i hovedsak løses i det enkelte mediehus. Men også eierne må vise publisistisk ansvar og ikke ta ut urimelig høye utbytter. Journalistene selv bidrar til omstilling gjennom å utvikle faget og lære seg nye verktøy, bruke offentlighetsloven og bli enda flinkere enn før til å presentere og publisere journalistikken. Det stilles større krav enn noen gang, sier Spence.- Ikke lett å være uønsketI disse dager pågår nedbemanning i blant annet Bergens Tidende, VG og Amedia.- Det er det ikke så mange av de eldste igjen, sluttpakkene er nede i 9 måneders lønn og konfliktnivået øker. Det er ulikt hvordan folk takler en beskjed om nedbemanning. Det er dessuten tøft å få vite at du ikke er ønsket. Vi har sett forsøk på å kvitte seg med ansatte langt opp i 50-årene, og som dermed ville mistet retten til AFP og gått glipp av millionbeløp. De har dessuten liten mulighet til å få seg ny jobb i denne bransjen. Det foregår også gruppemessige former for aldersdiskriminering, ved at hele avdelinger legges ned.Kompetanse og ansiennitetFor NJ er hovedprinsippet ansiennitet. Redaksjonene skal dessuten ifølge Journalistavtalen lage kompetanseplaner, som skal revideres årlig.- Det er arbeidsgivers ansvar. Kan de ansatte lære dette nye? Kildekompetanse og erfaring er viktig. Skjønn, vurdering og trynefaktor er ikke objektive faktorer. Derfor står vi hardt på ansienniteten og viker ikke for den. Men de eldre må også gjøre noe selv for å heve kompetansen sin, sier han.Spence husker at de snakket om seniorpolitikk i Aftenposten for ti år siden, men tror ikke det er den som tas fram nå. NJ ser at det er behov for å kutte kostnader.Et beinhardt kjør- Det er et stort tap for en redaksjon å miste erfarne folk, eller når avisene må slutte å dekke enkelte temaer. Noen mister nesten den kollektive hukommelsen. Det er et beinhardt kjør, og mange har følelsen av at de ikke får gjort jobben godt nok, men de jobber og står på likevel, sier Thomas Spence.Han ler av spørsmålet om hvor det kommer nye stillinger for journalister.- De eneste gruppene som vokser i mediebransjen er HR-avdelingene i bedriftene som nedbemanner, og arbeidsrettsadvokatene i NJ som redder arbeidsplasser hver dag, og svarer på spørsmål om pensjon, dagpenger og ansiennitet, sier han.