Fant på sin egen, nye stilling

I 22 år har hun jobbet på Høgskolen i Akershus, senere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De siste 12 årene har hun jobbet på åremål, som dekan i to perioder og som instituttleder på Institutt for atferdsvitenskap fra 2011.- Da åremålet som instituttleder ble lyst ut på nytt i vår, søkte jeg fornyet tillit, men jeg fikk ikke det. Selv om jeg er fast ansatt, forelå det ingen plan for alternativ stilling til meg. Å være 61 år, søke sin «egen jobb» og ikke få den, var en tøff opplevelse, sier Henriksbø.- Jeg elsket jobben minDa avslaget kom, så hun ingen andre muligheter.- Jeg hadde vært leder for 60 personer og elsket jobben min. Jeg hadde ansatt dem. Jeg mistet et miljø. Alt jeg hadde brukt krefter på gjennom en årrekke, var det andre som skulle høste fruktene av. Jobben er en så viktig del av livet, og det å plutselig stå utenfor, ble verre og verre for hver dag jeg følte at jeg ikke var med, sier hun.Det var sommer og hun gikk i fem ukers ferie. Midt ferien fikk hun brev om at hun skulle fratre stillingen 31. juli og at de ville komme tilbake til alternativ stilling snarest mulig over sommeren.Da ferien var over 10. august hadde hun fortsatt ikke hørt noe mer. Hun hadde ingen arbeidsoppgaver og ingen kontorplass, men eposter i høgskolesystemet vitnet om at aktiviteten der gikk som normalt. Først i slutten av august ble Unni Henriksbø innkalt til møte, der hun ble tilbudt en seniorrådgiverstilling i fakultetsadministrasjonen.Fra sorg til oppvåkning- Oppvåkningen for meg skjedde etter at ferien var over og jeg sto der uten arbeidsoppgaver. Det var da jeg begynte å kjenne på sorgen. Jeg tenkte at alle der ute holder på med noe, og ingen savner meg. Det gikk til og med bra der ute uten meg. Det var heller ingen åpenbare stillinger i høgskolesystemet som var ledige og som jeg syntes matchet min kompetanse. Det var da jeg begynte å tenke på om det kunne finnes andre muligheter, sier hun.HiOA har tre studiesteder, i Pilestredet i Oslo og på Kjeller og i Sandvika i Akershus.- Sandvika begynner i bli et temmelig stort studiested med over 600 studenter. Kanskje det er behov for en koordinator, tenkte jeg. En som kan sikre driften i Sandvika, og ikke minst ivareta behovet for videre utvikling. Tanken modnet fram mot møtet jeg var innkalt til, sier hun.- Viktig å sette seg i førersetetPå møtet sa Henriksbø at hun hadde tenkt en del på hvor hun kunne bruke sin brede kompetanse og gjøre nytte for seg i høgskolen.- Jeg vil gjerne gjøre en jobb jeg fortjener lønna for, så jeg foreslo i stedet opprettelsen av en koordinatorstilling. Det syntes mine overordnede var kreativt og interessant. En uke senere var alt i orden og i begynnelsen av september var jeg i gang, sier Unni Henriksbø.Nå har hun lagt det som skjedde bak seg, og ser bare framover.- Det er viktig å sette seg i førersetet i eget liv. Jeg er kjempefornøyd med å ha fått en ny meningsfull og interessant jobb. 61 år gammel går jeg inn i noe ukjent. Jeg har fått ny sjef, nye kolleger, og får lære nye ting og nye fagområder, der jeg får brukt det jeg kan, sier Unni Henriksbø. Hun får høre at det er bruk for henne og hun føler seg verdsatt. Hun er med.Unni Henriksbøs råd:Finn ut hva virksomheten trenger?Hvor og hvordan kan du gjøre nytte for deg?Unngå å innta offerrollen.Du må gjøre noe aktivt for å se mulighetene.Våg å prøve noe nytt.