Statens seniorråd

– Flere eldre er en mulighet, ikke et problem

Det sa leder i Statens seniorråd, Wenche Frogn Sellæg, da hun presenterte redegjørelsen «Flere eldre – flere muligheter» denne uken.

Av Tora Herud, 4. oktober 2017

Wenche Frogn Sellæg og Bent Høie. (Foto Tora Herud)

Wenche Frogn Sellæg og Bent Høie. (Foto Tora Herud)

Redegjørelsen er Statens seniorråds anbefalinger i en rekke saker som gjelder seniorenes situasjon. Slik som å stå lenger i arbeid, om eldre som samfunnsressurs, om aldersdiskriminering og sunn og aktiv aldring.

For å få eldre til å bli lenger i arbeidslivet mener rådet det er nødvendig med disse tiltakene overfor arbeidstakere:

Arbeidsmiljølovens alminnelige aldersgrense bør heves til 75 år.

Lov om offentlige tjenestemenn må følge aldersgrensene i arbeidsmiljøloven.

Dagens rettigheter til sykepenger etter 67 år må følge grensene i arbeidsmiljøloven.

Bedre oppfølging i jobbsituasjonen er nødvendig for å hindre avgang fra arbeidslivet gjennom helserelaterte trygdeytelser.

OECDs handlingsplan for å forhindre ulikheter blant eldre bør brukes aktivt i norsk arbeidsliv. Regjeringen bør vurdere å gi yrkesaktive pårørende med omsorgsansvar for nærstående slektninger tilsvarende støtte og ytelser som man allerede har for barn.

Og som tiltak overfor arbeidsgivere mener rådet det er nødvendig å:

Intensivere arbeidet med kunnskapsbasert informasjon for å påvirke holdninger og atferd når det gjelder eldre i arbeidslivet.

Staten som arbeidsgiver bør gå foran med en strategi for å beholde eldre arbeidstakere og intensivere sitt arbeid for å rekruttere seniorer.

Sluttpakker utelukkende rettet mot eldre arbeidstakere er aldersdiskriminerende.

IA-avtalen må forsterkes med fokus mot omstillingsprosessene.

De tre delmålene må sees i sammenheng for å forebygge og begrense tidlig avgang ved helserelaterte ytelser.

Karriereutvikling og kompetanseheving for seniorer bør omfattes av IA-avtalen.

Kompetanseheving må bli en sentral del av seniorpolitikken i arbeidslivet.

Kompetanseutvikling bør bli en obligatorisk del av utviklingssamtalen.

Langsiktig karriereplanlegging fra begynnelsen av femtiårene, kan bidra til at flere står lenger i arbeid. Regelverket for de ulike pensjonsordninger må harmoniseres for å fjerne hindre for jobbskifte.

– Kompetanseheving er kanskje et av de viktigste tiltakene, og karriereutvikling fra begynnelsen av 50-årene, sa Frogn Sellæg og viste til en skisse Senter for seniorpolitikk (SSP) sendte til Arbeidsdepartementet for noen år tilbake. Hun sa også at det kan være vanskelig for dem over 57-58 år å bytte jobb.

– Vi har forsøkt å basere oss på fakta og forskning i dette arbeidet, sa hun, før hun fortsatte å snakke om pensjonister som bruker mye tid på frivillig arbeid, aldersdiskriminering og holdninger til eldre.

– Lovforbudet mot aldersdiskriminering også utenfor arbeidslivet var viktig at kom. Men politikerne må ta den nye loven på alvor, ikke minst når det gjelder å nominere representanter til stortingsvalg. Det er gledelig at det blir 24 representanter over 60 år i det nye Stortinget, men det er nesten ingen over 67, sa hun.

Redegjørelse overlevert helseministeren

Statens seniorråd sorterer i siste fireårsperiode under helsedepartementet, og rådets sekretariat har tilhold der.

-Flere lever lenger, og det er et resultat av et godt samfunn. Det er ingen bølge som vil trekke seg tilbake, det er en varig endring med flere eldre i forhold til yngre i samfunnet vårt. Det betyr at vi blir flere til å ro båten, sa helseminister Bent Høie og viste til bildet av en båt med fire roere på toppen av en bølge på redegjørelsen han nettopp hadde mottatt

Han roste rådet for å ha jobbet mye og mer framoverlent enn tidligere råd.

Rådet, som oppnevnes av regjeringen, sorterte tidligere under arbeidsdepartementet, men Høie sa han valgte å se konsekvensen av flyttingen som at arbeid er noe som fremmer helse.