Flere kombinerer arbeid og AFP

Nielsen står bak rapporten «Pensjonsuttak før fylte 67 år – Tidligpensjonering og bruk av AFP innen KS’ tariffområde 2002-2015». Som tidligpensjonerte regnes andelen som tar ut utføretrygd, avtalefestet pensjon (AFP) eller går av tidligere på grunn av særaldersgrenser.- Det har vært et voldsomt trykk på det å stå lenger i jobb, og flere kan nok også ha fått mulighet til å ta ut AFP. Det har dessuten vært noen endringer i reglene for uføretrygd, sier han.Forskjell mellom yrkesgrupperNielsen sier det er store forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper og yrkesgrupper.- Det er forskjell på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Leger står lenger i jobb. Men hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere har hatt en økning i hvor lenge de arbeider. Motsatt, har barnehagelærere, sosionomer og barnevernspedagoger redusert arbeidslengden med et år. I 2002 var avgangsalderen for barnehagelærere, skole- og SFO-assistenter i gjennomsnitt 60,1 år, og i 2015 var den 59 år.- Sett inn tiltakene før fylte 62 årForventet pensjoneringsalder har gått litt ned i hele befolkningen i perioden, men ikke i kommunesektoren. Der står menn lenger i jobb.- Det henger sammen med hva de jobber med. Flere har mindre belastende yrker og sitter mer på kontor enn tidligere. I motsetning til kvinner som jobber i yrker med større belastning. Ved 62 år øker pensjoneringen og AFP. Vil vi at folk skal jobbe lenger, må vi sette inn tiltakene før fylte 62 år. De som er eldre i dag har bedre helse i dag enn tidligere og det igjen kan knyttes til høyere utdanning, sier Roy A. Nielsen.