Arbeidsmiljøloven

– Flere må stå, ikke gå

Kan en endring av arbeidsmiljølovens regler om aldersgrenser bidra til målet om økt deltakelse for seniorer i arbeidslivet? Det er spørsmålet styret i SSP la til grunn for sin høringsuttalelse om de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven.

Av Tora Herud, 8. oktober 2014

Kari Østerud

Kari Østerud

Høringssvaret fra Senter for seniorpolitikk (SSP) tar utgangspunkt i senterets gjeldende strategiplan (2012-2015), der det blant annet står at:For samfunnet er det av stor betydning at flere av den voksende aldrende befolkningen deltar lengre i samfunns- og arbeidsliv. Dette vil bidra til økt verdiskapning for landet, og det bidrar til at arbeidslivet beholder verdifull kompetanse og erfaring.For arbeidslivet blir det stadig viktigere å kunne rekruttere, beholde og utvikle kompetanse for å møte fremtidige behov.For det enkelte individ er det avgjørende å kunne velge selv på hvilken måte de vil bidra i samfunnet og til fellesskapet. For de fleste vil et slikt bidrag være knyttet til deltakelse i arbeidslivet.Les hele høringsuttalelse fra Styret i SSP her.Aldergrensenes betydningSSP uttaler seg om delforslaget til endringer i arbeidsmiljølovens regler om aldersgrenser: «Opphør av arbeidsforhold grunnet alder og adgangen til å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser».- Aldersgrenser er en push-faktor som kan være med på å få folk til å slutte fordi de ikke lenger føler seg ønsket. Andre faktorer som kan påvirke tidspunktet for når noen ønsker å pensjonere seg, kan være helse, økonomi, familie, pensjonsordninger og arbeidsmiljø, sier SSPs direktør Kari Østerud.Hva skjer om aldersgrensene høynes eller blir fjernet? Og hva er de beste virkemidlene for å få folk til å fortsette lenger i arbeid?- Enten aldersgrensene blir stående, høynes eller fjernes, vil det mest virkningsfulle være det som skjer på arbeidsplassen. Et godt arbeidsmiljø, godt forhold til leder og kolleger, at en føler seg inkludert og er tatt med i lederens framtidsplaner, blir regnet med, er viktig, fortsetter hun.- Flest vil gå av ved 65,1 år- Norsk seniorpolitisk barometer 2013 viser for alle yrkesaktive at de i gjennomsnitt ønsker å gå av når de er 65,1 år. Av de spurte i samme undersøkelsen som er over 60 år, svarer 53 prosent at de kan tenke seg å jobbe etter fylte 67 år. Men når alle blir spurt, er det kun 34 prosent som ønsker dette. Her er det et uutnyttet potensial for arbeidskraft, sier Østerud.Det er dessuten 49 prosent som svarer nei på spørsmålet om det bør være en øvre aldersgrense for hvor lenge en arbeidstaker skal ha rett til å fortsette i yrkeslivet, mens 25 prosent svarer ja.På New Zealand ble aldergrensene fjernet i 1999. Storbritannia fjernet sine i 2011.- På New Zealand økte yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 65-69 år fra 12 til 35 prosent og myndighetene oppgir fjerning av aldersgrensene som viktigste årsak. Ifølge OECD økte sysselsettingen for eldre, men gikk noe ned for unge. Likevel er det slik at sysselsettingen i OECD-sammenheng er høy for begge gruppene, nesten som i Norge. Dette viser at når et land må, så virker det. I Norge kan vi kanskje forebygge i god tid, før vi blir helt nødt. I Storbritannia kan det foreløpig se ut som om fjerning av aldersgrensene ikke har hatt noen effekt, sier hun.Når det gjelder eldres arbeidsevne viser høringsuttalelsen til NOVA forsker Per Erik Solem. Han skiller mellom arbeidsevne og arbeidsprestasjoner. Arbeidsevnen svekkes med alderen, mens arbeidsprestasjonene er mindre berørt, og motivasjon er en viktig faktor for gode arbeidsprestasjoner.- Noen sier de vet at arbeidstakere presterer mindre med årene, men det er en myte, sier Kari Østerud.