Flere seniorer faller ned i arbeidslivets bunnsjikt

Og blant dem er stadig flere seniorer, mener den engelske professoren Guy Standing.Han mener at denne skyggesiden i det globaliserte arbeidsmarkedet også gjør seg mer gjeldende i de nordiske velferdsstatene, men møter også kritiske spørsmål fra nordiske velferdssjefer og forskere.Sårbare seniorerStanding fastholder i et intervju med seniorpolitikk.no at godt voksne arbeidstakere er en umiskjennelig del av menneskene som har havnet i prekariatet.Det finnes stadig flere seniorer som har mistet jobben og som aldri har håp om å få en fast stilling igjen. De blir tvunget til å jobbe stadig lenger for å få endene til å møtes, mener den engelske akademikeren.Standing advarer i sterke ordelag mot stadig flere løsarbeidere i bunnsjiktet av arbeidsmarkedet.  Du finner dem i kriseland i Europa eller i land med en annen kultur enn arbeidslivet i blant annet Norden. I kjempelandene i Asia eller endog i Japan og Sør-Korea finnes millioner av løsarbeidere.Populistenes målI vår del av verden er prekariatet fullt av frustrerte arbeidssøkere der du ofte finner en rik grobunn for demagoger og populister som Donald Trump og Marie Le Pen, mener professoren.Standing ga selv støtet til mange debatter etter at hans bok «Prekariatet» utkom i 2011. Han treffer seniorpolitikk.no under denne sommerens nordiske konferanse om sosialforsikring i Oslo, der professoren i utviklingsstudier ved universitetet i London har vært en av hovedinnlederne. Konferansen avholdes hvert fjerde år og er et høydepunkt i den løpende og til dels ganske tette forbindelsen mellom arbeids- og velferdsetatene i de fem nordiske landene.-Ser du en risiko for at flere seniorer i 60-årene blir en del av denne underklassen som du kaller for prekariatet?-For meg framstår noen av arbeidssøkerne i generasjonen som nå er i 50- og 60-årene som den første generasjonen i dette prekariatet, faktisk. Det er her du finner dem som for lenge siden falt utenfor de stabile strukturene, med fast jobb som en viktig del. Og du finner seniorer som ligger an til en bra pensjon, men som faktisk må yte støtte til sine barn og barnebarn som har dårlige utsikter til å komme seg ut av bunnsjiktet. Husk at vi er i en økonomisk tid der vi ikke lenger kan regne med at de neste generasjoner får det bedre enn oss, sier Standing.Tror på borgerlønnProfessoren jobbet en mannsalder i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) før han ble professor for drøye 10 år siden. Han kommer selv fra arbeiderbakgrunn og har engasjert seg i nettverket av forskere og aktivister som ivrer for en såkalt borgerlønn «Basic Income Earth Network».Standing har nærmest fått eierskapet til begrepet «Prekariatet», selv om det konstruerte begrepet dukket opp allerede i diskusjonene mellom franske sosiologer på 1980-tallet.Du er et medlem av prekariatet hvis du lever fra hånd til munn i en endeløs tilværelse av midlertidige billigjobber. Av og til må du regne med å få perioder uten jobb og på trygd, hvis du er så heldig at det fortsatt eksisterer trygdesystemer i ditt samfunn.NedverdigendeDu har intet yrke fordi du må ta til takke med det som dukker opp. Du kan være håndverker, bygningsarbeider eller vaske korridorer eller gamle mennesker, alt etter som. Hele tiden må du spørre om hjelp fra andre. Det er nedverdigende å stå med lua i hånden i et helt liv, påpeker Standing.Du trenger ikke ha røtter i den såkalte arbeidsklassen, for prekariatet vokser seg oppover i arbeidsmarkedet – inn i hvitsnippmiljøer og frilansbransjer.Kappløp mot bunnenOg hvorfor er dette bunnsjiktet i arbeidsmarkedet i vekst? Globaliseringen har utløst dette alvorlige sosiale fenomenet, mener Standing. Bedriftene må skaffe seg den billigste og mest effektive arbeidskraften for å overleve. Det går ut over faste ansettelser, gode organisasjonsforhold og rammer for eksempel forholdene for seniorer i arbeidsmarkedet.Standing hevder at de samme trendene for flere midlertidige jobber finnes også i Norden, der velferdsmodellen fortsatt står sterkt. Trendene i retning av et voksende «prekariat» er de samme, gjentar han flere ganger.Kritiske spørsmålAkkurat her får Standing ofte kritiske spørsmål. Det skjedde også under hans norgesbesøket nylig. Jon Hippe i forskningsstiftelsen Fafo benyttet anledningen etter Standings innledning på den nordiske konferansen om sosialforsikring til å stille Standing flere spørsmål, inkludert dette: Hvordan kan det ha seg at Prekariatet er i vekst også i det nordiske arbeidsmarkedet, slik Standing hevder, når andelen av midlertidige jobber i flere nordiske land holder seg ganske stabile? Det gjelder både i Norge og i Sverige, påpekte Hippe.I Norge er andelen temporære jobber fortsatt på et nokså moderat nivå sammenlignet med andre land, nede på 8 prosent eller der omkring. I Sverige er andelen dobbelt så høy, men også der er andelen noenlunde stabil. Danmark ligger et sted midt imellom.Standing fastholder sin hovedtese om at prekariatet er i vekst, også i vår del av verden.  Han viser blant annet til urovekkende trekk ved ungdomsledigheten i en rekke land.Også forskningssjef Lisbet Pedersen ved Det nationale forskningscenter for velfærd i København sa på den nordiske konferansen i Oslo at hun ikke deler Standings konklusjoner om hvordan prekariatet stadig vokser også i Norden.Høyaktuell teseTesen om det såkalte prekariatet fremstår utvilsomt som høyaktuell for mange etter den politiske utviklingen i Europa og til dels USA i de senere år, og særlig etter at flyktningestrømmene til Europa steg dramatisk i 2015.  Standing advarer mot populistene, som finner støtte blant mennesker som ikke har en fast grunn under føttene.Sanding forteller at han daglig får e-poster – også mange fra Skandinavia – fra enkeltmennesker som forteller at de opplever seg som en del av det såkalte prekariatet.- Den politiske utviklingen er skremmende. En del av prekariatet er mennesker som har falt ut av sin plass i den gamle arbeiderklassen. De er sårbare for tiltrekningskraften fra nyfascister og andre, sier Standing.- Og du ser dette på begge sider av Atlanterhavet?- Helt klart. Se på Gyllent Daggry i Hellas, Sannhetspartiet i Finland, Marie La Pen i Frankrike og ikke minst Donald Trump i USA.- Hva slags kjennetegn har medlemmer av prekariatet?- De får ingen faglig identitet fordi de må ta alle mulige jobber. De kan aldri regne med å få en fast jobb et sted. Unge journalister kjenner seg ofte igjen her fordi de vet at de aldri får den form for fast jobb og trygghet som eldre kolleger nøt godt av.Medlemmer av prekariatet får bare penger for sin arbeidsinnsats, sjelden sosiale goder som ferieordninger, romslig pensjon og slikt. Mange ender opp med en gjeld som ikke er bærekraftig. Og de må lære seg å stå der med lua i hånden – og hele tiden be om hjelp, og mer hjelp. Nedverdigende, og frustrerende. Slikt skapes grunnlaget for ekstreme politiske retninger, mener Standing.- Andre har beskrevet prekariatet som en tikkende bombe. Er det riktig, synes du?- Ja! Se på Trump, eller Marie Le Pen. Dette kan skje hvor som helst, sier Standing.- Kanskje på tide med et nytt opplag av den fem år gamle engelske utgaven av din bok «Prekariatet», synes du?- Tredje utgave kommer denne sommeren, sier Standing.